Dune

DRØMMER ER BUDSKAP FRA DYPET.

Planeten min Arrakis er så vakker når solen står lavt.

Bølgende over sanddynene -

kan du se krydder i luften.

I skumringen lander krydderhøsterne.

De fremmedes kappløp mot tiden for å unngå dagens hete.

De plyndrer landet vårt foran øynene på oss.

De har vært grusomme mot folket mitt så lenge jeg har levd.

De fremmede, Harkonnens, kom lenge før jeg ble født.

De ble uforskammet rike på krydderproduksjon.

Rikere enn selve keiseren.

Krigerne våre kunne ikke befri Arrakis fra Harkonnens, -

- men en dag, på keiserens befaling, var de borte.

Hvorfor valgte keiseren å gjøre dette? Og hvem blir våre neste undertrykkere?

DEL EN

ÅR 10191

CALADAN HJEMVERDENEN TIL HUSET ATREIDES

Bra at du er tidlig oppe.

Din far vil ha deg i gallauniform før keiserens sendebud kommer.

Gallauniform?

- Militær? - Seremoniell.

Hvorfor alt dette når det allerede er bestemt?

Formaliteter.

Takk.

Få meg til å gi det til deg.

- Bruk Stemmen. - Jeg har nettopp stått opp, mamma.

- Gi meg vannet. - Glasset hører deg ikke. Kommander meg.

Gi meg vannet!

Nesten.

Nesten?

Det tar år å lære Bene Gesserit-ferdigheter, Paul.

Du ser trett ut. Har du hatt flere drømmer?

Nei.

Ekstreme temperaturer og alvorlige værhendelser -

- gjør livet utenfor byene på Arrakis utrolig barskt, -

- med kraftige sandstormer som kan skjære gjennom metall.

Bare de innfødte stammene, frimenene, har tilpasset seg godt nok til å overleve.

Frimenene bebor de mest avsidesliggende områdene på Arrakis -

- og deler dypørkenen med de gigantiske sandormene -

som frimenene kaller shai-hulud.

Kontakt med krydder over lang tid har gitt dem deres karakteristiske blå øyne, -

Ibadenes øyne.

Det vites ikke mye annet om frimenene enn at de er farlige og upålitelige.

Angrep fra frimen gjør krydderhøsting ekstremt farlig.

For frimenene er krydder et hellig hallusinogen -

som har store helsemessige fordeler.

I imperiet bruker Romlaugets navigatører krydder -

for å finne sikre veier mellom stjernene.

Uten krydder vil interstellare reiser være umulig, -

- noe som gjør det til det mest verdifulle stoffet i universet.

Smil, Gurney.

Jeg gjør det.

Hvor mye vil det koste dem å reise hele denne veien for en slik formalitet?

For tre laugs-navigatører. 1,46 millioner og 62 solaris, tur retur.

Ved Shaddam IV av huset Corrinos nåde, -

- som skal overta den gylne løvetronen til Padishah, keiseren av det kjente univers.

Jeg står foran dere som skiftebudbringer.

Til stede er medlemmer av keiserhoffet, -

- representanter for Romlauget og en Bene Gesserit-søster.

Keiseren har talt.

"Huset Atreides skal umiddelbart ta kontroll over Arrakis -"

"- og være dens forvalter."

Aksepterer dere oppgaven?

Vi er huset Atreides.

Vi tar imot enhver oppfordring, vi sviker aldri.

Keiseren ber oss bringe fred til Arrakis.

Huset Atreides aksepterer oppgaven.

Atreides!

Atreides!

Seglet ditt.

Så da er det avgjort?

Det er avgjort.

- Hvordan så det ut? - Stabilisatorene er for slappe.

- Vi skal stramme dem. - Takk, min venn.

- Duncan. - Kamerat.

Hei.

Paul, gutten min.

Så du drar til Arrakis i morgen med fortroppen.

Ja, jeg drar til Arrakis i morgen med fortroppen.

- Jeg vil bli med. - Jaså?

Nei, dessverre.

Duncan.

Prøver du å få meg stilt for krigsrett? Hva skjer?

- Kan jeg betro deg noe? - Selvfølgelig.

Jeg har hatt drømmer.

Om Arrakis og frimenene.

Ok. Og så?

Jeg så deg.

Sammen med frimenene.

Så jeg kommer til å finne dem. Det er da et godt tegn.

Lanville!

Jeg så deg ligge død. Du hadde falt i kamp.

Jeg følte at hvis jeg hadde vært der, ville du ha overlevd.

- Jeg kommer ikke til å dø. - Du tror meg ikke.

Det er derfor du vil bli med. Hør her.

Drømmer er spennende, men det er når vi er våkne at vi får ting til å skje.

- Jøss. Du har visst fått muskler? - Har jeg?

Nei.

Du.

Vi ses på Arrakis, gutten min.

Far, jeg vil be om å bli med Duncan Idaho på speideroppdraget til Arrakis i morgen.

Jeg har lært frimen-språket.

Nei. Du drar til Arrakis om få uker med oss andre.

Hvorfor all trening hvis jeg ikke får møte noen farer?

Du vet hvorfor, Paul. Du er huset Atreides' fremtid.

- Bestefar sloss mot okser for moro skyld! - Ja.

Og se hva som skjedde med ham.

Jeg trenger deg ved min side. På Arrakis vil vi møte store farer.

Hvilke da? Frimenene? Ørkenen?

Politiske farer.

Adelshusene forventer at vi fører an, og dette truer keiseren.

Ved å ta Arrakis fra Harkonnens og gi den til oss -

- har han duket for krig. Noe som vil svekke begge husene.

Men hvis vi står fast og utnytter Arrakis' sanne kraft, -

kan vi bli sterkere enn noensinne.

Hva betyr det? Krydderdrift, holde frimenene i sjakk?

- Da er vi ikke bedre enn Harkonnens. - Vi inngår en allianse med frimenene.

Det er det jeg har sendt Duncan Idaho for å arrangere.

Her på Caladan er vi styrt av luftmakt og sjømakt.

På Arrakis må vi utvikle ørkenmakt.

Du skal delta på rådsmøtene for å lære.

Hva hvis jeg ikke er det, pappa?

- Hva da? - Fremtiden til huset Atreides.

Jeg sa også til faren min at jeg ikke ønsket denne.

- Jeg ville bli pilot. - Det har du aldri fortalt meg.

Bestefaren din sa: "En stor mann ber ikke om å lede."

"Det er et kall, og han tar imot."

Og hvis du sier nei...

...vil du likevel være det eneste jeg noensinne har ønsket.

Sønnen min.

Jeg fant min egen vei. Kanskje du vil finne din.

Til ære for forfedrene dine...

...gjør et forsøk.

Ikke stå med ryggen mot døra.

Hvor mange ganger må vi si det?

Jeg kjente deg igjen på gangen, Gurney Halleck.

Kanskje noen imiterte den.

Jeg kan høre forskjell. Er du den nye våpenmesteren?

Når Duncan Idaho er borte, må jeg klare meg så godt jeg kan.

Velg en kniv.

Jeg har hatt en tøff dag, Gurney. Syng en sang i stedet.

Det var ufint.

Kom an.

Kom an.

Gamle mann.

Et sakte støt trenger gjennom skjoldet.

- Jeg er visst ikke i stemning i dag. - Hva har det med saken å gjøre?

Du kjemper når du er nødt, uansett stemning. Kjemp nå!

Kom an!

- Jeg har deg. - Ja.

Men se ned, herre. Vi ville gått i døden sammen.

Det virker som om du kom i stemning.

- Blir det så ille? - Du har ikke skjønt det.

Du innser ikke alvoret i det som skjer med oss.

I 80 år har Arrakis tilhørt huset Harkonnen.

I 80 år har de eid kryddermarkene.

Kan du forestille deg den rikdommen? Jeg vil se det i øynene dine.

Du har aldri møtt Harkonnens, men det har jeg.

De er ikke mennesker, de er beist!

Du må være klar.

GIEDI PRIMUS HJEMVERDEN TIL HUSET HARKONNEN

Baron.

Rabban.

De siste skipene våre har forlatt Arrakis. Vi er ferdige.

Veldig bra.

Onkel, hvordan kan vi la dette skje? Hvordan kan keiseren -

- ta alt vi har bygget opp, og gi det til hertugen? Hvordan?

Ikke tro at det er av kjærlighet.

Hva mener han med det?

Når er en gave ikke en gave?

Atreidesenes innflytelse øker, -

og keiseren er en sjalu mann.

En farlig, sjalu mann.

Paul.

Våkne, Paul.

- Hva er det? - Kle på deg og bli med meg.

Hva er dette?

Hennes velærverdighet, mor Gaius Helen Mohiam er her.

Hun var min lærer på Bene Gesserit-skolen. Nå er hun keiserens sannsiger.

Hun vil gjerne møte deg.

- Hvorfor det? - Hun vil høre om drømmene dine.

Hvordan vet hun om drømmene mine?

- Og hvorfor er dr. Yueh her? - Det tar bare et øyeblikk.

God dag, unge herre.

Moren din har bedt meg sjekke fysikken din.

Hva skjer?

Bene Gesserit-søstrene sier at de tjener det største gode.

Men uten forkleinelse for din mor...

De tjener også sine egne interesser.

Hva er det du sier?

Vær varsom.

Hjertet hans er sterkt som bare det, frue.

Ikke fortell noen om dette.

Paul...

Husk hva du har lært.

Hvem er du?

Et trassig uttrykk i øynene.

Akkurat som faren sin. Forlat oss.

Du må gjøre alt det Hennes velærverdighet sier.

- Du avviser min mor i hennes eget hus. - Kom hit! Knel!