Olsenbanden & Dynamitt-Harry på sporet

Frokosten er klar.

Hei.

Kjell, du kan ikke låne meg noen stål?

- Penger? - Jeg har det litt lavt under taket.

- Jeg har ikke fem flate øre, jeg. - Faen òg.

- Du får spørre Egon da. - Kan ikke spørre han om den slags.

God morgen!

Det er ikke noe geitost her.

Her er det norsk mjælk, norsk smør, norske egg, -

- norske sardiner i norsk olje. Hva mer kan du ønske deg?

- Det pleier å være geitost. G 35. - Tullprat.

I dag morges var hele soveværelset fullt av hvite mus.

Så tok jeg meg en Bloody Mary, og så gikk de bort med en gang.

Hallo, alle sammen. Hallo!

Jeg tror at vi skal få litt mer is, takk. Og så noen flere glass.

Og så sånn... litt mer vodka.

Skål da, dere. Skål da. Skål.

Neimen Egon. Du har jo to huer du, jo, Egon.

- Orker du det i denne varmen? - Takk. Nå er det nok.

Samma for meg. Du kunne iallfall ta av deg den ene hatten, syns jeg.

Du Egon... Jeg kunne trenge noen pesetaser.

- Nå igjen? - Du vet, alt koster.

Hva har du rota deg borti nå? Skal du imponere kvinnfolk?

Hvorfor være millionær uten et rødt øre i lomma? Det er mine også.

- Ja, og mine. - Mine òg. Du er en gjerrigknark.

Takk, nå greier det seg. Jeg orker ikke dette fyllepratet fra morran.

Hva hvis jeg ikke tok vare på penga våres? Hva ville dere gjøre da?

Jeg ville reise hjem. Jo, jeg ville reise hjem og gå på arbeid.

- Hold opp da, Kjell. - Jeg ville gå på arbeid hver dag.

- I regnvær. - Vet dere hva vi gjør?

- Vi investerer penga våre. - Helmaks, Benny!

Da får vi jo renter og utbytte, og så får vi noen kroner vi kan bruke.

- Tøv. - Prøv å snakke med folka i firmaet.

Ikke tale om. Vi skal ikke ha noe med deres multinasjonale fanteri å gjøre.

Det er like før dem går konkurs. Alle prosjektene holder på å stoppe.

Dem gjør hva som helst for å få tak i penger.

- Dem prøver å lure penga fra vårs. - Vi kunne snakke med dem.

Ikke tale om. Penga blir her. Her hos meg, hele tiden. Bestandig.

- Du har to huer, Egon. - Ti stille.

Jeg vil ikke finne meg i det.

Er det takka for å ha gjort dere til millionærer? Hva mer ønsker dere?

Vi har egen villa, vi har utsikt, -

- vi har swimmingpool, tre tv-er, vi er rike, vi betaler ikke skatt, -

- vi er lykkelige. Kan dere ikke få det inn i huene deres?

- Jo, det er helmaks det, men... - Hvis en ser sånn på det, så...

Og hvis vi bare passer ordentlig på penga våre, -

- så kan vi ha det sånn resten av livet.

Har man Zürich? Det er København. Jeg er i Spania.

Dette ordner jeg. Jeg vet akkurat hvordan. Så snart de holder siesta.

Hei! Stopp! Stans!

Er'e for no' nå da? Hei på dere!

Vil dere ikke ha en liten... drink?

Hold fingra vekk fra den kofferten!

Stopp tjuven! Kjell og Benny!

Neimen Egon, hva er'e du gjør der nede da? Har du drukna, eller?

- Slutt å røre og få tak i en stige! - Kjell og Benny, kom. Egon er død.

- Tok han alle penga våre? - Han fra det der firmaet?

Ja, det var han. Det er ikke tvil.

- Hva gjør vi nå, da? - Ta det rolig. Jeg har en plan.

Han går sikkert og legger penga i pengeskapet.

Det er et Franz Jäger-skap. Jeg åpner det på ett minutt.

- Helmaks, Egon! - Ålreit, sett i gang.

Dette fikser jeg. Dere holder vakt.

Hva faen er det for noe?

Politiet. Vi må vekk herfra. Kom igjen, Kjell.

Få inn navnet på vedkommende. Så slår du inn den, ja. Riktig.

Kan De gi meg opplysninger om noen jeg reiste med til Spania?

Vi kan ikke gi ut navn eller adresse på våre reisende.

Jeg veit både navn og adresse.

Kan De se om Kjell og Valborg Jensen og Benny Hansen er kommet hjem.

Ja, det var de som tegnet reiseforsikringen på 90 mill. kroner.

- Å ja? - Det gikk ikke i orden.

- Vi mista kontakten der nede. - De har kommet hjem. Et øyeblikk.

Jo da, de kom for cirka fj... orten dager siden.

Guds fred i stuen! He-he-he!

Harry? Hva i svarte gjør du her?

Jeg bor her.

Jeg bor her, siden mitt gamle skur ble ekspropriert. Pang!

- Eksplodert, mener du vel? - Ja, ja. Du kom fort ut av fengselet.

Dem efterga to måneder av straffa.

Da har du pissa dem godt oppetter ryggen.

- Hvorfor er det ingen som åpner? - Fordi det ikke er nogen hjemme her.

Og hvis jeg var deg, Egon, ville jeg forlate dette stedet øyeblikkelig.

For ingen vil ha noe med deg å gjøre mer.

- Hva mener du? - Det er Valborg.

Hun er blitt helt skrudd i nøtta.

Først vil hun at jeg skal gi opp min vitenskapelige virksomhet.

Så vil hun dresse meg opp. Og så vil hun ha meg inn i renholdsbevegelsen.

- Avholdsbevegelsen, mener du vel? - Ja, avholdsbevegelsen mener jeg.

- Og hvor er Benny og Kjell? - De er på arbeidet.

- Arbeidet? - Ja, de kaller det iallfall det.

Latter på boks. Som i fjernsynet.

Hermetisk latter, den største oppfinnelse siden dampmaskinen.

Den er så enkel at selv barna, selv mor kan betjene den.

Den bør finnes i hvert et hjem. Rett og slett uunnværlig.

Hvis humøret er på bånn. Hvis svigermor kommer.

Skatten detter inn brevsprekken eller en våkner med digert kuppelhue.

Bare trykk på knappen, og boksen vil atter og atter spre glede og latter.

Helmaks, ikke sant? Og så så eventyrlig billig. Bare tre kr stykket.

Tre for en tier. Det er nesten som å få den gratis, ikke sant?

Har dere sett maken til gledespreder? Rene Odd Gryte.

Tenk dere det, Odd Gryte på sprayboks, hva?

Unnskyld meg. Det blir en kort pause. Butikken er åpen om fem minutter.

Jøsses. Som du skremte meg. Har du allerede sluppet ut?

Ja. To måneder før tida på grunn av god oppførsel.

Ja vel, ja. Du har vel pissa inspektøren oppetter ryggen da?

- Forretningen går strålende, ser jeg. - Noe skal en ha å henge fingra i.

- Selvfølgelig. - Det går litt opp og ned i showbiz.

- Klart det. - Åssen er det med deg, da?

- Du har lagt en plan, tenker jeg. - Ja, selvfølgelig.

- Taima og tilrettelagt. - Naturligvis.

- Og det haster. Har jeg rett? - Ja, ja.

Helmaks. Alltid det samma. Av og til lurer jeg på om du er riktig navla.

Nok. Dette er toppen av kransekaka.

Du dummer deg med latterlige bokser. Så kommer jeg, og du bare flirer.

- Hva innbiller du deg? - Rolig da. Det var ikke sånn ment.

- Ålreit. Jeg har en plan, som haster. - Det er det jeg akkurat har sagt.

- Ti stille. - Slapp av. Du kan da regne med meg.

- Jeg tror det blir verre med Kjell. - Åssen det? Hvor er han?

- Hysj. Han er i nr 8. - Nr 8?

Ja, du skjønner, han er begynt i showbiz, han også.

Gud bevare meg vel. Du får tak i pils, så går vi hjem til Kjell.

Det er ikke så lett. Valborg er ikke hjemme, men hun vil ha penga tilbake.

Selvfølgelig. Det er planen.

- Hun har jo gått til politiet. - Politiet?!

- 90 millioner? - Ja, sånn omtrent.

Det var 100 da vi reiste ned, men det er jo gått med en del.

Ærlig talt, dette har jeg jo fortalt før. Jeg har vært her 17 ganger.

- 117. - Nei, 17. Hør her da, ærlig talt.

Penga våres ble ærlig og redelig stjelt fra vårs nedi Spania.

Hvis ikke politiet kan klare å skaffe dem tilbake, må jeg henvende meg -

- til Forbrukerombudsmannen eller VG eller noe sånt.

Et øyeblikk, kjære frue, politiet har nedlagt et enormt arbeid i saken.

Vi har vært i forbindelse med den spanske ambassade, UD, -

- Finansdepartementet, Tjæreborg, Interpol, FBI, CIA...

Vi har til og med rykket inn en efterlysning i Morgenbladet.

Når har De penger til vårs, trur De?

- Ja altså, De... - Det begynner å haste.

Jeg forstår godt det, men vi kan jo ikke trylle.

Det har da vel ikke jeg bedt om. Syns jeg har vært veldig tålmodig.

- Men jeg må ha penga neste onsdag. - Onsdag i neste uke?

Ja. Kan ikke politiet skaffe alle 90 mill. med en gang, -

- kunne vi iallfall få et lite forskudd. Et par millioner, f.eks.

- Et par millioner? - Ja. Eller tre. Jo, vi sier tre, vi.

De... De må jo ha blitt aldeles riv rav ruskende gal.

Holm. Holm!

Her. Ta den. Behold den. Den er Deres.

Betrakt den som Deres første selvstendige sak.

Og sørg for at jeg aldri, aldri, under noen omstendighet, -

- får verken se eller høre noe om dette avsindige kvinnemennesket.

Nei, nei, Egon. Det går ikke. Denne gangen er det alvor.

Nå skal alt foregå i lovlige former. Vi skal gå rettens vei.

Nå nytter det ikke med millioner og planer og...

Valborg vil ikke ha det mer, og ikke jeg heller.

Gi deg. Du kan vel slå av en prat for gammalt vennskaps skyld.

Jo, men det kommer litt plutselig.

- Er ikke du sluppet ut for tidlig? - Jo, to måneder, for god oppførsel.

- Du har pissa dem oppover ryggen da? - Stille! Jeg må snakke med Valborg.

Hun er akkurat kommet hjem. Og hun så ut som hun holdt på å eksplodere.

- Pang! Pang! - Da tør jeg ikke.

- Egon, jeg trur jeg må stikke av. - Ikke tale om! Hun biter da ikke.

Varsko her!

Vi har måttet finni vårs i mye fra din side gjennom åra.

Det er bare blitt uløkker og familietragedier.

Jaså? Blei vi ikke millionærer i fjor?

Jo da. Og hva var resultatet? Utlendighet, fordøyelsesvansker, -

- alkoholproblemer. Ja da. Jeg skal ikke gjøre meg bedre enn jeg er. Var.

- Og nå skal jeg ha skylda for det? - Nå er vi ikke millionærer lenger.

- Nei. Penga blei jo stjelt. - Og det var din skyld.

Jeg kunne like godt ha blitt sittende inne.

Ja, kanskje det, for nå står det mye større ting på spill. Hele våres fremtid.

Jeg vil kjøpe vårs en villa på Bygdøy, ved Kongsgården.

Da kan vi ikke ha forbindelse med forbrytere og straffede personer.

Jaså. Skal jeg tolke det dit hen at dere ikke vil høre på planen min?

Jo da, vi får nå høre på den.

Jeg veit at penga våre fremdeles er her i landet.

Dem er blitt bytta ut med gullbarrer for å sikre dem mot inflasjon.

Jeg veit hvor gullbarrene er, og at dem sendes ut av landet neste onsdag.

- Onsdag i neste uke? - Ja. Vi må handle før det er for seint.

Og når vi har fått tak i gullbarrene, som er våre rettmessige eiendommer, -

så må vi vaske dem reine.

- Jøss. Er dem møkkete? - Ikke på ordentlig.

Vi må få bytta dem inn i hederlige, reine penger.

- Åssen da? - Jeg delte celle med en skipsreder.

Og han vil kjøpe gullbarrene til eksport. Og betale med aksjer.

Vi får aksjemajoriteten i Stavanger- rederiet Farmand & Morse Ltd.

Og jeg skal være formann for styret. Dere kan bli underdirektører.

Når vi er kommet så høyt på strå, er det ingen som kan gjøre vårs noe.

Da kan vi bo her hjemme i Norge, og fløtte inn i din fasjonable villa.

Det er bare en ting å si: Det nytter ikke.

Vi vil ikke bli blanda bort i sånt mer. Det har Valborg bestemt oss for.

- Jeg må nok be deg gå, Egon. - Hva er det du sier for noe, da?

- Ikke sett skylda på meg! - Men var det ikke deg som sa at...

Du må vel vise litt overbærenhet. Det er menneskelig å feile, vet du.

Men vi har visse betingelser for å være med.

Å? Hva da?

- At vi har penga innen onsdagen. - Selvfølgelig. Det er ifølge planen.

Og hvis noe går gæli skal du gå i fengselet sånn som du pleier.

Ja, det er greit.

Og så har jeg bestemt at når vi skal fløtte, får Harry være med.