Pierwsze 200 wierszy.
Han var i ørske, men spurte etter deg ved navn.
Vis ham.
Han bar kun på denne...
...og denne.
Er du her for å drepe meg?
Jeg vet hva dette er.
Jeg har sett en slik før, for mange år siden.
Den tilhørte en mann jeg møtte i en drøm jeg så vidt husker.
En mann besatt av radikale oppfatninger.
Hva er den mest robuste parasitten?
En bakterie? Et virus?
En innvollsorm?
Det Mr. Cobb prøver å si...
En idé.
Robust. Svært smittsom.
Når en idé har grepet tak i hjernen, er den nesten umulig å utrydde.
En idé som er fullt utformet og forstått, blir værende.
Der inne.
Noen som dere kan stjele den?
Ja. I drømmer er det bevisste forsvaret svakere-
og tankene er sårbare for tyveri.
Det kalles ekstraksjon.
Vi kan trene underbevisstheten til å forsvare seg-
-mot selv den dyktigste ekstraksjonisten.
Hvordan?
Fordi jeg er den dyktigste ekstraksjonisten.
Jeg kan søke og finne hemmeligheter. Jeg kjenner triksene.
Jeg kan lære deg dem slik at selv når du sover-
er forsvaret ditt aldri nede.
Hvis du vil ha min hjelp, må du være helt åpen med meg.
Jeg må kjenne tankene dine bedre enn kona di-
terapeuten din eller noen.
Har du en safe full av hemmeligheter,-
-må jeg vite hva som er i safen.
For at dette skal fungere, må du slippe meg helt inn.
Nyt kvelden, mine herrer, mens jeg tenker over forslaget.
Han vet det.
Hva skjer der oppe?
Saito vet det. Han leker med oss.
Det spiller ingen rolle. Jeg kommer meg inn.
Informasjonen er i safen.
Han så rett på den.
Hva gjør hun der?
Gå tilbake til rommet. Jeg fikser dette.
Gjør det. Vi er her for å jobbe.
Hvis jeg hoppet, ville jeg overleve?
Med et perfekt stup, kanskje.
Hva gjør du her, Mal?
Jeg tenkte at du savnet meg.
Det vet du at jeg gjør.
Men jeg kan ikke stole på deg lenger.
Hva så?
Ser ut som Arthurs smak.
Faktisk liker subjektet britiske malere fra etterkrigstiden.
Sett deg, er du snill.
Si meg...
...savner barna meg?
Du aner ikke hvor mye.
Hva gjør du?
Får litt frisk luft.
Bli der, Mal.
Kom igjen!
Snu deg.
Pistolen, Dom.
Vær så snill.
Og nå konvolutten, Mr. Cobb.
Har hun fortalt det? Eller har du visst det hele tiden?
At du er her for å stjele, eller at vi faktisk sover?
Jeg vil vite hvem som har leid dere.
Det er ingen vits i å true ham i en drøm, ikke sant, Mal?
Det spørs hva man truer med.
Å drepe ham ville vekke ham.
Men smerte...
Smerte ligger i hjernen.
Og ut ifra dekoren er vi vel i din hjerne, Arthur?
-Det er for tidlig! -Jeg vet, men drømmen kollapser.
Jeg prøver å holde Saito under lenger. Vi er snart der.
Han var nær. Veldig nær.
Stopp ham!
KONFIDENSIELT
Det funker ikke. Vekk ham.
Han våkner ikke!
-Gi ham sparket! -Hva?
Dypp ham.
Han er bevisstløs.
Du var forberedt, hva?
Sikkerhetssjefen vet ikke om leiligheten. Hvordan fant du den?
Det er vanskelig å holde et slikt kjærlighetsrede hemmelig,-
-særlig når en gift kvinne er involvert.
-Hun ville aldri... -Men her er vi.
-Med et dilemma. -De kommer nærmere.
-Du har det du kom for. -Det er ikke sant.
Du utelot viktig informasjon, eller hva?
Du holdt noe tilbake, for du visste hva vi drev med.
-Hvorfor slapp du oss inn? -En audition.
-En audition for hva? -Spiller ingen rolle. Dere strøk.
Vi ekstraherte all informasjonen som du hadde.
Men bedrageriet var opplagt.
-Så... La meg være og dra. -Du forstår ikke, Mr. Saito.
Selskapet som leide oss, aksepterer ikke fiasko.
Vi overlever ikke mer enn to dager.
Cobb?
Jeg må visst gjøre dette enklere.
Fortell det du vet! Fortell det du vet nå!
Jeg har alltid hatet dette teppet.
Det er flekket og frynset på særegne måter.
Men så absolutt laget av ull...
Akkurat nå...
...ligger jeg på polyester.
Det betyr at jeg ikke ligger på teppet mitt i leiligheten min.
Du har levd opp til ryktet ditt, Mr. Cobb.
Jeg drømmer fremdeles.
-Hvordan gikk det? -Ikke bra.
En drøm i en drøm. Jeg er imponert.
Men i min drøm gjelder mine regler.
Ja, men du skjønner, Mr. Saito...
...vi er ikke i din drøm.
Vi er i min.
Hvordan rotet du til teppet?
-Ikke min feil. -Du er arkitekten!
Han klinte jo kinnet nedi!
Nok.
Du. Hva i svarte var alt det?
-Jeg har kontroll. -Jeg vil ikke se deg uten.
Vi har ikke tid til dette. Jeg går av i Kyoto.
Han sjekker ikke alle kupeene.
Jeg liker ikke tog.
Hør. Hver mann for seg selv.
Hallo?
-Hei, pappa. -Hei, pappa.
Hei, dere. Står til? Hvordan går det?
-Bra. -Ok, tipper jeg.
"Ok"? Hvem er bare "ok"? Er det deg, James?
Ja. Når kommer du hjem, pappa?
Jeg kan ikke, skatt. Ikke på en stund, husker du?
Hvorfor?
Jeg fortalte jo det. Jeg er borte fordi jeg jobber.
Bestemor sier at du aldri kommer tilbake.
Er det deg, Phillipa?
La meg snakke med bestemor.
Hun rister på hodet.
La oss håpe at hun tar feil.
Pappa?
Ja, James?
Er mamma med deg?
Vi har snakket om dette.
Mamma er ikke her lenger.
Hvor?
Det er nok, barn. Si ha det.
Jeg sender noen presanger med bestefar, ok?
Vær snille...
-Skyssen er på taket. -Ok.
Går det bra?
Ja da. Hvordan det?
Vel, Mal dukket jo opp i drømmen.
Jeg beklager det som skjedde med beinet ditt.
-Det blir verre, hva? -Kun én unnskyldning. Hvor er Nash?
-Hvor er Nash? -Han er ikke her. Vil du vente?
Nei, Saitos ekspansjonsplaner-
skulle vært levert til Cobol.
Nå vet de at vi mislyktes. På tide å forsvinne.
-Hvor drar du? -Buenos Aires.
Jeg kan ligge lavt og finne en jobb når ting roer seg. Du?
USA.
Hils så mye.
Han bedro dere. Han ville kjøpslå for livet sitt.
Jeg tilbyr deg tilfredsstillelsen.
Det er ikke slik jeg håndterer ting.
-Hva skal du gjøre med ham? -Ingenting.
Men jeg kan ikke snakke for Cobol Engineering.
-Hva vil du med oss? -Innplanting.
-Er det mulig? -Selvfølgelig ikke.
Hvis dere kan stjele en idé fra hjernen-
-hvorfor kan dere ikke plante en der?
Jeg planter en idé i hodet ditt.
Jeg sier: "Ikke tenk på elefanter." Hva tenker du på?
Elefanter.
Ja. Men det er ikke din idé. Du vet at jeg ga den til deg.
Subjektets hjerne kan alltid spore opphavet til ideen.
-Inspirasjon kan ikke forfalskes. -Det er ikke sant.
-Kan du gjøre det? -Tilbyr du meg et valg?
Jeg kan fikse ting med Cobol selv.
Da har du et valg.
Da velger jeg å dra, sir.
Fortell mannskapet hvor dere vil dra.
Hei, Mr. Cobb!
Vil du dra hjem?
Til USA? Til barna dine?
Du kan ikke fikse det. Det kan ingen.
-Akkurat som innplanting. -Kom, Cobb.
-Hvor komplisert er ideen? -Enkel nok.
Ingen idé er enkel når man skal plante den i en annens hjerne.
Min største rival er en gammel mann med dårlig helse.
Sønnen vil snart arve kontrollen over selskapet.
Han må bestemme seg for å bryte opp farens imperium.
-Vi burde ikke gjøre dette. -Vent litt.
Hvis jeg gjør dette, om jeg kan,-
så trenger jeg en garanti.
-Hvordan vet jeg at du kan levere? -Det vet du ikke.
Men det kan jeg.
No comments yet. Be the first to leave one.