Found

EN DOKUMENTAR FRA NETFLIX

De ble lagt i pappesker

og funnet nær en bro eller på fortauet.

Det var så mange av dem. Flere enn 30 på én vakt.

Vi barnepiker hadde forskjellige oppgaver.

Noen matet babyene med melk. Noen vasket klær.

Jeg passet på babyene.

Jeg husker mange av dem.

De babyene… Jeg oppdro dem.

Jeg holdt dem og matet dem sakte, som om de var mine egne barn.

Hjertet mitt blødde hver gang jeg sendte bort et barn.

De ble sendt så langt vekk.

Hva skulle det bli av dem?

Velkommen. Hva vil du ha?

Hvilken saus vil du ha?

Det kommer på 8,75 dollar. Ha en fin dag.

Har vi 50-dollarsedler? Hva?

Nei! Jeg har aldri sett en før.

Ja.

-Hallo, hvordan går det? -Bare bra.

Her får du medium te uten sukker. Ha en fin dag.

Hallo!

-Hvordan var det på jobb? -Bra.

-Spiste du? -Ja, mozzarellapinner.

-Er det alt? -Ja.

AVGANGSKLASSE 2018 KATOLSK VIDEREGÅENDE SKOLE

Oi, nå begynner det. Kom igjen.

Danielle Bates.

Lily Catherine Bolka.

Damer og herrer, la meg presentere avgangsklassen i 2018.

Avgangselever, rør på duskene!

En, to… Bra!

Hei.

-Hei, mamma. -Hallo, vennen.

-Skal du gråte? -Jepp.

-Hvorfor gråter du? -Fordi jeg er så stolt av deg.

Mellom 1979 og 2015 innførte Kina ettbarnspolitikken

for å kontrollere befolkningsveksten.

Det blir antatt at over 150 000 kinesiske barn,

stort sett jenter, ble adoptert i andre land.

Mange har sagt til oss: "Heldige jente."

Kanskje. Hva kan vel jeg si?

Du kom til oss, åpen og klar til å bli elsket.

Vi var heldige.

Du lo og stolte på folk så lett.

Vi er de heldige.

Ingen vet hva som skjer på det adopsjonsrommet i Kina.

Men som ditt hebraiske mellomnavn sier: "Min gud har svart på mine bønner."

Fra det øyeblikket jeg holdt deg, har jeg følt meg som verdens heldigste.

Da hun sa det, fikk det meg til å tenke på min andre mor,

og om hun var her,

eller hvor annerledes livet hadde vært med henne.

Og hvordan det hadde vært å være i en annen familie.

Jeg vil vite mer om min kinesiske side.

Jeg vil lære mandarin og dra til Kina og se alle stedene.

Det hele begynte…

Jeg tror jeg gikk i 7. klasse,

og pappa sa: "Det er en nettside som heter 23andMe.

Du spytter i en tube."

Som et vitenskapseksperiment.

Vi gjorde 23andMe, for hos legen

så krysser vi ut hele delen med familierelaterte helseopplysninger.

Jeg inviterte Chloe kanskje 20 ganger til å dra på kinesisk dans.

Ikke interessert.

Men da vi fant ut…

FORELDRENE TIL CHLOE

…at hun hadde et søskenbarn som bodde i Tennessee på hennes alder…

-Det vekket interesse. -Ja.

Det, og det faktum at hun var i slekt med Yo-Yo Ma.

Ja!

Det var sånn jeg fant Sadie.

Vi har Snapchattet i noen måneder.

-Hei! -Hei!

Jeg ble veldig overrasket.

Det er så mange mennesker i verden, og å bli koblet til Sadie

var bare sjokkerende.

Jeg elsker dyr. De er nydelige.

-Ja, jeg vil ha en valp. -Valper funker.

Jeg går gjennom ulike faser, som å ville få meg valp

eller en fugl.

Et pinnsvin.

Men jeg ville at de skulle bli mine sidekicks eller noe.

Men det går aldri, så…

Hvorfor fortalte du meg ikke om søskenbarna mine?

Jeg gjorde det, men du hørte ikke etter.

Her er Lily.

Dere har atten slektninger til felles.

Kjære Lily, jeg heter Sadie.

Jeg bor i Tennessee,

og jeg ble adoptert

i Guangdong-provinsen.

Slik staver man det.

-Skal jeg sende? -Bare send.

Jeg trodde jeg bare hadde Chloe.

-Hei. - Hei!

Herregud! Tenk at jeg endelig får møte deg!

Jeg vet, det er så kult.

-Jeg liker halskjedet ditt. -Takk!

Jeg har alltid alle halskjedene mine på meg.

Jeg tar dem aldri av. Ja, og så…

-Vis meg bildene. -Ok.

Dine nye søskenbarn. Ikke de gamle.

TANTA TIL LILY

Det er Sadie. Ligner vi?

-Kanskje litt. -Kanskje?

Jeg ser noen likheter, tror jeg.

Jeg tok en DNA-prøve

for å finne ut mer om hvem jeg er og om fortiden min.

Da jeg hørte fra Sadie,

åpnet det opp for nye tanker om adopsjonen vår.

RINGER CHLOE

RINGER LILY

Funker det?

-Har det. -Hei!

Hei!

-Hei! -Hei!

Herregud, det er så kult. Jeg har aldri gjort en Google Hangout før.

Hvordan går det med dere, da?

Jeg gleder meg til fredag.

Det har vært en utrolig lang uke, og jeg liker det ikke.

Jeg hadde det også vanskelig. Jeg tror vi alle er slitne.

Jeg tenkte også på hvor jeg skulle begynne med livshistorien min.

-Vi kan vel begynne fra begynnelsen. -Ja.

Ja, vi var alle på et barnehjem i den sørlige delen av Kina.

Jeg tror det er Guangzhao. I det området, kanskje.

Guangzhou. Ja.

Vent, kom vi fra samme barnehjem?

Ja, Chloe. Du og jeg.

Det er ganske kult. Ikke bare "ganske", det er veldig kult.

Ja.

Men jeg har tenkt på hvorfor de kanskje forlot meg.

Jeg tenkte at det var på grunn av ettbarnspolitikken i Kina.

Jeg tror ikke jeg vet grunnen. Det er bare det de antar.

Å ja?

Det er din tippoldefar.

Det er onkel Sam, da han vervet seg i militæret.

Vi har lagt blomster på graven hans.

Det er din oldemor da hun var baby.

Hun kom fra Irland. Jeg har et teppe hun lagde i 1840.

Det er kult.

James Franklin.

Han hadde vært en tipptippoldefar.

På min fars side kan vi gå tilbake til nesten år 900.

SADIES MOR

På min mors side

er det mer variert,

men vi har gått tilbake til rundt år 1600, tror jeg.

Dette er Anna Fulton, hun som døde av tuberkulose.

Jeg føler ikke nødvendigvis en tilknytning til dem.

Jeg vet det er en del av familien min, men de har ingen tilknytning til meg.

Det er mamma og tanta mi.

Barnehjemmet fortalte min mor at jeg ble forlatt i en eske i en travel gate.

ETTERNAVN - CHUN FORNAVN - HUAFENG

Jeg forestilte meg at det var tidlig på morgenen.

Noen fant meg og tok meg med til barnehjemmet.

Noen ganger tenker jeg: "De er der ute. Kanskje jeg har søsken der ute."

Det er rart å tenke på hvor annerledes livet mitt hadde vært.

Da Sadie var to eller tre år,

bestemte jeg meg for å ta en DNA-prøve på henne.

Jeg ville finne den biologiske familien,

for jeg vil hun skal få muligheten til å vite noe om fortiden sin.

Men det skjedde ikke.

Sadie… Jeg tror hun blir dratt mellom å ville vite alt

og å bare være en typisk tenåring.

Får jeg prøve geitost med røde kirsebær?

Ja, jeg føler at det å være adoptert ikke er min identitet.

Akkurat som mellomnavnet ditt. Ikke mange vet om det, men det er der.

Du holdt telefonen oppe…

Kan du kinesisk?

Du bodde jo der før.

Hvor kommer du fra? Hva er din…

Jeg er latinamerikansk.

-Jeg bodde i Ecuador i to år. -Snakker du spansk?

En venn av pappa er kinesisk.

Han begynte å prate kinesisk til meg.

"Beklager, jeg kan ikke kinesisk."

Han så veldig skuffet ut og gikk sin vei.

Han sluttet å snakke med meg. "Hyggelig å møte deg også."

Vi gjorde det først…

Jeg føler meg ikke kinesisk.

Mange venner kaller meg "banan". "Sadie, du oppfører deg så hvit.

Du er den hviteste kineseren jeg har møtt."

Jeg vet ikke.

Jeg har alltid følt meg som amerikaner.

Velkommen til det hebraiske teaterstykket til 8. klasse!

DEN JØDISKE SKOLEN DER STUDIER LEDER TIL HANDLING

Chloe setter pris på den jødiske utdanningen, men har fått nok.

Hun var tydelig på at hun ikke skulle gå på jødisk skole fremover.

Vi skal flytte til Phoenix neste måned, og jeg skal gå på videregående.

Jeg ville at skolen skulle ha mandarin. Jeg hadde ingen andre krav, egentlig.

Jeg har gått på den jødiske dagskolen i ni år eller noe sånt.

Jeg hadde teologitime, og i dag spurte hun: "Tror dere på gud?

Rekk opp hånda, den som tror."

Jeg rakk ikke opp hånda.

Jeg forstår det. Det er vanskelig.

Jeg har alltid gått i kirken,

men i det siste så har jeg mistet troen min.

Jeg tror jeg tror på ham, men jeg har alltid noen tvil innerst inne.

Jeg tror på Gud, for jeg har vært med folk som elsker og støtter meg.

Jeg tror du kan se Gud gjennom andre folk.