As primeiras 200 linhas.
Det er fred på jord.
Ingen sult.
Ingen vold.
Miljøet er reddet.
Alle viser ærlighet, høflighet og godhet.
Vår verden har aldri vært mer-
perfekt.
Men det er ikke lenger vår verden.
Vi er blitt invadert av en rase fra verdensrommet.
De har inntatt kroppen til nesten alle mennesker på planeten.
De få menneskene som har overlevd, er på flukt.
- Bli med oss. - Vi vil bare hjelpe deg.
- Vær forsiktig. - Ikke skad deg.
- Vi vil ikke gjøre deg noe. - Ikke pokker!
Nei!
Nesten hvert bein er brukket, alle indre organer skadet.
Jeg vet ikke hvorfor hun ikke er død.
Denne vil leve.
Velkommen. Jeg er healer Fords. Hva skal jeg kalle deg?
Du har levd mange liv i mange verdener.
En vandrer som deg må da ha hatt et navn.
Kall...
...meg...
Vandrer.
Når vil hun kunne arbeide?
Ikke nå.
Selvsagt, Healer.
Nei, nei!
Jeg døde ikke!
Jeg døde ikke.
Nettopp. Jeg er her fremdeles.
Ikke tro den er din. Denne kroppen er min.
Nei, min.
Jeg vet ikke hvor mye du vet om denne nye verdenen.
Vi har klart å overta nesten alle menneskene.
Som de andre planetene du var på, forandrer vi ikke denne heller.
Vi opplever den, perfeksjonerer den.
Trodde du at jeg bare ville gi opp?
Men det fins ennå små motstands- grupper som truer freden vår.
- Din vert var opposisjonell. - Jeg skal lokalisere minner hun har.
Ja. Med de minnene kan vi finne andre opprørere.
- Lykke til! - Men jeg må advare deg.
De fleste mennesker gir etter, noen få motsetter seg overtakelsen.
Hun heter Melanie Stryder.
Hun er født i Louisiana.
Familien unnslapp første koloniseringsbølgen.
Men det var kun et tidsspørsmål.
Faren hennes ble funnet alene.
Han skjøt seg for ikke å bli tatt av søkerne og sette barna i fare.
Siden har Melanie vært på flukt med...
Nei! Ikke si det!
Vær så snill. Jeg ber deg.
Gjør hun motstand?
Han heter Jamie Stryder.
Jeg hater deg. Om jeg bare kunne skade deg.
Jeg skjønner hvorfor du kjemper imot.
Du syns tapet av verdenen deres var et for stort offer.
Men vi må tenke på fellesskapet.
Kall det hva du vil, dette er mord.
- Ett sukk, så dør du. - Gjør det. Jeg vil heller dø.
Det er umulig.
Du er menneske.
Kom tilbake! Stopp!
Stopp! Vent!
Se! Se på meg! Jeg er menneske.
Akkurat som deg.
- Gå av meg. - Unnskyld.
Jeg heter Jared Howe. Jeg mente ikke å skremme deg.
Jeg har ikke snakket med et annet menneske på to år.
Du har nok ikke blitt kysset på lenge heller.
Melanie Stryder.
Jeg har noen som venter på meg.
- Du er ikke alene? - Lillebroren min.
Han er sulten. Jeg løp i to timer for å komme hit.
Jeg kan kjøre deg.
Det går raskere enn å løpe. Raskere enn selv du løper.
Skal du late som du ikke følte noe akkurat nå?
Jeg vet at du følte det.
Slutt med det! Slutt!
Det du gjør er galt og du vet det.
Etter at hun møtte Jared Howe, ble Melanie og broren med ham.
De bosatte seg på et øde sted sjelene våre ikke hadde utforsket.
Sånn, ja.
De klarte nesten å glemme invasjonen som skjedde rundt dem.
Du har ikke kysset meg siden den første kvelden.
Melanie...
Du trenger ikke.
Vi er kanskje de siste.
Selv om vi er det, -
- den siste gjenlevende mannen og kvinnen på Jorda, -
så trenger du likevel ikke.
Jeg vil.
Når du berører meg, er det...
Jeg vil ikke at du skal slutte.
Du bør sove.
Sov med meg.
Jeg sier bare -
- at vi har tid på oss. - Det vet du ikke.
Du vet ikke om vi har måneder eller dager.
Vi kan bli tatt når som helst.
Vi har bare dette....
Nå.
Vandrer....
Vandrer?!
- Ja, Søker. - Du har ikke sagt noe på lenge.
Var de kjærester?
Disse menneskene er ikke som de andre du har overtatt.
De har uvanlig sterke kjønnsdrifter.
- Du må være på vakt. - Ja.
De så søkere. De ble ikke funnet, men visste at de måtte videre.
De var på vei til....
Jeg klarer ikke å se hvor.
Et trygt sted der det var andre.
Håp....
Før den lange reisen overnattet de på et hotell de trodde var trygt.
Jared var ute og lette etter forsyninger til reisen.
Kom!
- Vent her. Ikke rør deg. - Jeg vil bli med deg.
Jeg lokker dem vekk og kommer tilbake.
Jeg lover. Kom igjen.
Nei!
Nå vet du at jeg gjør hva som helst.
Fortsett.
- Det er ikke mer nå. - Det må være mer!
Jeg skal sondere mer.
Gjør det, Vandrer.
Nei! Vent! Stopp!
Du skulle ikke se det! Du må ikke vite det! Det kan drepe dem!
Kvitt deg med det- straks! Vær så snill!
- Du skulle ikke se det. - Stille!
Vandrer, vær så snill.
Etter alt det du har sett...
Hvordan kan du likevel hjelpe dem?
Overraskelse. Se hvem som kommer.
For en hyggelig overraskelse. Fulgte du etter meg?
- Bare i tilfelle du trengte meg. - Særlig!
Hun lyver så det renner av henne.
Hva gjør du her?
Jeg tenkte litt miljøforandring ville hjelpe.
Forandring?
Var ikke forrige planeten din helt dekket av vann?
Det er en uke siden du hadde ny info. Vet du hvor de er?
Kan du ikke si nei, så ti stille. Bare gå.
Syns du synd på menneskene?
Gjør ikke du?
Har du noen gang følt noe sånt i de andre livene dine?
De var brutale. Drepte hverandre, drepte planeten sin.
De var heldige som overlevde så lenge som de gjorde.
Jeg har gode nyheter.
Identifikasjonen din av Jared Howe var til hjelp.
Han er blitt sett. Vi finner ham nok.
Nei!
Søker, jeg er så lei for det.
- Jeg fatter ikke hva jeg gjorde. - Fordi du ikke gjorde det.
Vi har utsatt deg for nok. Verten din er for gjenstridig.
Du blir implantert i en mer samarbeidsvillig vert.
- Sier han det jeg tror? - Hva med denne kroppen?
Det er på tide noen andre søker fram minnene hennes.
Hun?
- Du? - Ja.
Min kropp kan vente på meg. Jeg går inn i den igjen når vi vet mer.
Hva skjer med Melanie Stryder?
Hun får den døden hun ønsket seg.
I motsetning til menneskers måte å drepe på, skjer det humant.
Stopp hennel Gjør noe!
- Gikk healeren min med på dette? - Nei. Han er overført til Fort Worth.
Du er ikke den eneste. Det fins flere som har manglet viljestyrken.
- Når? - Overføringen skjer i morgen.
Jeg står vakt ved døra di i natt, så ikke noe skjer med deg.
Eller med andre.
Det er det samme om jeg dør, hun får ikke komme inni meg.
- Jeg må gjøre min plikt. - Gjør det rette.
Hun vil drepe familien min! Hun vil drepe Jamie og Jared.
Vandrer, vær så snill. Kan healeren din hjelpe?
Ja. Men jeg får ikke får tak i ham.
Vi må finne ham. Vi må ut herfra.
- "Vi"? - Ja. Sett stolen opp mot døra.
Nei, andre veien.
- Hjelper det? Her er ingen utvei. - Jo. Den veien.
Gjør det, Vandrer.
Åpne den.
Kom igjen, du klarer det.
Det er ikke så høyt. Bare barnemat.
Det går bra.
Klyv opp der.
- Og hopp. - Jeg kan ikke.
Godt at jeg kan da.
Svøm!
Er alt i orden?
Du kunne ha drept oss!
Løp!
Gå til side.
Vandrer?
Beklager.
Vi må stjele en bil. Slapp av, jeg har gjort det før.
- Overlat dette til meg. - Hva er det du gjør? Vent!
Vær stille!
Trenger du hjelp?
Får jeg låne kjøretøyet ditt? Vær så snill, det er viktig.
Ja visst.
No comments yet. Be the first to leave one.