Blowing Up Right Now

Ok... Ja...

- Hvordan ble det? - Nei, ikke det.

- Kom an! - Ikke ennå, men vi er nesten der.

- Nei... - Skatt, klokken er 08.13 på en lørdag.

Jeg har sminke, min fine pyjamas og blir stadig mer stresset.

Hør, du er så vakker. Jeg vil bare at du slapper av.

- Tro meg, jeg prøver. - Jeg vet det, men se litt glad ut.

- Skal jeg smile? - Ja, men du sover.

Hvorfor skulle jeg smile når jeg sover? Det er skummelt.

Du tar det ikke på alvor, og det er så frustrerende.

Vent, hvor skal du? Hva gjør du? Herregud!

- Bare ta bildet! - På med masken.

Ja da...

- Jeg elsker det. - Toppen, er du fornøyd nå?

- Ja. - I så fall er jeg det også, bra.

- Nei... - Hva?

- Ikke noe. Bare en troll-kommentar. - Hva? Jeg vil se.

- Nei, den er faktisk sårende. - Herregud, for en drittsekk.

Hvem ville si noe sånt? Jeg har tenkt å slå tilbake.

- Det trengs ikke, du fikser det ikke. - 'Du er en dum, stygg idiot

-med en stygg og ekkel sjel.' -Det vil ikke påvirke ham.

-'Din jævla jævel!' -Det er ganske fin.

'Du er en taper som bor i din horemammas kjeller.'

Mer enn nødvendig. Har du sendt? Godt jobbet!

- Hodet ditt er ikke så stort. - Takk, det er følsomt.

Og du er ikke så vanlig.

- Kan vi ikke ta det bort? - Jo, definitivt. Det er for mye.

- Jeg vil ikke at kollegaene mine ser det. - Det er borte nå.

- Vi tar et nytt bilde senere. - Ja. La oss bare nyte morgenen.

Ja...

Hva skjer, Shepheads? Ville bare oppdatere dere om et nytt verk.

Sjekk min Etsy-side og bestill det dere trenger til fødselsdager og jubileum.

Alt jeg har til dere.

Apropos om jubileer, det jeg jobber på er ganske personlig.

Så Mandy og jeg møttes for fem år siden. Vi gikk på college.

Hun hadde forlatt et forhold, jeg singellivet og vi ble vilt forelsket.

MANDY OG SHEPS BESTE ØYEBLIKK

1. ROAD TRIP

2. NYTT HJEM

3. FØRSTE SALGET

Så tok Mandys karriere av.

4. STOR FORFREMMELSE

5.5-ÅRSJUBILEET

Og det er hva som gjør dette så personlig. Det var hvordan vi møttes.

Jeg bodde i NY da og jobbet med noen greier i parken.

Plutselig begynte det å pøsregne...

Så jeg prøver å finne ly og havner under dette

kirsebærtreet, og der står hun også.

Og øynene våre ble fylt med hjerter og resten er historie.

Ok, jeg må dra. Takk for at dere så på. Jeg oppdaterer dere om alt.

Jeg må stikke. Shep ut, ha det!

OMG!!! Du er så flink.

Så snilt. Takk for at du følger meg.

Hun er virkelig heldig.

Hun er den beste.

Kyss-emoji.

Finkaffe?

- Interessant versjon. - Det er jo historien vår.

Vi fant på den for familiene våre til Thanksgiving, men nå er den offisiell.

Jeg trodde vi valgte den der vi møttes på min jobbs julefest

- da vi begge var fulle på eggelikør. - Det er en variasjon.

Den kjørte vi en gang i min kusines bryllup. Rasist-bestemor var der.

Får hun høre om kirsebærblomster tenker hun på asiater og alt blir fælt.

Nettopp. Vanskelig å holde styr på alt. Men jeg mener...

- Det virker superromantisk. - Jaså?

Håper det, for selger jeg ikke noe snart, blir det offisielt en tørke.

Shep, vi må dessverre gi slipp på deg.

Vi må innse hvor dette er på vei. Ingen er fornøyd med situasjonen, er vi?

Vi må finne ut hva som er best for teamet.

Du lyder som en sånn der reklame for livmorhalskrefttest.

Jeg vil være snill og kan ikke noe for at reklamestemmen min slår inn.

Nei, men skjønnmaler du alt, tror han ikke at du mener alvor.

- Du må bryte ham ned. - Hva vil du jeg skal si?

At magien er borte, at du vil føle noe igjen.

At ikke noe har vært det samme siden han gjorde deg gravid på college

og tvang deg å flytte til Burbank! Drit og dra, Alan!

- Det blander inn din egen frustrasjon. - Det er det samme annenhver måned

- men så trekker du deg. - Jeg elsker ham jo fremdeles.

Vi går bare gjennom en prosess. Det er noe som mangler.

- Vi vil ikke ha sånne små batterier. - Bare skaff Netflix.

Jeg lover at du har alle programmer der. Åpne appen, dere blir så fornøyde.

- Hvordan går det med tegningen? - Vel... riktig bra faktisk.

Jeg har noen nye følgere og har endelig fått oppdrag.

- Og det er noe jeg vil fortelle dere. - Jøss.

Jeg fikk kunsterstipendet i Oregon.

Har du ikke fortalt det før? Men det lyder fantastisk.

- Er det betalt? Som en jobb? - Det er et statlig stipend

så jeg får skape kunst i et år og de betaler alle levekostnader

- som er riktig fint. - Jeg forstår, så...

- Hva med leieboerne våre? - Vi leier ut huset i et år.

- Og Mandy er ok med det? - Ja, det er kjempebra mellom oss.

- Og jeg har truffet denne andre typen. - Virkelig? En ny mann alt?

- Hva mener du med det? - Hva heter han?

- Jeg vil ikke prate om det. - Mandy, jeg er gift og hjemme

- med to forferdelige barn, fortell! - Ålreit.

Han heter Nick og vi møttes gjennom jobben. Han er idrettsmann.

- Aha. Hvor lenge har dere gjort det? - Vi har ikke gjort noe, vi bare prater.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hva jeg skal si til Shep.

- Se på tricepsen hans! - Fin prat, Beth.

Hvis du føler så sterkt for det gjør nok Shep det også.

- Dra av plasteret. - Ja, du har rett.

Lykke til. Hils Shep fra meg og ha det!

Hei, jente. Våknet akkurat og tenkte på deg.'Blunke-smiley'.

Jeg rekker nok til på fredag, men jeg vet ikke om vi har tid til team-møtet

før det, det bekymrer meg, så det ville...

- Jeg vet det. - Ha det.

- Hei, Derek. - God morgen, hvordan går det?

Toppen. Vi tar vår vanlige bestilling, to økologiske omeletter

- med salat i stedet for hash browns. - Salaten kom akkurat og er superfersk.

Ingen telefoner!

- Den er veldig fersk. - Du tar det virkelig på alvor.

Ja, atmosfæren er viktig.

Jeg antar det. Ok... Kan jeg hive inn en kake også?

- Ja da. En kake også. 28,42. - Shep, jeg trodde vi hadde en avtale

om å ha en solidaritets-diett. Du vet jeg er litt allergisk mot gluten.

Jeg vet det. Jeg skal spise raskt, så du ikke merker noe.

Maten kommer straks. Ha en fin dag.

Jeg vet at de vil være kule og hippe, men etter en stund... Hvorfor skriker du?

- Onlinemarkedsførings-teamet. - Jeg antar at du vil prate med dem.

- Hvordan går det? - Hva skjer?

- Liker du dette stedet? - Jeg elsker det. Bunnløse mimosaer.

- Hver lørdag. - Det er aldri feil.

Dette er min... kjæreste.

- Shep, ja. Er dere fremdeles sammen? - Ja, det er vi.

Mandy fortalte at du jobber hjemmefra. Så flott.

Ja, men jeg fikk akkurat et kunstnerstipend i Oregon, så...

- Fikk du? - Ja, bare ett år, men prestisjetungt.

- Gratulerer. - Ja, for vi er ingen kontorfolk.

- Det er så sjeledrepende og tragisk... - Fikser du et bord til oss?

- Ok. - Hyggelig å prate, kamerat. - Han virker hyggelig.

Han er kjempesøt.

- For en idiot. - Du oppførte deg som en idiot.

- 'Er dere fremdeles sammen?' Hyggelig. - Det du fikk fram i samtalen var...

- Kunstnerstipendet. - Ja, uten å ha fortalt meg det.

- Jeg skulle gjøre det. - Når da? Når du hadde pakket veskene?

Nei, jeg tenkte at vi bare skulle dra. Foreldrene mine leier ut huset

- og vi får en ny start. - Shep, jeg har et liv her.

Ja, men det er bare ett år. Dessuten er nordre Stillehavskysten vakker.

- Jeg kan ikke bare slutte i jobben. - Hvorfor ikke? For et eventyr.

- Vi bor i bilen. #vanlife. - Kanskje vi ikke er sånn lenger.

Vi har vokst opp.

Ja, du har rett. Vi har vokst opp. Og vet du hva?

Vi jobber på avstand og jeg sørger for at det funker. Du vil elske det.

- I ett år? - Ja, i ett år. Vil du slå opp? Kom an.

- Jeg er så lettet at du tok det opp. - Hva da?

- Stipendet? - Shep...

Jeg er redd for at

- vi må gi slipp på deg. - Til Oregon? Ja, vi prater jo om det.

Vi må innse hvor dette er på vei.

Ingen av oss er lykkelige i denne situasjonen, ikke sant?

Vi må finne ut hva som er best for teamet.

Hvilket team?

Vi har hatt fine øyeblikk, men forandring kan være noe bra for begge parter.

Du har øvd. Du har øvd på din 'gjøre slutt'-tale.

Nei... Ja...

Dette er vanskelig for meg. Du tok det opp så spontant.

Jeg spøkte. Det var en opplagt vits.

Så det er det? Du vil avslutte forholdet vårt nå?

- Jeg... Jeg vet ikke. - Har jeg forandret seg?

Har jeg mistet gnisten? Er det feil på meg? Noen andre omskrivninger?

Shep... Jeg må fortelle noe.

- Er det min? - Jeg vet ikke.

Hva med parterapi eller skaffe en hund? Eller så kanskje vi kan...

Shep, du må se dette.

-'Innkommende ballistiske missiler.' -Det må være juks, ikke sant?

Jeg skal sjekke.

- Det står her også. - Det er på alle nyheter.

#prayforla trender alt.

- Herregud! - Folk holder på å miste grepet.

- Vi ser vel ikke noe ennå? - Nei.

Det tar 45 minutter for et missil å komme hit om det ikke skytes ned.

Herregud, de pakker ned hunden. Gjør vi fremdeles slutt?

- Alt personale, søk dekning umiddelbart. - LA har de verste bilkøene.

Desperate foreldre setter barna i fraktcontainere.

Et forferdelig budskap sendes til alle mobiltelefoner i byen.

- Ingen vet hvor kraftige missilene er. - Men man vet at de er på vei mot LA.

Straks tips og triks om hvordan man overlever eksplosjonen.

- Herregud... - Søk ly under bordet, barn!

- En atomkrig er på vei. - Herregud!

Vi kommer til å dø og jeg besøkte aldri Harry Potter Land.

En fornøyelsespark der man drikker smørøl og deles inn i lag.

- Du holder på å klikke! Pust! - Ja. Jeg har det faktisk mye bedre nå.

Hold kjeft, Shep! Vi kommer til å dø! Unnskyld, jeg fikk panikk.

Det er ok. Vi trekker pusten dypt.

Ok, la oss ikke gjøre noe forhastet som å avslutte forholdet.

- Det er feil anledning. - Er det noensinne rett?

Folk forlater byen.

Flukt!

- Herregud, stopp! - Vi ses ved bilen om fem minutter!

- Har du skiftet? Vi har dårlig tid. - Jeg ble svett.

- Skal du ta med mikseren? - Min favoritt. Og du, dine Nintendoer?

Ja, for de går opp i verdi både økonomisk og sentimentalt.

- Vi tar ikke med harddiskene dine. - Dette er livsverket mitt.

- Du kan alltid tegne nye tegninger. - Du er et monster.

Greit, da gjør vi plass for utklippsboken min.

- Ok, men... - Hva? Er dine ting viktigere enn mine?

- Ok, vi må dra nå, vær så snill! - Jeg tar med meg gitaren.

- Du bruker den aldri! - Jeg gjør det kanskje nå.

Hvordan skal du få den inn? Har du spilt Tetris noen gang?

- Det er kø på vei 101. - Takk for oppdateringen.