Falling Skies

Nei, jeg trenger det! Det er til ham!

Det fins ikke mat så det holder!

Jeg er lei av alle monstre!

Her borte, kom igjen!

Her borte!

Greit. Bare denne gangen, vær så snill...

Du er jo den ekte.

Du glemte vel ikke ølet nå?

–Jeg traff på meg selv i smuget. –Deg selv?

Jeg er tydeligvis ikke det eneste spøkelset som patruljerer gatene.

Så noen har stjålet greia di?

Jeg håper at de ikke blir drept mens de er meg. Hvordan har du det?

–Bare prat. Fikk du greie på noe? –Jeg har kartlagt tre firedeler.

Men jeg vet ikke hvor skitterne kommer fra når alarmen går.

Ingen vakttårn, og jeg ser ikke lenger inn i disse gatene.

Jeg trenger et fugleperspektiv.

Hva i helsike!

Pokkers kakerlakker! Dere blør på gaten når dette er over.

–Låser de oss ut av cellene? –De hiver alle i samme ild.

–Pappa! –Hal?

–Går det bra med deg? –De knekker aldri gamlefar.

–Hvorfor slapp de dere ut? –Jeg vet ikke. Noe er forandret.

De flygende skapningene har herjet. De kidnapper alle barn.

Jeg er redd for at de har tatt Matt.

Vi skal få dem tilbake, og finne Matt, Ben, Lexi og Anne.

Hva er det der? Hold dere unna, alle sammen.

–Leken er over. –Noen der oppe sender et signal.

Det blir ingen flere matrasjoner før vi får terroristen Spøkelset.

Vi har sluppet ut deres verste forbrytere for at de skal fange ham.

Den som fanger rebellen, belønnes. Den som hjelper ham, henrettes.

Dette er ingen advarsel.

Angi Spøkelset. Det har vist seg at han ikke er deres venn.

Det er opp til dere.

–Lov å ikke gjøre noe dumt, Tom. –Folk sulter allerede.

–Uten rasjoner dør de snart. –Det fins andre metoder.

–Vi legger beslag på Popes lager. –Holder det til hundre personer?

–Det holder til hele delstaten. –Det er ingen permanent løsning.

–Vi vinner bare litt tid. –Fint. Da så...

Du får ikke overgi deg. Hører du det?

Hal. Vet vi noe mer om skitterne bak kirken?

De når torget på 17 sekunder. Jeg vil vite hvor de kommer fra.

–Fluktveien, da? –Barrieren fortsetter under bakken.

–Så vi kan ikke gå under den? –Men vi kan klatre over en grushaug.

–Greide dere å forstyrre kraftnettet? –Ikke engang i ett sekund.

Hva skal vi gjøre? Hvis planen skal holde, må vi stenge barrieren.

–Hva er det? –Jeg har endret planen.

–Uten å snakke med meg? –Jeg snakker med deg nå.

–Nei. Det går ikke. –Det kommer til å bli sånn.

Du tar alltid på deg alt ansvaret. Men jeg ble leder da du satt inne.

Jeg tror at det fins bedre metoder. Jeg kjenner noen som kan hjelpe oss.

–Hent vann! –Del oppakningen hans mellom dere.

Drikk opp. Vi fortsetter! Jeg stanser ikke, Anthony.

Vi kan gå hele dagen eller hele natten, men ikke både òg.

Espheni transporterer barn et sted, og min datter kan være der.

Alle har familiemedlemmer de prøver å finne.

Men jeg vil ikke miste noen flere på veien.

Hvor lenge kan hun gå når hun gir bort rasjonene sine? Vi er dehydrert.

De kom seg gjennom krattet. Jeg ser ingen flere.

Den er fremdeles i live.

–Tillat meg. –Nei. Han er min.

–Hva gjør hun? –Utdanner seg og mediterer.

–Prøver å unngå de andre. –Hva forventer de av henne?

Alt. Jeg tror at de ser på henne som en gud.

Fint at du er her. Lexi trenger noen som kan fortelle henne sannheten.

Hun kommer til å dø.

–Nei. Hun ser ut... –Hun ser ut som om hun er 21 år.

Hun er knapt et år gammel. Jeg forstår ikke vekstperiodene.

Jeg vet ikke hvor lenge hun lever når hun eldes så uforutsigbart.

DNA–et er både menneskelig og utenomjordisk, men kombinasjonen...

Den har resultert i en organisme jeg aldri har sett.

–Hva skal du gjøre? –Det hadde nok vært dumt å gjøre noe.

Naturens mirakler er uforklarlige. Én pluss én blir tre.

–Du må hjelpe henne. –Jeg vil gjøre det.

Jeg tok hånd om Lexi og holdt styr på blodverdier og celledeling.

Jeg prøvde å forstå aldringen hennes, og hun stolte på meg.

Men da hun stanset den kamproboten...

...så ble det sånn. Jeg får ikke komme nær henne.

Lourdes har gitt meg ordre om å holde meg borte.

Hun sier at jeg gjør Lexi oppjaget. Og jeg er en vantro.

Men det er du vel ikke?

Mr. Mason, hva er Den nye koalisjonen?

Neste generasjon i esphenis fottrinn. Vi skal redde verden.

–Hvor skal dere gjøre det? –Ved å redde våre familier.

–Hvordan da? –Ved å finne dem og varsle.

–Og hvorfor gjør vi dette? –Fordi jeg elsker dem.

Veldig bra, Mr. Mason. Gå og sett deg.

Sheila, jeg vil at du skal komme frem.

Du klarte nesten å lure meg.

I dag er en spesiell dag. Sheila har fullført sin tid her.

Sheilas foreldre anses av mange for rebeller eller terrorister.

En del voksne har et så kynisk syn på staten og sine ledere–

–at de ikke klarer å stole på våre esphenibrødre.

Sheilas foreldre deltar i opprøret og utfører uprovoserte angrep.

Heldigvis vet vi at Sheilas mor har spurt om noen har sett datteren.

–Hun elsker deg virkelig. –Jeg skal finne henne og varsle.

Først finner jeg deres skjulested, slik at vi kan redde alle opprørerne.

Vil du lese troskapseden?

Jorden er en gave. Koalisjonen må beskytte den med våre esphenibrødre.

Sammen kan vi bygge en vakker verden.

Er du helt gal? Hvorfor følger du etter meg?

Jeg vil ha tingene dine. Du tar alt romvesenene etterlater seg.

Du stjeler fra folk som ikke kan forsvare seg.

Jeg gjør bare som alle andre. Hva har du og Mason gjort for oss?

Hvem er "oss", Pope? Det eneste jeg ser, er den samme gamle–

–feige overløperen som holder seg for seg selv.

–Gi meg sakene dine. –Kom og ta dem.

–Pope, Weaver! Vi vet at dere er her. –De fulgte etter deg.

–Så dere står i ledtog? –Nei!

Jeg visste at du stjal, men ikke hvor du oppbevarte det. Ikke før nå.

Takk for det.

Jeg kom hit for å hente mat og utstyre alle andre med den.

Drit i det. Vi er sultne. Vi skal spise nå!

Glem det, Pope. Kom!

–Dingaan. –Tom Mason. Takk for at du kom.

–Er det kortbølge? –Ja, og den fungerer.

Hvis det nå fins noen som lytter. Bruk den gjerne.

Det kommer jeg nok til å gjøre. Hal sa at du er fra Sør–Afrika.

Ja, Johannesburg. Jeg mistet min kone og min sønn.

–I invasjonen, eller da murene falt? –Invasjonen.

–Jeg er lei for det. –Det er jeg også.

–Han har rømt fra tre esphenifengsel. –Richmond, Greensboro og Charlotte.

–Flygerne fant meg og tok meg hit. –Fortell om rømningene.

Alle leire er ulike, men den grønne barrieren ligger rundt alle.

For å klatre over den trenger man en av disse.

En Faradaydrakt. Den får strømmen til å gå rundt meg når jeg går over.

–Er du fysiker? –Elektriker.

Jeg kan hjelpe dere med å bygge en om dere finner kobber som trengs.

–Jeg kjenner menn som samler metall. –Nydelig drakt.

Men vi må få ut alle sammen. Vi må kutte strømmen til barrieren.

På vei hit så jeg en sensor med en forankring.

–Men jeg så ikke hvor den førte. –Kan det være strømkabelen?

Da har jeg nytte av drakten for å klatre over og kutte strømmen.

–Du skal ikke ta på deg alt. –Jeg vet det.

Vi må likevel klare å få ut alle sammen.

Jeg kan lure bort vaktene mens de andre flykter.

Men da må noen andre klatre over muren i drakten.

Da er det eneste spørsmålet hvor alle skitterne rundt kirken kommer fra.

Alle svarene fins visst der oppe.

–Jeg hadde taklet dem. –Jeg vil gjerne se deg få juling.

Men jeg vil ikke gå og dø for din skyld.

Lageret mitt besto av åtte bokser med bønner.

–Hvorfor sa du ikke det? –Jeg må holde ryktet vedlike.

–Jeg burde gi deg bank uansett. –Det er det smarteste du har sagt.

–Vent litt... –Trenger du en lur? Å strekke ut?

Hold kjeft! Hva er det som bråker?

Cochise, dette er Tom Mason. Hører du meg?

–Tom Mason, jeg hører deg. –Den fungerer!

Det føltes merkelig å utstyre min kommunikator med foreldet teknikk.

Iblant må utviklingen gå bakover.

Det er et sjansespill, men vi har lite mat og forsyninger.

Det er mange esphenitropper mellom min gruppe og deres leir.

Vi har fastslått at espheni bygger en ny strømtilførsel.

Skal den drive samme kraftnett som vi har sett før?

Nei, det ble ødelagt før min ankomst og var en del av deres forsvarslinje.

Det nye kraftanlegget er offensivt.

Offensivt? Det høres ikke bra ut.

Vi brenner den broen når vi ser den. Vi begynner å bli veldig sultne her.

Jeg kan ikke komme med mat, men om dere rømmer, vet jeg hvor det er mat.

–Da får vi se frem til det. –Jeg har i alle fall én god nyhet.

En av våre spaningsdroner så barn bli sendt til en leir sør for oss.

–Vi tror at Matt er ført dit. –Kan du redde ham?

–Jeg må drøfte med gruppen. –Drøft med hvem du vil.