Westworld

Jeg liker det ikke.

Forretningene hans er lovlige. Hvorfor skulle han trenge oss?

Ingen med så mye penger er uten synd.

Han har kjøpt mye av gamlebyen og områdene rundt med holdingselskap.

Landet er i hovedsak verdiløst, men jeg forstår ikke hva han gjør.

Pengene hans har samme farge som alle andres.

Encantado.

I like måte. Har du sett det før?

Som barn. Biltur med foreldrene mine. Det har ikke endret seg.

La meg vise deg rundt.

Vi har oppgradert turbinene. De kan vare i 100 år uten vedlikehold.

Alt for å gi strøm til dette.

Vi vil ha robusthet.

Tidslinjen vår er mer ambisiøs enn de fleste.

Vi tilbyr noe unikt. Data har alltid vært fungibelt. Midlertidig.

Hvis du investerer dine hos oss, blir det skrevet i stein. For alltid.

For alltid? Etter min erfaring er det lenger enn folk tror.

Hvor mye av plattformen vår vil du reservere?

- Alt sammen. - Unnskyld?

Det jeg vil ha, er allerede der. Det ble stjålet fra meg.

Fra et av mine anlegg for åtte år siden.

Og jeg vet at dere fikk godt betalt for å lagre det.

Det bør du ta opp med den som stjal det.

Jeg kan ikke. Hun er død, så jeg kan ikke dekryptere det.

Og ingen andre kan det. Det må ikke flyttes eller forstyrres.

Så jeg tar hele greia.

Dette er en unik ressurs og er dermed ikke til salgs.

Dette er USA. Alt her er til salgs.

Det er god avkastning på investeringen.

Vi vet hva du har gjort.

Tror du at noen selger land uten vårt samtykke?

Vi selger gjerne. Det er verdiløs ødemark.

Men du kan ikke få dette stedet.

Har du hørt om misjonæren som forhandlet med tigeren?

Han sa han kunne spise det meste, men måtte stoppe når han kom til hodet.

Du og vennene dine i kartellet, eller hva dere kaller dere...

- ...selg meg denne betongbiten i dag. - Ellers?

Ellers gir dere det til meg for ingenting. I morgen.

Vi ble ikke godt tatt imot da vi kom hit.

Vi måtte godta det gamlingene tilbød i begynnelsen.

Vi begravde de fleste på bunnen av denne innsjøen.

Vår organisasjon har en lang historie med å forsvare seg-

og sine forretninger aggressivt.

Dør nummer to, altså.

Mañana.

Mañana...

Hva sa han?

Han sa at han hadde betalt i går.

Men i dag ville vi gi ham det gratis.

Takk.

Er arbeidet mitt gjort?

Ja. Du kan hvile nå.

Du er våken. Jeg har et dilemma.

Hva hadde du valgt? Hvit eller svart? Christina?

- Begge ser flotte ut. - Velg en side, Chrissie.

- Hva skal du ha på deg i kveld? - Dette.

Akkurat. Det ser bra ut, i motsetning til posene under øynene mine.

- Jeg ser ut som en zombie. - Dårlig søvn?

Mareritt. Jeg burde ha tatt en pille. Men jeg vridde og vendte bare på meg.

UKJENT NUMMER TAPT ANROP

Er det den raringen igjen?

Jeg blokkerte, men han kommer gjennom.

Det er bare et kryp eller robot som prøver å selge noe.

Det er vel det.

- Det er som om noen overvåker meg. - Ikke vondt ment, men hvordan?

Du forlater knapt leiligheten, og derfor skal du ut i kveld.

Han skal være en hyggelig fyr.

- Profilen er platina. - Spleising er så kleint.

Å dø alene også. Du kan ikke gjemme deg for alltid, Christina.

Ok.

Sprøtt. Det er mye bedre enn forventet.

- Dette stedet er helt vilt. - Utrolig at dette er din første gang.

Jeg vet om et utrolig sted.

Ser du det? Det reiser seg over oss. Tårnet.

Ser du det? Hva? Ser du det? Ser du det?

Ta opp utkast. Det er ei ung jente.

Ikke så ung. Mer som sent i tenårene.

Hun bor hjemme med faren sin på landet.

Glem det. Byen.

Han er skrøpelig, så hun er mye med ham.

Men hun drømmer om et større liv-

med spenning, eventyr og romantikk.

Christina...

Sett opptak på pause.

Vi må snakke om prestasjonen din.

- Vil du ikke fremme karrieren din? - Så klart.

Da må du slutte å komme med sukkersøte historier.

Folk vil ha sex, fare, vold, synd, melodrama. De vil ha tragedie.

Jeg vet det.

Jeg tenkte jeg kunne skrive i ulike sjangre for å utvide det.

Kanskje litt romantikk, litt humor.

Spar det til dagboken din.

Jeg vet du kan skrive det vi trenger.

Ta det du skrev for noen måneder siden.

En stakkar mister alt, drukner sorgene sine, forfølger ei jente.

- Hvordan endte det igjen? - Alle dør.

Ja, det stemmer. Det er veldig trist.

Bare kom med mer av det.

Ellers må jeg finne en annen forfatter.

- Forstått? - Ja. Selvsagt.

Ok.

Hallo? Hører du meg? Jeg vet du er der ute.

Jeg så hva du skrev. Hvorfor gjør du dette mot oss?

Du må hjelpe meg. Spillet ditt ødelegger livet mitt.

En klassiker fra den uforlignelige Hendrix.

Og nå, tilbake til festlighetene. Forberedelsene er i gang for årets...

Nei!

- Er du klar, kjære? - For hva?

Dette er den nye verden.

Og i denne verdenen kan du være hvem du vil.

Helvete...

Har du noen planer for jubileet?

Nei. Bare arbeid.

Du utnytter overtiden, hva?

For sju år siden hadde bare roboter jobbet i høytiden.

Men heldigvis er de bare metallskrot nå.

Opptøyene trygget jobbsikkerheten vår.

Det var ikke meningen med opptøyene.

- Ja, for opptøyene var meningsløse. - De ga oss frihet.

Ja, men fra hva? Oss selv?

Den Incite-maskinen de sprengte, fortalte oss ikke hvem vi kunne være.

- Den fortalte oss hvem vi var. - Tror du virkelig det?

Gjør ikke du? La meg spørre deg.

Har livet ditt endret seg siden de ødela maskinene?

Du har ikke øvd nok.

Pappa!

Godt å se deg, skatt. Her. Ok.

- Hvordan gjorde du det? - Som sagt: øvelse. Mye av det.

- På bokser? - Ja, på bokser. Her.

Ok. Husk, sånn.

Stirr på den. Visualiser.

Pust ut. Hold den stødig. Og klem.

Frankie! Caleb!

- Jeg visualiserte! - Kom inn og visualiser kjøttpudding.

- Bare litt til? - Kom igjen, hør på moren din.

Kommer.

Gå og vask deg. Det er nok cowboy-greier.

- Hun liker det. - Hun er sju år, Caleb.

Takket være deg er hobbyene hennes sukker og vold.

Unnskyld.

Jeg vet det ikke er en lett dag for deg, men krigen er over.

Det er på tide at du lever sånn. Ok?

- Dekk på bordet. - Hva er det magiske ordet?

Skilsmisse.

Jeg elsker deg også.

- Mistet du strømmen forleden? - Jeg må ha blitt spart.

Sikker på at du ikke vil ha ekstra flasker til gjestene?

- Gjester? - Vennene dine.

De spurte om veien. Jeg prøvde å beskrive den-

men du bor ganske langt utenfor allfarvei.

- Skaff en satellittelefon eller... - Når var disse vennene mine her?

Omtrent 20 minutter før du kom.

Ved nærmere ettertanke, sett denne på regningen min.

Skyt!

- Hvordan fant dere meg? - For to dager siden.

Vi fikk et signal. Det lille strømbruddet. Det var nok.

Hvor mange flere er ute etter meg?

- Det kan jeg ikke si. - La meg sette deg fri, da.

Jeg har vært i skjul i sju år uten å plage noen.

Men her er dere og setter foten innenfor døren min.

- Hvem sendte dere, oberst Brigham? - Hvem er det?

Jeg har ikke tålmodighet til å forklare.

Vær snill nå og lukk øynene.

Vær snill nå og lukk øynene.

Ta henne.

Aner ikke om hun er hjemme. Har ikke sett henne på et par dager.

Faen.

Velkommen hjem.

- Hallo? - Er du på vei?

- Jeg glemte det. - Nei, du fortrengte det.

Jeg vil ikke være medskyldig i drapet på utelivet ditt. Kom igjen.

Men...

Det var nok ingenting.

Det er nok gutten i fjerde etasje som røyker gress på branntrappen.

- Ja... - Vil du ha litt?

Nei, det går bra.

Her, i tilfelle.

Og husk, smil. Du må i det minste prøve.