Homeland

Tidligere på Homeland...

Han har akutt respirasjonssvikt på grunn av akutt hypoksi.

Vi trenger ham våken.

Og jeg sier at det er en grunn til at han er i koma.

Hva ville du at jeg skulle gjort om du lå der?

- Jeg kan ikke snakke for Quinn. - Om noen kan det, er det deg.

Quinn. Det er meg, Carrie.

Jeg trenger at du åpner øynene dine nå, greit?

Si hva målet er. Fortell meg hvor angrepet kommer til å skje.

SYSTEM KLART TIL BRUK

Jeg vil ha en partner,

en som kjenner til verden slik den er,

men som også vet at den må bli gjort bedre.

- En å dele livet mitt med. - Jeg vet ikke hva jeg kan si.

- En å dele livet mitt med. - Jeg vet ikke hva jeg kan si.

Planlegg egne oppdrag, velg ditt eget team.

Ikke interessert. Beklager.

- Du reddet akkurat hundrevis av liv. - Jeg hadde flaks.

Så hjelp oss.

Hjelp meg med å skape et nytt paradigme.

Pokker, Carrie.

Jeg trenger deg.

Og jeg sa at jeg ikke er den personen lenger.

Bare vent ett øyeblikk.

- Hei, Carrie. - Hei.

- Han kom ikke? - Nei.

Men han var på timeplanen, ikke sant?

Mandag, onsdager og fredager, ja.

Aner du hvor jeg kan finne ham?

Nei.

Du kan ikke tvinge folk til å gjøre ting de ikke har lyst til å gjøre.

- Jeg må... Ja. - Takk.

Drittsekk.

Quinn.

Du kom ikke til fysioterapien.

Snakk med meg.

Jeg vet at du er frustrert.

Jasså, det er det du tror.

Ok.

Så sier vi det. Jeg er frustrert!

Hvis du sier det så.

Den vanskeligste delen, når du ikke klarer mer,

det er da du må fortsette,

fordi det er da gjennombrudd skjer.

Faens motivasjonsdritt!

Jeg vet at du vil ut herfra,

- men du er ikke klar enda... - Kan du slutte...

Du er som en hund!

Quinn, hør, ikke gi opp. Du vil bli bedre.

- Jeg sa akkurat "slutt!" - All mulig fremgang vil skje.

Jeg blir ikke bedre!

Kan du ikke få det inn i det faens hodet ditt?

La meg gå.

La meg gå.

- Mr. Quinn. - Jeg går.

Clara, følg Peter til rommet hans.

Jeg er ok. Han er frustrert.

Han er sint. Han tror han ikke gjør fremgang.

Hva?

Han så ut til å ha det bra. Tidligere, mener jeg.

- Hva, så nå er det min skyld? - Jeg vet ikke, det er bare...

Kanskje han ville gjort det bedre uten de opprørende besøkene dine.

Det er absurd.

Ja, han blir opprørt, men på grunn av situasjonen hans her.

- Han bare tar det ut på meg. - Vi tror det er mer enn det.

"Vi"?

Vent, hvem er "vi"? Legene hans mener det?

Hele behandlingsteamet hans mener det.

Så du sier at jeg ikke burde besøke ham mer?

Du er her hver dag. Jeg sier at du burde ta en pause.

- Jeg er vennen hans. Alt han har. - Jeg vet det.

Derfor burde du høre på hva han prøver å fortelle deg.

...alt komprimert inn i de 72 dagene mellom valget

og tiltredelsen den 20. januar...

Den mest kompliserte, vanskeligste

overføringen av makt på planeten i dag...

De øverste to etasjene til Intercontinental

der hun er sammen med overføringsteamet sitt

studerer orienteringsbøker, har møter...

- Mine herrer. - General.

General.

Vel, på den positive siden, det tok ikke lang tid.

Vi er klare for deg nå.

Lykke til.

Vet du hva General McClendon akkurat fortalte meg?

Send 70.000 tropper til Syria

og ISIS er ferdig og fjernet på seks uker.

Hva mener CIA?

Ikke vær sjenerte, mine herrer. Hopp rett inn.

Dette er en skuddfri sone.

Vel, det største problemet er ikke å ødelegge ISIS, Madam president,

- det er... - Madam tiltredende president.

Jeg vet at det er langt.

Madam tiltredende president,

det større problemet er å beholde og sikre territoriet etterpå.

Så, nå er det en bakkeinvasjon og en okkupasjon.

Ellers venter bare nok en ISIS i kulissene.

Toktet kommer snikende, mine herrer.

Dessverre ser ikke alternativene mye bedre ut.

Hva med å trekke oss ut?

- Unnskyld? - Reise.

Fortelle det amerikanske folket at det ikke fungerer, og hente troppene hjem,

alle sammen.

Hvorfor ikke? Hva gjør vi her om krigen ikke kan vinnes?

Holder tilbake fienden, blant annet.

Forhindrer dem i å gjøre området

til en base for å angripe oss her hjemme.

Eller kanskje det er på tide å innse at ikke alle problemene i Midtøsten

trenger en militær løsning.

Så, hva har du her?

Direktøren har bedt oss om å briefe deg vedrørende hemmelige aksjoner

og sensitive innsamlingsoperasjoner.

Hva syns dere, skal vi oss sette oss?

Jeg er redd for at dette kun er ment for dine øyne, frue.

Mr. Ahmed har ikke klareringen som trengs.

Gi oss rommet, Rob.

Vær så snill, sitt.

Operasjon Veiviser, jeg liker navnet.

Veiviser er en hemmelig operasjon for aksjon og innsamling mot Iran.

Den har et budsjett på 85 millioner dollar og er utformet for å installere

spionprogrammer på en rekke iranske datamaskiner.

Kan jeg stoppe deg der? Hva er meningen med denne briefingen?

- Frue? - Det jeg mener er,

skal jeg gi min mening, eller lytter jeg bare?

Idéen er å få deg informert om prosessen,

etablere et arbeidsforhold for fremtiden.

- Så jeg kan snakke? - Selvsagt.

Enda bra! For dere vet at jeg elsker å snakke.

Selv om jeg ikke for øyeblikket har myndighet over Veiviser

eller, for den saks skyld, noen hemmelige aksjoner, stemmer det?

Ikke før tiltredelsen, nei.

Jeg tenkte meg det.

La oss bare hoppe over til godsakene, greit?

- Godsaker? - Ja.

Jeg vil gjerne høre om de dødelige programmene våre, om det er greit.

- Det er greit. - Jeg er mest interessert

i paramilitære og droneoperasjoner.

- Selvsagt. - Spesielt de

som ikke krever en underskrift fra presidenten.

De begynner på side 17.

Hvem gir deg rett til å baksnakke søsteren din?

Nå går hun ikke til fredagsbønn lenger engang.

Det er hennes sak.

Du har ikke noe du skal ha sagt som spiller ufin rappemusikk hele natta.

- Det er ikke det samme. - Jasså? Hvordan det?

Det er bare annerledes.

Vi får se hva faren din har å si om det.

- Kommer hun i det hele tatt? - Vi har flybilletter, har vi ikke?

Han kommer til å forlange at hun bruker hijab.

Hun vet det.

Dritt, jeg er forsinket.

- Jeg trodde det var fridagen din? - Det er det.

Morn, taper.

Hun burde ikke få lov til å gå på skolen i de klærne.

- Hvor skal du? - 49th og Lex

Eastside Marriott

Greit.

Sørg for at du får hotellet i bakgrunnen.

Jeg har det.

Så, alle de folka som trodde at alt begynte i 1993

da Ramzi Yousef kjørte en varebil inn i parkeringshuset

under World Trade Center,

tente fire 6-meter lange lunter og sprengte den største hjemmelagde

bomben som FBI hadde sett.

- Hva er det? - Pokker! Jeg har lite batteri igjen.

Bare gi meg ditt.

- Alt bra. - Greit.

Så, du tror Al Qaedas første angrep på amerikansk jord

var bilbombene i World Trade Center i 1993?

Tro om igjen. Nei, det skjedde akkurat her,

i dette hotellets ballsal.

Kom, la oss ta en titt.

Ja, denne veien. Kom hit.

Sjekk dette.

Akkurat her ble grunnleggeren av Jewish Defense League

henrettet, her ble han kverket. Han hette Meir Kahane.

K-A-H-A-N-E. Du må google ham.

Fordi denne mannen, påstått å være en rabbi, en hellig mann,

gikk rundt og kalte arabere hunder, og en gang sa han til og med,

etter at 27 palestinere ble drept på Vestbredden,

"Jo flere jo bedre."

Sjekk ut den idioten. K-A-H-A-N-E.

Google ham.

Hvem kverket ham?

Det var denne ydmyke fyren fra Egypt som hette El Sayyid Nosair,

som faktisk pleide å henge med Den blinde sjeiken i Brooklyn.

Så, det som skjedde var at denne fyren, han kledte seg ut

som en ortodoks jøde, og han kom inn

og han skjøt Kahane i halsen med en .357 Magnum,

blåste ham rett i golvet, akkurat der.

- Begynte de uten meg? - Bare såvidt.

Har et kurs til helga om å være bevisst på rettigheter.

Jeg trenger litt hjelp.

Morn alle sammen. Beklager at jeg er sein.

- Otto? - Hei, Carrie.

- Hva gjør du her? - Fløy inn i morges.

- Det nye stedet ser flott ut. - Vel, velkommen.

- Hei. - Hei.

- Møtte du professor Hashem? - Det gjorde jeg.

Han har allerede briefet meg om oppsøkning-og rådgivningsprogrammene.