Falling Skies

Det er Hal.

Hvor var du?!

Ben?

–Jeg er våken. Kom inn. –Hvordan har du det?

–Anne ba meg om å hente deg. –Jeg har det bra. Hva foregår?

Den overherren hun avhørte, har rømt. Jeg tror Lexi hjalp ham.

–Lexi var dødssyk. –Vi må finne ham. Vi leter nå.

Vi trenger hjelp av deg.

–Hva er i veien? –De leter, men finner ham ikke.

–De er så redde for ham og meg. –Det spiller ingen rolle hva de syns.

Maggie pleide å ha tro på meg, men nå holder alt på å forandre seg.

–Jeg kommer aldri til å forandre meg. –Hvorfor frykter folk forandringer?

–Vi er svake. Redde for det ukjente. –Ikke vær redd.

–Far kommer. Jeg må være klar. –Er Tom på vei?

Jeg vil gjerne være alene.

Vi har vel gått én mil nå? Verken skittere eller stridsroboter.

Du virker overasket, selv om stridsrobotens harddisk sa det.

Det er ikke logisk. Hvorfor lar espheniene dette stedet være i fred?

Så du det? Der på månen.

–Jeg ser ingenting. –Fortsett å se.

Slipp våpnene!

Vi vil ikke ha bråk. Vi leter etter Lourdes Delgado og hørte anropet.

–Jeg sa slipp våpnene. –Dere kan heller slipper deres!

Slipp dem. Jeg gjentar det ikke.

Pappa!

Matt? Matt!

–Hyggelig å se deg, Tom. –Du fant ham.

Du sa vi skulle bli der, men romvesenene fant oss.

–Det var riktig gjort. –Veldig imponerende, soldat.

–Pappa! –Ben?

–Hvor har du vært? –Det er en lang historie.

–Hva er dette stedet? –En enda lengre historie.

–Du ser fantastisk ut. –Du ser fæl ut.

–Lexi? –Hun er her.

Hun har forandret seg.

Vi burde snakke sammen i fred.

Jeg kommer med te.

Her har vi noe som skaper spørsmål. Hvordan fanken skjedde dette?

–Lexi gjorde det. –Stoppet Mason–vesla en stridsrobot?

–Er hun blitt Zevs? –På en måte. Hun er ingen "vesla".

Tec!

–Julaften! –De sulter, som vi en gang gjorde.

Det er vakkert her.

Jeg har savnet dette. Og jeg har savnet deg.

Jeg har savnet deg også. Jeg har trengt deg.

Det tok meg flere måneder å finne Lexi, og nå...

Jeg er her nå. Du er ikke alene lenger.

Men du skremmer meg litt. Hva er det du ikke forteller om Lexi?

Hun er...

Tom! Du er her.

–Så fint å se at du har det bra. –Er Lexi her?

Dere vil bli overasket. Noe vidunderlig holder på å skje.

Lexi?

Lexi?

–Jeg fatter det ikke. Er det der ...? –Ja, det er Lexi.

–Hva er det som har skjedd? –Hun sa vi ikke skulle være redde.

–Vi må få henne ut! –Ikke før vi vet hva det er.

Hvis jeg hadde revet selen av Ben, så ville jeg drept ham.

–Hun puster. Ser ut til å ha det bra. –Hun har truffet en overherre.

Hun tror at han er faren hennes!

Vi fanget ham, men han rømte. Han har fortalt henne masse løgner.

–Hva vil han med henne? –Han sa bare at han beskytter henne.

Vi skal gjøre det på den riktige måten!

Det lover jeg.

Lexi...

Unnskyld. Jeg leter etter Maggie. Kjenner du henne?

Herregud, som jeg har savnet deg.

Jeg vet at vi ble skilt som uvenner, men jeg vil ha deg tilbake.

Pappa spør etter oss.

Da får vi gå.

Hvordan kan det der være Lexi? Hun ser ut som et insekt.

I Charleston så jeg at Lexi har DNA fra både mennesker og esphenier.

DNA–et fra romvesenene var inaktivt. Omtrent som larve og sommerfugl.

De blir født med DNA til begge, men sommerfuglens DNA er inaktivt.

Det blir langsomt aktivert–

–og får larven til å danne en puppe.

Når den er forpuppet, aktiveres sommerfuglens DNA helt.

Når kokongen åpner seg, kommer sommerfuglen ut.

–Hva skjer med larven? –Den er...borte.

Så Lexi er borte?

–Åpner man puppen, dør larven. –Kan volmene få henne ut?

Det er esphenienes verk. Vi har aldri prøvd å få noen levende ut.

–Hun er ingen espheni. –Hvis du vet noe, må du fortelle det.

Jeg har ikke mer å dele med dere.

Jeg beklager. Jeg må dra tilbake til mennene mine.

I esphenienes tårn lå du og Lexi i en sånn kokong.

–Husker du hvordan du kom ut? –Nei.

Men jeg har drømt om Karen. Det kan være minner.

Vi kan prøve regresjonsterapi–

–med riktige medikamenter og riktige omstendigheter.

Du kom deg ut som menneske. Han kan hjelpe deg med å huske det.

Greit.

Jeg gjør alt klart i laben.

Folk er nervøse for Lexie og kan bli voldsomme hvis de får vite dette.

De har rett til å vite det hvis hun forvandler seg til noe farlig, som...

–Karen. –Ikke trekk forhastede slutninger.

–La pappa og Anne hjelpe henne. –Hvis det er mulig.

–Hvor kommer alt dette fra? –Jeg fant et apotek i bygningen.

Jeg måtte rote i brokkene i dagevis, men har et ganske godt lager.

Jeg har årgangs–Palladon, hvis noen vil ha det.

Uansett... er dette et derivat av barbiturater.

Hypnotiserende og beroligende. Ikke natriumamytal, men godt nok.

–Hvor mye gir du meg? –3 ml, siden du lider av søvnmangel.

Hvis du får for mye, våkner du kanskje aldri igjen.

Sitter du godt?

Prøv å huske den gangen du var sammen med barnet ditt.

Hvor du var. Hva du hadde rundt deg.

Alle lydene og alle følelsene du kan huske.

"Peter var ikke som de andre guttene, men omsider var han redd."

"Det gikk en iling gjennom kroppen, som en skjelving over havet."

"Så sto Peter på klippen igjen med en tromme som slo i brystet og sa:"

"Å dø ville være et forferdelig stort eventyr."

Nei, ikke slutt. Han må slåss mot kaptein Krok og fly bort.

–Vi leser mer i morgen. Sov nå. –Greit. Kan jeg få litt vann?

–Mamma! –Sammy!

Sammy! Herregud!

Jeg skulle huske barnet mitt, og jeg trodde at du mente Lexi.

Prosessen er uforutsigbar, men du må ikke slå fra deg vonde minner.

–De kan føre til svaret. –Dette var bare dumt.

–Du bør la være. –Da kan du gå.

Det fungerte. Det var virkelig. Underbevisstheten min holder på alt.

–Du ropte på Sammy. –Han var den første jeg tenkte på.

Jeg så det siste øyeblikket vårt sammen. Det var forferdelig.

Jeg kunne ikke redde ham, men jeg vil redde henne.

Gi meg 6 ml.

–Hvorfor ser du på ham? –Dr. Glass?

–Jeg skal bare tenke på Lexi. –Får du for mye, våkner du ikke.

Hva er det du gjør, Anne?

–Dr. Glass? –Hva gjør du?

Tom. Det er ikke noe du kan gjøre her.

–Jeg lover at jeg tar hånd om henne. –Da ser jeg til Lexi.

Så du fikk høre det?

Beklager. Jeg skulle gjerne fortalt deg det selv.

Ikke be om unnskyldning. Ben fortalte alt. Hvordan går det?

Jeg var alltid så redd for å få en datter.

Kunne ikke forstille meg prinsesser, teselskaper og kjærester.

Det er ikke så ille med alle tiaraene og teselskapene.

Vi hoppet vel over den fasen. Vi hoppet over mange faser.

Nå er hun voksen, og jeg kjenner henne knapt.

Jeg vet at hvis hun er en trussel mot overlevelsen vår,–

–så burde jeg gjøre alt for å beskytte oss mot henne.

–Men jeg vil bare beskytte henne. –Uansett alder og utseende...

...så er hun den lille jenta di. Vi skal få henne ut derfra.

Vi skal få deg ut. Hører du det? Vi skal få deg ut.

–Hva skjedde? –Det var litt varmere enn ventet.

Vi er klar til å lete etter forsyninger om ett døgn.

Hva lyder planen?

–Hva har skjedd med deg? –Ingenting.

Planen er den samme. Vi finner ut hvor de lager menneskelige skitters,–

og så stopper vi hele virksomheten.

Vi burde finne den neste gettoen og befri alle menneskene der.

Vi verver de beste soldatene og går videre.

Bruker de menneskelige skitters som våpen, skader vi dem på to måter.

Vi øker i antall, mens vi svekker tilgangen deres.

Ja, det er logisk. Vi gjør det.

Vi må befri flere gettoer og befri ungene fra Matts leir.

Men ikke i dag. Jeg har samlet hele familien min nå. Jeg blir her.

Skal jeg be de andre glemme at menneskene kan bli utslettet?

–Hva feiler det deg, Hal? –Du kan si alt du vil.

Jeg har gjort alt for dem i denne krigen.

I dag vil jeg stille opp for datteren min.

Roen her er en fordømt fristelse etter så mange år med krig.

Men alt er en løgn. Synd å si det, for jeg gjør alt for Tom og Anne.

Men datteren deres har løyet for oss. Mange tror Lexi er en slags frelser.

Det er hun ikke. Lexi holder på å utvikle noen krefter,–

–og hun er en trussel mot alle. Vi må gjøre noe for å overleve.

Hal.

Fortsett. Jeg vil høre sannheten.

Hvorfor er hun en trussel? Hva slags krefter?

Når hun blir sint eller redd, er det som om hun blir en gud.

Først virket det ufrivillig, men hun begynner å få kontrollen over det.

Det er antakeligvis etter møtene med espheniene.

–Har Lexi hatt møter med overherren? –Vi fanget ham.

Men han rømte. Jeg er sikker på at Lexi hjalp ham.

Hvis vi tok til vettet, ville vi bare utslettet henne!

Hva skal dette forestille?

–Hva var det du sa? –Jeg sa det alle tenker, Tom.

Datteren din er en belastning.

Så dere legger planer her i mørket om å drepe henne?

Har jeg ikke noe jeg skal ha sagt? Teller ikke meningen min?

Kanskje dere ikke tror at jeg kan snakke upartisk om henne?

Du har det som kan kalles en interessekonflikt.

Når har jeg noen gang veket tilbake for en vanskelig beslutning?

Jeg er ikke blind for situasjonen. Risken hun utgjør.