The Painter and the Thief (Kunstneren og tyven)

Gratulerer.

To malerier av Barbora Kysilkova ble stjålet fra Galleri Nobel i går.

Tyvene kom bakveien, og tok bildene ut fra rammene.

Mannen brøt seg inn i galleriet i april i år, -

- og tok to kunstverk, til nesten 200 000 kroner.

Den tsjekkiske kunstneren er anerkjent for sine store, naturalistiske malerier.

Nylig flyttet Kysilkova til Norge for å bo sammen med mannen sin.

Det var her i Oslo maleriene ble stjålet.

De to stjålne maleriene er de viktigste verkene hun har laget.

Ved flere tyverier blir maleriene skåret ut av rammen med kniv.

Men her ble bildene tatt perfekt ut. 250 nagler ble løftet ut fra rammen.

En jobb som en kunstner ville brukt bortimot en time på.

-Vi har identifisert tyvene. -Så maleriene ...

Dessverre har vi ikke funnet maleriene. Etterforskningen er nå avsluttet.

Jeg vet ikke hva jeg skal tro.

-Jeg lurte på om du har spist middag. -Nei, jeg har ikke spist.

-Jeg kan kjøpe med noe fra butikken. -Fint. Jeg elsker deg. Takk. Ha det.

Hei.

De bare stiller dem opp mot veggen et sted ved søppelkassene.

Så kommer det søppeltømmere og tar dem med seg.

-Nå er de borte! -Utrolig.

Jeg tror de henger på en vegg.

Og jeg tror ...

Du tror denne personen har et hemmelig rom i kjelleren?

-Med en stor lenestol og de to maleriene? -Ja.

-Jeg ser ikke ... -Jeg ser ikke maleriene.

De er bak de røde rørene. Et merkelig sted å ha dem.

De bandt dem til og med sammen med et tau!

Tape og tau rundt lerretene.

Takket være dette opptaket ble fyrene identifisert.

Begge tyvene.

Etter det jeg forsto, blir det rettssak mot hovedmannen bak ranet.

-Vet du noe om ham? -Bare at han er norsk.

Det er antagelig upassende å snakke med ham nå?

Du kan jo prøve. Han sitter der.

Jeg vet det.

Unnskyld meg. Jeg vet ikke om dette er upassende eller ikke.

Kan jeg snakke litt med deg?

Ja, selvsagt.

Det er jeg som har malt de to maleriene.

-Hvorfor tok du disse to maleriene? -Fordi de var vakre.

Jeg er veldig lei for det.

Det er vi alle. Det skal være sikkert.

-Men hva gjorde du med maleriene? -Det husker jeg ikke.

-Har du solgt dem til noen? -Nei, jeg har ikke solgt dem.

Alt fra den måneden er tåkete. Jeg vet ikke hvor de er.

Jeg har et veldig dristig spørsmål.

Siden jeg er maler, kan vi møtes en gang?

For jeg vil veldig gjerne male et portrett av deg.

-Det kan jeg gjøre. -Ok.

-Han har sittet fengslet i åtte år. -Ja. Han har mange tatoveringer.

Hva står det på brystkassen hans?

-Det er virkelig ... -Noe om tystere.

"Tystere er en utdøende rase."

Kanskje jeg aldri finner ut hvor maleriene er.

Jeg tror ikke du bør presse ham for hardt.

Nei.

Jeg tror jeg kommer til å be deg fortsette å sitte her.

Jeg merker at jeg liker å tegne på denne måten.

Jeg husker at du sa i rettssalen -

at du vil gjøre hva som helst ...

Ikke alt jeg vil, men alt du kan for å hjelpe meg med kunsten.

Så du får sitte modell for meg gratis, i time etter time.

Det er greit. Jeg kan sitte her.

Husker du alle forbrytelsene dine? Ran og tyverier?

-Utenom det på Galleri Nobel, da. -Nei.

Så du har ikke noen journal eller ...?

-Politiet har det. -Ja, politiet har jo det! Selvsagt.

Nei, vi trenger ikke å vite om dem.

Jeg kan fortelle deg mer om hvordan jeg ...

Hvordan jeg ble kriminell, og stoffmisbruker.

Da jeg var 18 år, var vi 13 venner i det samme miljøet.

-Nå er det bare to av oss igjen. -Hva skjedde med de andre?

Noen ble drept. Noen tok livet av seg, noen tok overdose, og noen ...

Så ...

Så ble jeg med i en mye tøffere gjeng.

Og ...

-Du ble en slags gangster? -Ja.

Og vi begynte å selge dop og bruke dop.

Vi festet fra onsdag til onsdag.

-Bedre enn fra mandag til mandag. -Ja. Mye bedre å begynne på onsdag.

-Og ... -Jeg liker humoren din.

Det gjør jeg virkelig.

Og så havnet jeg i fengsel for første gang.

-Og ... -Hvordan var det i fengselet?

-Den første ... -Jeg elsket det.

Jeg er en nysgjerrig person, og skulle ønske du kunne snakke om den dagen -

- og fortelle meg alt du husker. Jeg, Barbora, er bare nysgjerrig.

Jeg har fortalt alt jeg husker. Jeg var så rusa. Det er sannheten.

Jeg er sikker på at du husker noe.

Nei. Alt jeg husker, fortalte jeg i retten.

Du sa at du hadde gått forbi maleriene flere ganger.

Men jeg planla aldri noe.

Men husker du hva som fikk deg til å gjøre det, akkurat den dagen?

Da jeg gikk inn bakdøra, visste jeg ikke at jeg var på det stedet.

Der jeg hadde sett de bildene.

Jeg tror på det du sier. Jeg har ingen grunn til å ikke tro på deg.

Jeg vil bare forstå det øyeblikket. Hvordan det var.

Hvordan kan du forstå en knarker som har vært våken i fire dager, -

- og har tatt 20 gram amfetamin og slukt 100 piller?

Men det var ikke meg.

-Jeg håper det. -Ja, men det var ikke meg.

Jeg forstår hva du mener.

Jeg håper du ikke går deg bort på veien. Vi sees her om 20 minutter.

Hei.

-Det er ikke min feil at jeg ... -Ja, ja.

Det er bare begynnelsen. Det står igjen masse arbeid.

-Fy faen! -Det er tidlig.

Hva i helvete?!

Du har ikke ... Jeg ...

Du har gjort dette etter ... Nei ...

Wow.

-Gi deg nå. -Nei.

Ikke gjør dette mot meg.

Jeg mente ikke å få deg til å gråte.

Jeg vet ikke om jeg skal ta dette som en kompliment.

-Velkommen. -Takk.

Hulen min.

Koselig. Fint sted.

Gratulerer, Bertil. Og Ville.

Jeg føler meg alltid bra på steder der veggene er dekket av ting.

Med rammer og alt mulig.

Jeg kan ikke fordra sånne ...

-Nakne vegger? -Sånn minimalistisk design.

-Det er dette som gjør det til et hjem. -Vi har ingen nakne vegger.

Er det en original? Grafikk, ikke sant?

Jeg elsker dette bildet.

-Det er ... -Vebjørn Sand. Herregud!

Ok.

Dette kan faktisk være original grafikk. Wow!

Hvis det er en original, så ...

Dette er en original. Jøsses.

-Den skal visst være det. -Den er det!

-Det skal være en original. -Dette er et flott bilde. Absolutt.

Disse skoene her ...

-De første skoene dine? -Ja.

-Er det sant? -Ja.

En fin suvenir fra barndommen.

Jeg har skrevet et brev til deg, og vil at du skal lese det nå.

-Fra deg til meg? -Fra meg til deg.

Er du sikker på at jeg skal åpne det nå?

Ok.

Du må lese det høyt.

Men da føles det som om noen stjeler det fra meg.

Nei.

"Jeg har lenge tenkt å skrive til deg. Og nå har jeg endelig funnet en penn."

"Du inspirerer meg, og lærer meg så mye -

- som jeg har savnet i mitt iblant dysfunksjonelle liv."

"Om du bare visste."

"Jeg er så stolt over å bli malt."

"Du lærer meg kunst på en helt ny måte for meg."

"Kunst er ikke bare et maleri. Det er så mye mer. Alle følelsene. Tårene."

"Ingen har noen gang sett meg så sårbar som du har."

"Et ekte, rent vennskap. Du er en fantastisk person, Barbora."

"Jeg skulle skrevet så mye mer."

"Men i kveld har jeg ikke mer papir. Så neste gang."

"Hilsen Karl-Bertil."

Takk, Karl-Bertil.

Jeg merker at jeg ofte tenker på ham mens jeg maler ham.

Jeg lurer på om han har vært i Berlin.

Men jeg tror ikke han noen gang har hatt en ordentlig ferie.

Eller vært på en sånn turistreise.

Han hater pikkels på burgere, og ananas på pizza.

Og han elsker gamle norske trekirker.

Bertils favorittfilm er Dogma.

Særlig scenen der selvmordsbomberen spiser kylling, -

som om ingenting har skjedd.

Personlig tror jeg at under litt andre omstendigheter -

kunne Bertil vært en av dem.

Jeg er også overbevist om at i en annen annerledes setting -

- kunne Bertil godt vært Norges statsminister.

Bertil har vært utsatt for mange ulykker.

Han har vært i mange selvdestruktive situasjoner.

Det føles som om dette er hans måte å skrike etter oppmerksomhet på.

For å bli sett.

Bertil vokste opp på en gård med foreldrene og to søsken.

Da Bertil var åtte år, skilte foreldrene seg.

Moren tok med seg søsknene hans og reiste sin vei.

Etter det hadde ikke Bertil noen kontakt med dem. Han bodde sammen med faren.

Faren jobbet dag og natt. Han var borte hele tiden.

Denne fyren bærer nok på en lang rekke traumer inne i seg.

Bertil fikk veldig gode karakterer på skolen.

Han var en av de beste elevene.

Han jobbet med barn med spesielle behov. Som ADHD eller Asperger.

Han hjalp disse barna med å få gode karakterer på skolen.

Barn som ingen andre trodde ville gjøre det bra.

Jeg har tenkt på et nytt maleri en stund.

Et maleri av Bertil og kjæresten hans.

Kan vi få litt mer lys på ansiktet ditt?

Sånn, ja. Veldig bra.

Ja, det er bra. Veldig fint.

Se en annen vei.

Supert.

Kan vi få den litt høyere, så jeg kan se hva det står?

Det står "amor" på fingrene dine, så det er tydelig at du elsker ham.

Hei, Barbora.

God kveld, stjernen min.

Jeg føler meg helt jævlig.

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg har ikke lyst til å si noe.

Bare å være sammen med dere i dette øyeblikket er fint.