Sling Blade

Hei, sheriff.

Mercury er en god bil.

Jeg hadde en Mercury den dagen.

Jeg har hatt mange biler.

Forskjellige biler.

Mange forskjellige biler.

Jenta sto på fortauet.

Ved et sted der de solgte grillkyllinger.

Jeg stanset Mercuryen min og rullet ned vinduet.

Hun hadde et skinnskjørt.

Hår på armene. Det liker jeg.

Da har de en stor busk. Det liker jeg.

Hun spurte om jeg var interessert.

Selvsagt! Hun satte seg i bilen.

Jeg kjørte til et sted der vi var i fred.

Hun spurte hva jeg ville betale for. Jeg vil se busken, sa jeg.

25 dollar, sa hun.

Det er ikke småpenger for en vanlig kar.

Jeg ga henne 25 dollar og hun løftet opp skjørtet.

Og blottet en vissen liten penis, ikke omskåret.

Klart jeg ville ha tilbake pengene.

Dette er ikke San Quentin, bare en dåreanstalt.

De er helt ufarlige.

- Han er jo morder. Er du ikke redd? -Og du som skal bli journalist...

- Det er journalistene. -Fra college, ja.

- Jerry Woolridge. -Marsha og Theresa.

- Hun er fotograf. -Sett dere.

En ung fyr, John Hunter. Han hadde en bensinstasjon.

En sånn type som ikke fortjener det han har.

Han hadde en nydelig ung kone.

Sarah. En sørstats-skjønnhet.

Hun var drømmekvinnen min.

Jeg ville redde henne fra Hunter, som ikke fortjente henne.

Forresten var han fransk, men spilte engelskmann.

Jeg måtte bruke et sterkt nylonreip, for den jenta var like vill som søt.

Det er en misforståelse.

Jeg sa til læreren deres at dere ikke får fotografere.

Skal dere skrive en artikkel?

Ja. Bare til skoleavisen, men vi har bilder som vanlige aviser.

Karl er følsom på det punktet og vil ikke bli fotografert.

Nei.

En spade bråker for mye.

Vi kan spørre ham.

Man må utløse en eksplosjon for virkelig å forstå

Karl, du har besøk i klasseværelset.

Kom igjen.

De er fra avisen, som jeg fortalte om.

De vil stille spørsmål og skrive om deg.

Får de intervjue deg?

Det er to kvinner.

For din egen skyld. Du kommer til å treffe mange mennesker utenfor.

Det kan hjelpe deg litt.

Han går med på å uttale seg. Men du får ikke stille spørsmål.

- Og du må ikke stirre på ham. -Skal jeg intervjue uten å spørre?

- Ja, dessverre. -Får jeg spørre deg om noe?

Hvorfor slipper dere ham ut? Kanskje han gjør det om igjen.

Han har sont og fått behandling og viser ingen tegn.

- Tegn? -På morderiske tendenser.

- Du må vente utenfor. -Hvorfor det?

Sånn er det.

Jeg demper belysningen for Karls skyld.

Håper at du kan skrive likevel.

Du lurer på hva jeg gjør her.

Jeg er her fordi jeg har drept noen.

Du lurer på hvorfor jeg drepte. Det skal jeg fortelle om.

Jeg bodde i hagen til moren og faren min.

I skjulet som far hadde bygd. De ville ikke ha meg i huset.

Jeg satt mest i skjulet og så på bakken.

Det var ikke gulv i skjulet. Jeg gravde et hull som jeg sov i.

På noen tepper.

Far jobbet hardt.

Det kan man ikke si at jeg gjorde.

Jeg bare satt i skjulet. Eller holdt på med en gressklipper.

Iblant gikk jeg på skolen.

Men barna var slemme mot meg.

De ertet meg.

For det meste satt jeg i skjulet.

Far jobbet på sagen. Dixons sagbruk.

Dixon var slem mot arbeiderne, og de fikk dårlig betalt.

Far fikk ikke mer enn at vi så vidt klarte oss.

Men vi klarte oss.

Det var forskjellig hvem som kom.

Oftest var det moren min som kom med maten.

Jeg fikk sennep og boller tre-fire ganger i uka.

Gamle Dixon hadde en gutt. Jesse Dixon het han.

Jesse var slemmere enn faren.

Han ertet meg bestandig når jeg var på skolen.

Og han utnyttet småjentene.

Mor var en flott kvinne, sa han.

Han pleide å si det når jeg var på skolen.

Du vil høre hva som hendte. Jeg skal fortelle.

En kveld satt jeg i skjulet og så på veggen.

Jeg ventet på at mor skulle komme og lese i Bibelen for meg.

Jeg hørte at det var bråk i huset.

Jeg løp ut for å se.

Mor lå på gulvet uten klær på seg.

Jesse Dixon lå oppå henne.

Han sto i med henne.

Jeg så rødt.

Jeg tok et Keiserblad.

Folk sier ljå, men det heter Keiserblad.

Langt skaft og langt blad, bøyd som en banan.

Bare den ene siden er skarp.

Veiarbeiderne slår ugress med sånne.

Jeg gikk inn i huset og slo Jesse Dixon med den.

Slo ham bort fra moren min.

Men jeg var ikke fornøyd.

Jeg slo ham igjen og hogg nesten av ham hodet.

Jeg drepte ham.

Mor begynte å skrike til meg: "Hvorfor drepte du Jesse?"

Da skjønte jeg at hun likte Jesse.

Jeg ble enda sintere.

Jeg tok Keiserbladet, folk sier ljå...

Jeg slo mor i hodet.

Jeg drepte henne.

Folk har spurt om jeg ville gjøre det om igjen.

Jeg tror det.

Nå har jeg vært her ganske lenge.

Jeg har lært meg å lese.

Det tok meg fire år å lese Bibelen.

Jeg tror at jeg forstår det meste. Mye var overraskende.

Jeg har sovet i en god seng ganske lenge nå.

Nå vil de slippe meg ut. I dag.

Du behøver nok ikke å vite mer.

Men jeg kan fortelle mer.

Dersom avisen ikke er fornøyd.

Kommer du til å drepe igjen, Karl?

Det er nok ikke nødvendig.

- Hvor skal han dra? -Hjem til Millsberg.

- Blir han overvåket? -lkke mer enn andre.

Ha en god dag.

Melvin følger dere ut.

Melvin, de skal gå nå.

- Takk. -Takk.

Jeg må venne meg til å se på pene mennesker.

Og til at de ser på meg.

- Du må hente sakene dine. -Jeg har bare bøkene.

- Hent dem. -Ja vel.

Ja vel.

Hva skal du ha?

- Hva skal du ha? -Jeg vil ha litt mat.

- Hva vil du ha? -Har du boller?

Akkurat boller har vi ikke, men mye annet.

Hva er godt?

Hamburger, sandwich med forskjellig pålegg, kokt og grillet pølse

- Vil du høre hele listen? -Hva liker du selv?

Pommes frites er godt.

- Er det poteter? -Akkurat.

- Hva koster det? -60 for en liten, 75 for stor porsjon.

- Jeg tar en stor. -En stor porsjon pommes frites.

Det er tungt og vanskelig å bære.

- Er det vask? -Ja.

- Har du ikke foreldre? -Mamma jobber nå.

Pappa er død. Toget kjørte på ham.

- Hvor langt skal du? -En kilometer.

- Jeg hjelper deg så langt jeg orker. -Ok, men du behøver ikke.

Ja vel.

- Jeg heter Frank Wheatley. -Jeg heter Karl.

- Hva heter du mer? -Childers.

Hva er de bøkene?

Forskjellige. Bibelen, en julebok, en bok om å snekre...

- Hvorfor går du rundt med bøkene? -Jeg bor ingen steder.

- Jeg kommer fra anstalten. -Hvorfor var du der?

Jeg har drept noen og de sa at jeg var syk i hodet.

Har de sluppet deg ut? Hvorfor?

- De sa at jeg er frisk. -Er du det?

Jeg tror det.

Her bor jeg.

Det synes ikke på deg. Sekkene skal stå på verandaen.

- Spiller du ball? -Jeg er ikke noe god.

Jeg og tvillingene og noen andre spiller ofte.

Du kan godt få være med. Vi er ikke kjempegode, vi heller.

Ser deg siden.

Karl? Du kan ikke gå inn.

- Hva gjør du her? -Jeg vil bo her.

Det går ikke. Nå er du fri.

Jeg vil ikke være fri. Jeg vet ikke hvordan man gjør.

Du lærer deg det med tiden.

- Har du ingen som kan hjelpe deg? -Nei.

Faren din bor fremdeles i...

Nei, han vil nok ikke hjelpe deg.

- Har du ingen? -Nei.

Jeg kjenner ingen som vil hjelpe meg.

Jeg vet ikke hva de tror at du skal ta deg til.

Personlig har jeg ikke noe imot at du flytter inn for godt.

Men jeg må gjøre jobben min. Forstår du?

Karl, jeg kjenner en mann som har et verksted i Millsberg.

En bekjent fra kirken.

Du er flink med motorer. Jeg kan snakke med ham.

Kunne du tenke deg å arbeide for ham?

- Jeg er flink med gressklippere. -Jeg vet det.

- Skal vi gjøre et forsøk? -Ja.

Jeg vet ikke om han vil ha deg. Jeg må jo fortelle historien...

- Jeg er ikke god til historie. -Fortelle om deg, mener jeg.

Hvorfor du havnet her.

Vi drar til ham i morgen.

- Har du ingen steder å sove? -Nei.

Du kan ikke sove her, det er imot reglene.

Jeg kan gå rundt, eller sitte og lese.

- Karl, vil du ha muffins? -Nei takk.