Beast

Kom...

...de er her.

Kom igjen, folkens.

Fort, gå inn.

Gå inn.

Fort, ta den til venstre.

En slapp unna flokken.

Hør...

Han er her ennå.

Vi drepte hele flokken bortsett fra én.

Få ham tilbake.

Gjør klar fellen.

Raska på.

Abduya.

Vær stille.

Han er i nærheten.

Han er stor. Vi må ta ham...

...ellers kommer han etter oss.

Chipo?

Chipo?

Chipo?

Gjem løkken.

Kom igjen.

Vi vil tjene gode penger.

Vent her med de andre.

Vi ses på skolen.

Vær forsiktig.

Abduya?

Abduya?

Abduya?

Abduya?

Han kommer!

Løp!

Hvor er du, elskede?

Jeg finner deg ikke.

Jeg trenger deg.

...ber om landingstillatelse.

Zulu-Sierra-Papa-Mike-Victor, du kan lande.

Sa du noe til meg?

Er du i Sør-Afrika for første gang?

Nei. Men det er lenge siden sist.

Jøss. Så vakkert.

Norah.

Mare.

Se ut av vinduet.

-Mare. -Ja.

-Se på dem. -Jøss.

-Gå den veien. -Det er så varmt. Herregud, pappa.

-Tusen takk. -Øynene mine svetter.

Alt svetter. Milten min svetter.

-Milten? -Svetten på milten min svetter.

Herregud. Fryktelig varmt! Jeg smelter, Mare. Klærne må puste.

JFK til London, London til Johannesburg, Johannesburg til Polokwane

og Polokwane til hutaheiti.

-Hvor er vi? -Villmarka.

Har de ei vifte som spruter vann?

-Hallo, Tata. Hei. -Hallo.

Fint å komme fram.

Norah, vil du ha vann? Ta vann.

Pappa, er du sikker på at han kommer?

Jeg håper det, for en Uber vil bruke lang tid hit.

-Det er så varmt. Jeg trenger vann. -Hva syns du, Mare?

Kom igjen. Afrika?

-Herregud, så varmt. -Si noe, vennen.

Å, det er ham. Hei.

Luftkondisjonering.

Han kom fram.

Jøss. Se på dette.

Se på deg.

-Hvordan går det? -Hva skjer?

Jøye meg.

-Hvordan var flyturen? -Bra.

-Å ja? -Veldig bra. Husker du Norah?

-Du verden. -Martin! Jøye meg.

Sist jeg så deg, var du så liten.

-Ok. -Du har blitt så stor.

-Jøss. Så vittig du har blitt. -Voksen!

Meredith? Hvordan er tenåringslivet?

Det er bare "Mare".

-Ok. -Vær så god, kompis.

Slik ja. Jøss. Ok.

La meg hjelpe dere.

-Kom igjen. -Greit.

Velkommen til Mopane, folkens.

Er du viltvokter?

Jeg måtte passe på reservatet.

Passe på?

Ja. Safari er big business. Stort press overalt.

Alle er avhengige av dyrene for å overleve.

Dette er mammas landsby.

Ja. Jeg møtte moren din da jeg var barn.

Jeg kom hit på familieferie.

Møtte henne og vennene hennes. De lærte meg om området.

Da ble jeg interessert i villmarkslivet.

Etter universitetet presenterte jeg henne for faren deres.

-Jeg har gode minner herfra. -Slik.

Dette ser bra ut.

Jepp.

Det er lenge siden det så så bra ut. Jeg visste at det kom gjester.

-Ja. -Ja. Ok.

Kom igjen. Denne veien.

Jøss. Du har virkelig passet på dette stedet.

-Er det Bantamen? -Jepp.

-Nei! -Jepp.

Har du ikke reparert den?

Nei, jeg ventet på at du kom og fikk den i gang.

Jeg? Særlig.

-Den går rett opp. -Ok.

Gjennom den til venstre.

-Jøss. -Ja.

Tusen takk for at vi fikk komme.

-Ingen årsak. -Vi trengte det virkelig.

-Er det denne døra? -Når som helst.

Gjennom den. Ja.

-Trenger du hjelp? -Spark. Den kan sitte fast.

-Kom igjen, bigfoot. Du klarer det. -Ok. Jøss. Det er...

Slik ja.

La meg tenne lyset.

Ikke tenk på skoene.

Siden min forrige kjæreste dro, har jeg levd som en ungkar.

-Å ja? -Ja, det er så rotete her.

Unnskyld for det.

-Onkel Martin? -Ja?

Hva er wifipassordet ditt? Så jeg kan koble til.

Unnskyld.

Vi er uten wifi eller mobildekning de neste ti dagene.

-Nei. Det er urettferdig. -Ja.

-Det går bra. -Hva?

Men det er mye å se. Ikke vær redd. Du vil ikke savne telefonen.

-Så gammeldags. -Ja.

Damer, rommene deres ligger der borte.

Unnskyld, det virker beskjedent,

men de er mer komfortable enn de virker.

-Tok mamma noen av disse? -Jøss. Har du dem ennå?

-Ja, selvsagt. -Ok.

Vet du hvem den kulen er?

Det er deg.

Utrolige fotografier. Jøss.

Mamma ser så ung og vakker ut.

Hvor ble dette tatt?

Like oppe i veien.

Jeg elsker treet. Er det et selvportrett?

Ja. Vi var så mye her at vi kalte det Amahle-treet.

Hun elsket å fotografere det.

-Kan du sette fram salaten? -Ok.

Lukter godt.

-Jepp. Det er klart. -Ok.

Hvor er Mare?

-Der inne og pakker ut. -Ok.

-Hei, Mare. -Hei.

Middagen er klar.

Takk.

Har du alt du trenger?

Jeg pakket kofferten din, pappa.

Ja, det gjorde du.

Har jeg med alt jeg trenger?

Middagen er klar, ok?

-Det sa du nettopp. -Jeg vet det. Jeg bare...

Er det med den lange eksponeringstida med din mors Nikon?

Vi har for lite.

Noen syns det er gammeldags, men jeg foretrekker film.

-Film er gammeldags, men... -Jeg elsker film.

-Ja. -Ja.

-Det er utrolig. -Takk.

Har du sett dette, Nate? Se på det arbeidet.

Å ja. Jeg har ikke sett det, men...

Det er som din mors arbeid.

-Det har samme sjel. -Ja.

Du er så talentfull.

Jeg søkte på Tisch School of the Arts på NYU.

Ok. Er det en viktig kunsthøgskole...

-Den er best. -Ja, en flott skole.

-Du kommer inn. -Takk. Jeg håper det.

Hun kommer inn. Merk deg mine ord.

Hun søkte ikke på medisin, som pappa ville.

Du burde ikke. Én lege i familien er nok.

Hva? Nei. Jeg forteller henne at jeg elsker arbeidet hennes.

Hun har en...

Hva er det på kjøleskapet?

Det er en blå bil og en bygning i bakgrunnen.

Pappa, bilen er ikke blå, men rød.

-Nei. Den er blå, ikke sant? -Den er rød.

Det er en rød bil, pappa, og det var for fem år siden.

-Unnskyld, jeg mente rød. Men det... -Ja, selvsagt.

Ok, hva er du opptatt av for tida, unge dame?

Nå vil jeg studere psykologi. Familieterapi, kanskje.

Antakelig en god idé.

-Mare, har du et problem, bare si det. -Gi deg, Nate. Bare...

Problemet er at de siste ti minuttene har Martin vært mer interessert

i fotografiet mitt enn du har det siste året.

-Hva? -Akkurat like lenge

som du var hos mamma det siste året hun levde.

Mare.

Hun ble syk. Du gikk glipp av det.

-Du hadde alt forlatt oss. -Nei.

-Nei, det var ikke slik. Jeg prøvde. -Pappa.

Moren deres og jeg ble enige om å separeres, og så ble hun syk.

Norah. Ikke gå.

-Det går bra. Jeg går til henne. -Hva mener du?

Norah?