From - Second Season

Tidligere på FROM...

- Jeg hører stemmene deres. - Sara, bare fortell meg hva du gjorde.

Jeg lot døren stå åpen.

Jeg har Sara bundet opp i kjelleren i kirken.

Si at du tuller.

Den jenta kan være nøkkelen til å låse opp alt dette.

Den jenta kan være måten vi alle får dra hjem på.

La oss gå en tur.

Vi må snu! Vi kan ikke være her! Stopp bussen!

- Alle går tilbake til setene sine! - Dårlige ting vil skje hvis--

- Stopp den jævla bussen! - Alle ombord, med en gang.

Du kommer til å få folk drept, skjønner du det?

- Hallo? - Hvor er du?

Er dette Jim?

Kona di burde ikke grave det hullet, Jim.

Har du noen gang lurt på om Abby hadde rett?

Hva om alt bare er en drøm?

Mitt blod er ditt blod nå.

- Hvem var på rommet mitt? - Hva behager?

Noen var på rommet mitt, og de tok noe.

Jeg tror jeg så Jade og Matthews-gutten her oppe i går kveld.

- Du hører ikke på meg. - Nei, jeg lytter, og du kan dra faenivold.

Beboere bærer ikke våpen. Det er regelen.

Vel, regler endres.

Ledningene er ikke koblet til noe. De bare dinglet fra taket.

Tabitha, vi har så mye å snakke om.

Jeg så noe som ikke var der. Hva?

Jeg så to barn stå midt i veien og stirre på meg.

Hallo? Er det noen her nede?

Hei, Kenny.

Og rett igjennom her har vi fellesarealet.

Og nede vil dere ha et fint stort rom helt for dere selv.

Kom inn.

Nei. Jeg liker det ikke her.

Det er for mye sol. Jeg vil hjem.

Nei, nei, pappa. Det er greit, hør her, øh, dette stedet er veldig fint.

Og se, det er et perfekt lite sted for oss å spille sjakk.

Blir vi her sammen?

Jeg skal gi dere noen minutter, ok?

- Takk. - Ja.

Hør her, pappa.

Mamma og jeg skal være rett nede i gaten.

Du vet? Og vi kommer hit hver eneste dag.

Men det er veldig, veldig viktig for deg

å være et sted hvor du ikke kan åpne døren om natten.

Pappa, det som skjedde i går kveld...

Det er tryggere på denne måten.

Nei.

- Jeg går hjem nå. - Slutt nå.

Du er syk.

Du må bare bli bedre, så kan du komme hjem igjen.

Jeg blir snart bra igjen.

Selvfølgelig.

Så slutt med dette tullet nå.

Kom.

Jeg skal hente resten av tingene.

Kenny.

- Sheriff Boyd, hei. - Alt greit?

Ja, vi var bare, eh, vi skal få faren min til å bosette seg.

Jeg hørte at dere ble skremt i går kveld.

De tingene banket på døren, de er--

Han var overbevist om at...

-... brødrene hans var utenfor. - Ikke sant.

Moren min prøvde å stoppe ham, men han dyttet henne.

Det var, eh...

Ja, mann, det er--

Det er vanskelig.

Første gangen du ser foreldrene dine slite, eller?

Ja.

Du vet, dette stedet...

...det er ikke mye som holder det sammen.

Du vet, alle er redde og forvirrede,

men en ting jeg lærte i hæren, det hjelper alltid å ha folk å se opp til--

folk som virker som de vet hva i helvete de driver med.

- Det er egentlig alt jeg prøver å gjøre her. - Virker som du gjør en veldig god jobb.

Jeg kunne trenge litt hjelp.

Ville ikke ha noe imot å ha en betjent som passer på ryggen min.

Hva sier du?

Tror du?

- Jeg tror, eller hva? - Åh, ja.

Jeg mener--

Sheriff Boyd!

Jeg må vise deg noe.

- Kan det vente? Jeg må-- - Nei nei nei.

Um, jeg må... Jeg må vise deg det nå.

OVERSATT OG I SYNK AV LEOGATE1968

Hei, jeg skulle lage te. Vil du ha?

- Er du ok? - Hei.

Ja, jeg har det bra.

Det skjedde igjen, gjorde det ikke? Du så noe.

Jeg trenger at du ser etter Ethan et øyeblikk. Jeg må snakke med faren din.

Mamma, du kan fortelle meg det.

Jeg vet. Jeg vet.

Ja, det skjedde igjen.

Jeg så noe, men hør, jeg har det bra.

Og du har det bra, ikke sant?

- Vi har det bra. - Ja.

Jeg må bare snakke med pappa.

- Greit. - Greit.

Jeg kommer straks tilbake.

- Hvor skal mamma? - Øh, hun--

Å, Kristus! Bor dere her nå?

- Huset vårt kollapset. - Vel... dere hadde i det minste et.

- Ikke min feil at dere ødela det. - Hei, ta det med ro.

Vi ble endelig kvitt de tre stinkende hippiene fra Kolonihuset, og nå har vi dere!

- Vil du fortsatt se Victor? - Ja.

Da jeg kom ned tidligere...

...var hun her.

Gi oss et minutt, ok?

- Hva? - Jeg må snakke med henne.

Privat. Vent på meg ovenpå.

Vær så snill, Kenny. Jeg fikser dette.

Greit.

Greit.

- Jeg er glad du har det bra. - Ja, det kan diskuteres.

Jeg har rundt tusen spørsmål til deg.

Hva skjedde med deg? Etter at du dyttet meg i det treet?

- Hvor ble du av? - Jeg fulgte etter rett bak deg.

- Og? - Og så var jeg her.

Så du...

- Har du vært her siden i går? - Jeg visste ikke hva annet jeg skulle gjøre.

- Hvor gikk du da du gikk gjennom? - Det er en...

Men... Hvordan visste du det? Hvordan visste du hva det treet var?

En liten gutt fortalte meg.

Han sto oppe på åsryggen, iført helt hvitt.

Han sa at Nathan hadde rett, at vi gjorde dette stedet sint,

men vi ville være trygge i treet.

Så, denne lille gutten, det er en av stemmene du hører.

Nei.

Nei, dette var annerledes.

Jeg tror... Jeg tror han er fanget her som oss, at

han vil hjelpe, men han er ikke sikker på hvordan.

Nei, sier du det!

Hør her...

...jeg er glad du er tilbake. Det er jeg. Det er jeg.

Men at du er her, det er en møkkastorm som venter på å skje.

Vi må finne ut hvordan vi skal håndtere dette.

Du vet hva du må gjøre.

Vi snakker ikke om dette.

Boyd, det skulle alltid ende slik.

Du visste det da du tok meg ut dit.

Det er ingen måte jeg noen gang kan bo her igjen.

Hei. Bare sitt her, ok?

Jeg må snakke med Kenny. Bare sitt her.

Boyd?

Du fortalte ikke Kenny,

om hva som skjedde den kvelden på klinikken.

Nei.

- Hva skjer? - Hør her.

Nå skal jeg bare si dette så tydelig som jeg kan.

Ok, Sara er unikt knyttet til dette stedet.

Noe her har kommunisert med henne.

- Hvordan kommunisert? - Hun hører stemmer.

Ja, jeg vet, jeg vet hvordan det høres ut. Tro meg. Da Fader Khatri kom til meg--

Visste Fader Khatri?

Far Khatri låste henne inne i kjelleren.

Visstnok hadde Nathan kommet til ham tidligere på dagen, han var bekymret.

Tenkte hun kunne gjøre noe for å skade noen. Så, Fader Khatri spurte henne,

og det han fant bevis på er at det noe her som snakker til henne.

- Bruker henne som-- som-- - En bonde.

Han tenkte om noe her bruker henne,

om hun virkelig er knyttet til dette stedet, så kan vi bruke det til å forstå

hva dette stedet faktisk er.

Ok, jeg gjør ikke... Så, hva? Har hun vært der nede siden far Khatri døde?

Nei.

Jeg tok henne med meg inn i skogen.

Jesus, jeg--

Hør her, hei, da hun kom til å dytte meg, hun er grunnen til at jeg kom tilbake.

Den jenta i underetasjen reddet livet mitt, og jeg vet,

jeg vet at hun gjorde dårlige ting. Fryktelige ting!

Men dette stedet, Kenny, det kan få deg til å tro,--

- at du gjør dem av gode grunner. - Hun drepte sin egen bror!

Hun prøvde å drepe en 9 år gammel gutt!

- Ja jeg vet! - Gjør du? Fordi du løy.

- Du løy til alle! Du løy til meg! - Ja, ok, ok.

Ok, du har rett.

Og jeg vet at det hun gjorde er utilgivelig,

men hør, da hun drepte de menneskene--

Mennesker?

Det var bare Nathan. Nei, jeg mener, ja.

Hun nesten med-- med Ethan-- Du vet hva jeg snakker om, ikke sant?

Kenny!

Boyd.

Hva skjer når alle får vite det?

Når Jim og Tabitha og Ethan's hele familie finner ut av det?

Ja, greit. Vel...

- Vi skal klare det. - Hun er farlig.

Boyd, hun hører hjemme i boksen.

Ok, vel, hun er ikke farlig. Ikke nå lenger.

Ok, ville du fortsatt sagt dette om det var Ellis hun nesten drepte?

- Hun går ikke i boksen. - Hvis vi vil finne ut av dette...

Hei, hun går ikke i den jævla boksen, ok!?

Ingen andre går inn-- inn i den jævla boksen!

Å, ok.

Jeg, eh... Jeg-jeg-jeg trenger litt luft.

- Jeg må... - Boyd!

Boyd.

jeg kan ikke--

Boyd! Boyd! Hei! Hei! Går det bra?

Gutter, kom igjen! Herregud!