From - Second Season

Tidligere på FROM...

De tingene der ute... De liker å jakte.

De liker å leke.

Slutt å smil!

Du vil føle deg bedre hvis du kommer utenfor.

Jeg klarer faen meg ikke dette lenger.

Jeg føler at jeg så den biten av henne begynne å gli unna.

Da må det være deg. Du må være den delen av henne som dette stedet ikke kan ta bort.

Vi har ikke mye tid. Jeg trenger at du dreper meg.

Mitt blod er ditt blod nå.

Hva om jeg ikke er den samme lenger?

Du er fortsatt deg. Jeg er fortsatt meg.

Resten av det finner vi ut av sammen.

- Hva gjør hun her? - Hun kan være til hjelp

med å finne ut hva vi ser etter. Ingen kan vite at hun er med meg.

Hun drepte faren min!

- De rev ham i stykker og du visste det! - Kenny, vær så snill.

Du kan passe din egen jævla rygg.

Jeg håpet vi kunne snakke.

Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg skal begynne.

Jeg vil at du skal vite at min avgjørelse om Sara,

Jeg tror i mitt hjerte at det er til det beste for alle i denne byen.

Men det betyr ikke at jeg...

Hva hun gjorde, hva hun tok fra deg, fra Kenny,

det spiller ingen rolle hvorfor hun gjorde det.

Jeg forstår hvis du... du hater meg for å beskytte henne.

For å holde henne hemmelig.

Jeg vet hvordan det er når dette stedet...

når det, eh, tar noen du elsker.

Jeg bare...

Hør her.

Siden jeg kom hit,

har jeg prøvd å få folk til å føle seg trygge.

Jeg tenkte, hvis det er regler, om vi bare holder oss til det som er rett.

Her er det jeg vet. Ting endrer seg,

og hvis vi ikke bruker alt vi har, hver eneste lille ting, jeg...

Jeg må gjøre alt jeg kan...

for å få disse menneskene hjem, å få deg og Kenny hjem,

- selv om det betyr... - Mamma.

Hva gjør du her?

- Greit. - Hva?

- Hva gjør du her? - Det er nok nå.

Nei nei nei. Det er greit. Det er greit.

Jeg bare...

Takk for din tid.

Går det bra?

Sara? Vi...

- Å, fae... - Boyd?

Hei! Hei hei.

Går det bra?

Beklager, jeg bare... beklager.

Ok.

Ok.

- Å, beklager det. - Nei, du, øh, du burde få sjekket det.

Beklager å være til bry.

- Ta ham til å se Kristi. - Niks.

Nei nei. Jeg er ok. Jeg har det bra. Takk.

Jeg er ok. Takk skal du ha.

Jepp.

Greit. Greit.

- Nei nei. - Greit. Greit.

Ok, da går vi.

- Ok, takk. - Ja.

OVERSATT OG I SYNK AV LEOGATE1968

Dette er det siste av potetene.

Håper Donna planlegger å bringe noe av dette tilbake.

- Er denne klar? - Ja, la meg gi deg en hånd.

Jeg har det.

Trøbbel i paradis?

- Er det det siste? - Jepp.

Det er alt.

Vi kommer til å klare oss.

Vi holder alle hodet kaldt, holder oss til rasjonene, så kommer vi oss gjennom dette.

Vi kommer til å håndtere dette mesteparten av natten nede i Liu-huset,

så jeg trenger at du overvåker låsingen.

Husk, sørg for bokser på alle dørene.

Hei, hva forteller vi folk om maten?

Å, for nå?

Så lite som mulig.

Bare si, eh...

vi jobber med et nytt system. Vi vil ikke at noen skal få panikk.

Går det bra med dere?

Ja. Ja, vi fikser dette.

Hei, har du sett--

Hva er dette?

- Gikk du gjennom vesken min? - Jeg lette etter en hårspenne.

Hør her.

Det er bare at... du sa det du skulle se tanten din.

- Derfor var du på bussen for å se tanten din. - Ja, fordi jeg ikke ville at du skulle...

- Det er ikke en stor sak. - Ikke en stor... Du løy for meg.

For jeg ville ikke at du skulle bekymre deg.

Alt er under kontroll.

Du var på vei til rehabilitering og endte opp her. Det er... ingenting om det som er under kontroll.

Jeg mener, du gjorde det så bra, jeg forstår ikke...

- Når begynte du å bruke igjen? - Ikke si det sånn. Jeg er ikke...

Det er bare noen måneder siden.

- Dette er fordi jeg forsvant. - Det var på grunn av mange ting.

- Se, jeg skulle fortelle deg, jeg bare... - Faen.

Hvor skal du?

Hvor skal du?

Nei, ikke gjør det, du trenger ikke å gjøre det.

Hør her! Vi har svært begrenset tilgang på medisiner her, og det vi har er livsviktig!

- Vil ikke risikere at noe blir borte! - Dette må ikke være en stor sak?

Jeg skulle allerede slutte, så vi kan bare gjøre det her.

Vi kan gjøre det nå. Dette trenger ikke være--

- Kan du bare stoppe og snakke med meg! - Helsike! Jeg har det!

- Vil du bare slutte å gjøre det!? - Gjøre hva?

Slutt å få panikk som om jeg er en narkoman som kommer til å liksom...

- Derfor fortalte jeg det ikke til deg. - Tok du noe herfra?

Fortell meg sannheten.

Det var bare litt morfin så jeg kunne jevne meg ut litt. Det er alt. Ok?

- Sett det i skapet igjen. Jeg skal ikke ta noe... - Marielle.

Ja, greit, Gjør hva faen du vil!

- Hvor skal du? - Ut en tur!

Så du kan skjule alle verdisakene dine for narko-kjæresten din!

Du kan ikke gå utenfor. Det blir snart mørkt ute.

Faen deg!

Ja, jeg la merke til det selv.

Bladene skifter farger, faller av trærne.

Aldri sett det før.

Ja.

Hør her...

- Kenny, jeg-jeg vet at... - Du vet, um, du ser ut som om du...

du går bedre nå, så jeg... du klarer deg sikkert herfra selv.

Herregud! Faen steike!

- Boyd, hva skjedde? - Det begynner å gjøre vondt nå.

Du kan ikke alltid se dem, men jeg kan føle dem nå.

- Boyd, hva er... Hva snakker du om? - Hør her, jeg-jeg kan ikke...

Da jeg gikk ut i skogen,

noe skjedde med meg der ute, noe jeg ikke forstår...

Jeg har noe... noe i meg nå.

Ormer, de kryper under huden min.

Og, og...

Hører du det?

Boyd?

Boyd!

Boyd, hvor skal du?

Hva skjer?

- Boyd? - Så du henne? Hun...

Vi burde gå.

Det blir snart mørkt.

Ja.

Her, mann.

- Takk, Ellis. - Selvfølgelig.

- Hei, la oss henge dem foran. - Jepp.

Hei.

- Hei. - Kan jeg hjelpe?

- Nei? - Ferdig.

- Ok. Kult. - Hvordan er vinduene?

- Øh, de dekker de siste nå. - Flott.

Hei hei.

- Er vi ok? - Ja. Ja, vi har det bra.

- En ting om gangen her, Boyd. - Du hører ikke på meg. Det er ikke...

- Hva? - Det er hva han gjorde.

Det er hva han gjorde. Det er det jeg prøver å...

Ok, så du sier at noen har gjort dette mot deg?

Ja. Se. Her.

Her.

Han kuttet meg her, og så la han det blodige håndleddet sitt opp mot armen min

og sa: "Mitt blod er ditt blod nå."

Og hva enn som var inni ham kom ut av ham og gikk inn i meg. Og så...

og så forsvant stedet.

- Boyd - Hør her, jeg...

Det er ingenting jeg kan si som gjør at dette høres logisk ut.

- Greit. - Jeg fikk ormer under huden.

Og...Og... Og det føles som noe... som om noe kommer for meg nå. Det er...

- Boyd, jeg ser ikke noe. - Fyren som gjorde dette mot meg, ok?

Uansett hva disse tingene er,

hadde de spist på ham i årevis.

Og han ga det videre til meg, for de ville ikke la ham dø.

Kan du fatte det?

Det var så ille at alt han ønsket var å dø.

Greit, du...

du trenger ikke tro meg akkurat nå.

Jeg trenger bare at du lover meg at hvis dette...

hvis ting blir dårlig, hvis jeg...

Hei, lov meg.

At-at du...

du vil sette en stopper for ting før det går for langt.

Boyd, hva ber du meg om å gjøre?

Jeg vil ikke dø som Martin døde.

- Så jeg antar at du blir natten. - Jaja.

Jeg bare... Jeg tenkte, vet du.

- Jeg håper det er greit. - Ja. Ja selvfølgelig.

Har han fortalt deg om ormene?

Ja.

Så du noe?

Du mener, så jeg noe krype under huden hans?

Nei, men han har vært gjennom mye.

Du vet, det var slik...

slik startet det med faren min hjemme.

Det ville være øyeblikk hvor han ville virke som en helt annen person,

si ting han aldri ville sagt.

Vi ville rasjonalisert det.

Si at han bare var sliten, si at han var under mye stress.

Så en dag han bare...

Hei.

Det er for tidlig å begynne å bekymre seg for slike ting, ok?

Jeg mener, det er tilfeller der Parkinsons kan føre til demens, men det skjer mye senere, 'ok?

Men det skjer?