Overdrive

Mine damer og herrer, dagens siste bil på auksjonen.

En Bugatti 57SC Atlantic fra 1937. Det fins bare to av dem i verden.

Jeg kunne beskrevet vidunderet nærmere, -

- men dere sitter jo her fordi dere har drømt om den hele livet.

Vi starter på 30 millioner. 30 millioner er budt.

Hører jeg 32? 32 millioner. Takk.

34? 34, over telefonen.

Er det noen som byr 36? 36 der borte.

- Hva med 38? Eller 37? - Tror du det er ham?

37. Takk. 38 millioner over telefonen.

39 her i lokalet. Takk. 40 millioner!

Første gang, andre gang... Siste sjanse.

41 millioner! Jeg har et bud på 41 millioner. Første gang...

Solgt for 41 millioner! Gratulerer. Bilen er din.

Kom igjen.

Kom igjen, Gabriela. Ring meg.

- Den ringer ikke. - Det vet du ikke.

Jeg står her i Sør-Frankrike og teller ikke penger i Brasil.

- Fordi du falt for offeret. - Jeg falt ikke for henne.

Hvis du ser deg rundt og ikke vet hvem offeret er, er det deg.

Den Ferrarien kommer ikke tilbake. Du ble lurt av en slem jente.

Hun ringer.

- Hun ringer. - Hold fokus.

- Jeg elsker slemme jenter. - Fokus!

- Jeg hørte deg første gang. - Ja, med de Dumbo-ørene.

Ørene mine virker helt fint. Jeg har pappas ører.

- Det er oss. Er du klar? - Ja. Er du?

Du trenger kanskje litt tilfart. Ett skritt kan ha mye å si.

Bare kjør!

Det kan du ikke mene?

Ikke stopp!

- Fortsett! - Hva er det som skjer?

Fortere!

Stans!

Jeg kan ikke bremse!

Hei, bror.

Jeg burde kjøre.

Du drukner den.

- Så du valgte å kutte bremsene? - Jeg reddet deg.

- Vær grei mot broren din. - Halvbror. Vi skulle være diskré.

Vanligvis ser jeg holdningen din mot meg som et rop om hjelp, -

- men ikke i dag. Denne skjønnheten kan gjøre oss søkkrike.

- Unnskyld. Jeg kan... - Hei, Garrett.

Du stakk fra senga vår og listet deg ut for å stjele den bilen.

Vi er makkere. Du kan ikke sette meg på sidelinja.

Jeg prøvde å forklare ham det.

- Dere skal få snakke i fred. - Steph...

Du må slippe meg inn, Andrew. Helt inn.

Bare si at dere har den.

Vi har den.

- Skål for Marseille. - Visst faen.

Dusten må bare lære å følge planen.

- Planen din var å henge fra bilen? - Hvis faren deres kunne sett dere.

Å nei...

Har du hørt om da jeg skiftet olje på en Ferrari fra 62?

- Elendig parodi på pappa. - Drømmedagen for en mekaniker.

Jeg hørte Ferrarien før jeg så den. Kjente gulvet vibrere.

Karosseriet var som... en elegant kvinne. Fargen var perfekt rød...

Vi må finne en dame til ham.

I et par timer føltes alt i verden helt riktig.

Og så... som et fatamorgana var den borte.

- Nå må gamlingen i seng. - Greit.

- Ha det. - Få deg litt søvn.

- Vi må selge bilen i morgen. - Ja, vi bør komme oss i seng.

Eller ...?

Hva var det du sa om at jeg skulle slippe deg helt inn?

Den er vakker!

- Dere kommer med min store drøm. - Det er Foster-brødrenes garanti.

Jeg ba om bilen, men jeg ba dere ikke stjele den fra en galning.

Er vi enige om det?

Vi spør ikke hvor du får pengene fra.

- Ikke spør hvor vi får bilene. - Man bør ikke yppe seg på feil folk.

Da bør du ikke yppe deg på oss.

Slapp av. Det er bare forretninger. Du bestilte en klassiker, Mr. Panahi.

Vi leverte til tiden. Betal oss, så stikker vi.

Jeg sverger...

Jeg ante ikke hvem bilen tilhørte. Jeg ville aldri ha...

Vet dere hvem jeg er?

Nei. Men sist en fyr med halstørkle fikk seg et nummer, var i 1972.

- Så dere to er brødre? - Ja, men han har en annen mor.

- Glem det. - Vil dere vite hvem jeg er?

Hvis dere ser mot vest, ved kysten... Helt i enden der...

Jeg ble født 200 meter derfra.

Huset var ikke større enn et skur. Mor jobbet for en fiskehandler.

Hun renset skjell, blod og gjeller til fingrene blødde.

Jeg så henne kun foroverbøyd.

Jeg ville ikke gi henne en klem. Hun stinket.

Forestill dere at man ikke har lyst til å klemme sin egen mor.

Far jobbet for en mann som restaurerte antikke jaktvåpen.

Jeg lærte alt om underlever, omfôret løp-

og safarisikte før jeg kunne gå.

Da han døde, begynte jeg å stjele lommebøker fra sjømenn i Marseille.

Det levde jeg godt av. Jeg utvidet operasjonen.

Nå er jeg Sør-Europas største importør av tjære.

Jeg samler på alt som er sjeldent.

Og vakkert.

Løsne tauene. Jeg vil vise dere flere skjønnheter.

- Er det en Alfa Romeo 158? - Ja. Kjørt av Juan Manuel Fangio.

Den vant Monte Carlo Grand Prix i 1950.

Du har innsikt.

- Høyrestyrt Dodge 6. - Al Capone fikk den ombygd.

- Praktisk når man skyter fra bilen. - Corvette C1!

En Shelby Cobra fra 64!

Du har en Austin Healey, en Jaguar E-type.

Og... en BMW 327! Og en Aston Martin.

- 70? - 69.

En Mustang fra 67. Porsche 356!

- Jaguar XK 120. - Nemlig.

Å...

- Du er... - Jacomo Morier.

Au da...

Jeg har investert hele livet i disse bilene.

De minner meg om hvor langt jeg har nådd, og hvor langt jeg vil nå.

Den dusten Panahi stjal fra meg. Så det gjorde dere også.

Vi ante ikke at det var din bil. Vi trodde den var kjøpt på auksjonen.

Det at man ikke vet hvem man stjeler fra, unnskylder ingenting.

Vent! Mr. Morier, kanskje vi kan gjøre noe for deg.

For å gjøre det godt igjen. Han skyter oss. Max Klemp!

- Max Klemp? - Max Klemp.

Han får en del av byttet, ellers er vi byttedyr.

Greit... Max Klemp.

Max Klemp er tredje generasjon av en rik familie fra Vest-Berlin.

Født med sølvskje i munnen.

Han viste seg å være geniet i familien.

Som 15-åring begynte han på en MBA-grad ved universitetet i München.

Sju år yngre enn de andre.

Som 20-åring var han også i stand til å overta familiebedriften-

på sin helt egne måte.

Da han var 30, overlot faren tøylene til ham, -

- og for å feire denne begivenheten, ga han ham en gave.

En Ferrari 250 GTO fra 1962.

I dag er den verdt rundt 38 millioner dollar.

Vi skal stjele den fra ham. Her i Marseille.

Det er planen. Kjenner du ham?

Klemp... Jeg kjenner det svinet bedre enn han kjenner seg selv.

Han lurte meg i en viktig eiendomshandel i Berlin.

Han tok Torino, Napoli, Monaco, og så tok han noe annet fra meg.

Noe... uvurderlig. Marseille. Men Marseille er min.

Det høres ikke ut som om du liker ham.

Så dere vil stjele Ferrarien-

- på hans egen hjemmebane? Det er umulig.

Hvis du lar oss gå, skaffer vi deg det kjæreste Max Klemp eier.

Det er ikke bare en bil, Mr. Morier. Det er arven hans.

Hva sier du?

Dere får en uke.

- En uke? Vi trenger mer tid. - Kjør dem tilbake til Marseille.

Vi har aldri gjort det på en uke. Vi kan ikke skaffe folk så fort.

- Faen. - Hva er det?

Hva er det?

- Jeg vil fri til Steph. - Nå? Mener du det?

Alle tiders. Det gleder meg. Hun fortjener bedre, men...

Jeg kødder bare. Jeg ønsker deg alt godt.

- Så det er greit for deg? - Selvfølgelig.

- Men... - Nå kommer det.

Jeg har grunn til bekymring. Hvis du gifter deg og får barn, -

lar du meg i stikken.

- Vi kan ikke fortsette for alltid. - Vi kan ikke gi oss på topp.

Det er nok Stephanie enig i. Hva sa pappa da han førte oss sammen?

Dere gikk glipp av 15 års vennskap, så nyt de neste 50 årene.

Vi lander på føttene og gjør det vi kan best.

- Etter denne jobben er jeg ferdig. - Du tuller?

- Når hadde du tenkt å si det? - Det har jeg akkurat gjort.

- Hvor har du vært? - Elskling...

Jeg har vært livredd!

Jeg ringte deg hele dagen, men du tok ikke telefonen.

- Hvorfor er du våt? - Vi støtte på problemer.

- Hva slags problemer? - Folk ble skutt ned fra tak.

- Skutt ned fra tak? - Jeg har det fint.

- Men derfor skal du ikke delta. - Vi løper alltid en risiko.

- Det hører med til jobben. - Hun kan være med.

- Ikke med disse karene. - Min egen private såpeopera.

- Du har ikke sagt at vi har én uke. - Derfor trenger dere meg.

- Vi trenger et team. - Det er det jeg mener.

Jeg har en venn her i Marseille. Hun kan skaffe oss folk.

Slapp av. Hun er flott. Hun har lært meg mye. Hun er fisker.

Jeg sa team. Jeg mente ikke en gjeng fiskere.

- Hør nå hva hun fisker etter. - Hvor kjenner du henne fra?

Ingen av oss er ønsket i kasinoer sør for Amsterdam.

- Trenger dere hjelp? - Vi snakker ikke fransk.

- Bare bli med meg. - Gjerne.

Sjekk verdisakene. Hun er tyv.

Der kommer hun.

- Hun er singel. - Hun er tyv.

Det er vi også, luring.

- Devin! - Så godt å se deg.

Det er så lenge siden sist. Jeg har savnet deg.

Det er Andrew. Og det er Garrett.

Hei. Har du problemer med politiet?

Nei da.

- Faen! Ring meg! - Kom tilbake! Stans!

- Ikke dårlig. - Hun er med.

Man må støte inn i dem, men det viktigste er avledningen.

Nå kan dere rane de stakkars turistene sammen.

Få dem til å tenke på noe annet før du støter inn i dem.

Vet du hva klokka er? Nei, det gjør du ikke.

Eller så kan man avlede noen slik: Ved å forføre dem, -

- stjele sakene deres og dra mens de sover.

- Brasil om igjen. - Det kan også fungere fint.

Léon?

Léon!