Ice Age

Hvorfor ikke kalle det Den store kulden eller Hutretiden?

Hvordan vet vi at det er en istid?

På grunn av all isen.

Ting ble akkurat litt kjøligere.

Hjelp!

Kom igjen, barn. Trafikken beveger seg.

Men, pappa.

Ingen men. Dere kan leke utslettelse senere.

Kom igjen, folkens.

Så, hvor er Eddie?

Han sa han var på nippet av et evolusjonært gjennombrudd.

Ja vel?

Jeg flyr.

For et gjennombrudd.

Du kjører feil vei.

Gærne mammut.

Gjør verden en tjeneste. Flytt problemene dine ut av veien.

Var min snabel så liten, ville ikke jeg gjort meg bemerket.

Gi deg nå. Vi har subbet hele dagen.

Vær så god, følg massene. Det blir roligere når dere har dratt.

Hvis han vil fryse i hjel, så la ham gjøre det.

Jeg har stått opp.

Opp og ut, alle sammen.

Zak? Marshall?

Bertie? Onkel Fungus?

Hvor er alle sammen? Vi går glipp av van...

...vandringen.

De dro uten meg. De gjør dette hvert år.

Hvorfor? Er det ingen som elsker meg?

Er det ingen som bryr seg om dovendyret Sid?

Greit, da går jeg bare alene.

Sykt.

Bredkroppen, gå i grøfta neste gang.

Å, jøsses. Æsj.

Jeg kan ikke tro det. Ferske ville grønnsaker.

Frank, hvor...?

-Sett i gang. Hiv innpå. -En løvetann.

-Jeg trodde frosten tok knekken på dem. -Alle utenom en.

Det gjør meg så... Jeg vil... Æsj.

Dette har slett ikke vært min dag. Skjønner du, kompis?

For et søl. Dere neshorn har små hjerner. Visste dere det?

Det er sant. Ikke vondt ment. Dere vet nok ikke hva jeg snakker om.

Nam-nam.

En løvetann. Må være sesongens siste.

-Carl. -Rolig, Frank.

Han ødela salaten vår.

Det var min feil. La meg...

La meg ta meg av dette.

Hva er dette? Furukongler.

Du store. Min favorittmat.

Nydelig. Det er god føde.

Men ikke la meg ta alle. Her, ta noen du også.

Godt, hva? Bon appétit.

Nå?

Nå.

-Lat som jeg ikke er her. -Jeg ville treffe ham i full fart.

-Det er greit. Vi skal ha moro med ham. -Ikke la dem spidde meg. Jeg vil leve.

-Unna meg. -Du lager oppstyr.

Vi skal bare ta vår hårete piñata og gå.

Blir det ikke dem i dag, blir det noen andre i morgen.

Jeg vil helst at det ikke blir i dag. OK?

Vi skal brekke nakken din så du ikke kjenner noe.

Vent litt. Jeg trodde neshorn var vegetarianere.

-Et utmerket poeng. -Hold kjeft.

Hvem sier at vi skal spise ham etter at vi har drept ham?

Jeg liker ikke dyr som dreper for moro skyld.

-Spar det til et dyr som bryr seg. -Jeg er et dyr som bryr seg.

Hvis dere kommer dere over hullet foran dere, får dere dovendyret.

Det stemmer, tapere. Ta ett trinn, og dere er døde.

-Du bløffet, hva? -Det var en bløff.

Ta ham.

En løvetann?

Vi klarte det.

-Du har vakre øyne. -Kom deg av ansiktet mitt.

Hei, vi blir et godt lag. Hva om vi drar sørover sammen?

Fint. Hopp opp på ryggen min og slapp av.

-Jøss, virkelig? -Nei.

Drar du ikke sørover? Skifte av årstider, trekkinstinkt.

-Sier dette deg noe? -Tror ikke det. Ha det.

Takk for hjelpen. Jeg går herfra.

Din forvokste snømus. Vent til vi kommer ned dit.

Den sør-greia er overvurdert. Varmen, massene, hvem trenger det?

Dette er bra. Du og jeg, to ungkarer som slår seg løs i villmarken.

Du vil bare ha en livvakt så du ikke blir noens matbit.

Du er et veldig slu dyr.

OK, vis vei, herr Stor... Oppfattet ikke navnet.

-Manfred. -Æsj.

Hva med Den humørsyke mammuten Manny? Eller Melankolske Manny... Manny den...

Ikke følg etter meg.

Så du har problemer. Du vil ikke merke at jeg er her. Jeg holder munn.

Se på den søte, lille babyen, Diego.

-Så fint av ham å ha frokost med oss. -Det blir ikke frokost uten ham.

Særlig etter at faren hans utslettet halve flokken vår og kler seg i skinnet vårt.

Øye for øye, synes du ikke?

La oss vise ham hva som skjer når han ypper med sabelkatter.

Varsle troppene. Vi angriper ved daggry.

Og skaff meg den babyen i live.

Hvis jeg skal glede meg over hevnen, vil jeg ha den fersk.

-Jeg er utslitt. -Er det skjulet ditt?

Du er en stor kar. Du har mye tre.

-Jeg er en liten fyr. -Du har en halv pinne.

Men med min lille pinne og min høyt utviklede hjerne, skal jeg lage ild.

Fascinerende.

Vi skal se om hjerne vinner over muskler i kveld. Ikke sant?

Tror jeg så en gnist.

Noen sjanse for at jeg kan presse meg inn der med deg, gamle venn?

Er det ingen andre du kan irritere?

Venner? Familie? Giftige krypdyr?

Familien min forlot meg. De trakk sørover uten meg.

Du skulle ha sett hva de gjorde i fjor.

De våknet tidlig og bandt hendene og føttene mine,

og de kneblet meg med en markmus,

visket ut sporene sine, gikk gjennom vann så jeg ikke skulle lukte dem,

og... hvem trenger dem, egentlig?

Så hva med deg? Har du familie?

Du er trøtt. Jeg forstår. Vi kan snakke mer i morgen.

Manfred?

Kan du flytte litt på deg?

Ingen sovner så raskt.

Der er Diego. Tilbake.

-Hvor er babyen? -Jeg mistet den i fossen.

Mistet du den?

-Jeg vil ha den babyen. -Jeg skal finne den.

Det bør du, hvis du ikke vil bli erstatningen.

Vi går opp til Halvtoppen. Møt oss der.

Den bør være i live.

Kan du klare det?

La oss gå.

Hun plukket et hår av meg og sa: "Hvis du har en ekstra parringsdans,

så velg i det minste en med samme pelsfarge."

Jeg tenkte "Hun skal gjøre kål på meg."

Finner du en make, skal du være lojal. I ditt tilfelle, takknemlig.

-Kom deg unna meg nå. -Jeg synes parring for livet er teit.

Sid holder til mange.

Manny?

Se på det. Alt i orden med ham.

Hun er borte.

-Glemmer du noe? -Nei.

-Men du reddet ham. -Prøver å bli kvitt det jeg reddet sist.

Du kan ikke forlate ham her.

Se, røyk. Det er flokken hans rett der oppe.

-Vi bør gi ham tilbake. -La oss slå dette fast. Det er ingen "vi".

Det har aldri vært "vi". Uten meg ville det ikke ha vært et "deg".

-Bare der oppe. -Hør nøye etter.

Jeg går ikke.

Vær en dust.

-Jeg tar meg av ham. -Det er bra.

Du kan ikke engang passe deg selv. Dette må jeg se.

Jeg skal gi deg tilbake. Vi trenger ikke den lusne, lille mammuten.

Det gjør vi ikke.

Du er en skam for naturen. Vet du det?

Dette er enkelt. Går bra med meg.

Jeg kommer til å dø.

Manny!

-Den rosa saken er min. -Den rosa saken tilhører oss.

"Oss?" Dere to er et merkelig par.

Det er ikke noe "oss".

Jeg skjønner. Dere kan ikke få selv, så dere vil adoptere.

Beklager å forstyrre måltidet, men vi må dra.

Babyen? Vær så snill. Jeg skulle gi ham tilbake til flokken.

-Bra forsøk, hengetann. -Kaller du meg en løgner?

-Nei... -Du tenkte det.

Jeg liker ikke denne katten. Han er tankeleser.

-Navnet er Diego, venn. -Manfred, og jeg er ikke din venn.

Greit, Manfred.

Hvis du leter etter menneskene, så kaster du bort tiden. De dro.

Takk for rådet. Stikk av nå.

Jeg hjelper deg med å ta den til flokken, men la meg være etter det.

-Avtale. Hva er ditt problem? -Du er mitt problem.

Du er stresset, og spiser for mye. Vanskelig å bli fet på vegan-mat.

Jeg er ikke fet. Det er all pelsen. Den får meg til å se oppblåst ut.

Greit, du har fett hår. Men når du vil snakke, så er jeg her.

Hva gjør du? Bare legg den på avsatsen.

-Vi bør forsikre oss om at de finner ham. -God idé.

Nei, nei. Vent.

Ikke spidd meg.

-Dette er et problem. -Hva nå?

Det er perfekt.

-Jeg sa de hadde dratt. -Se hvem det er.

Har ikke du et stakkars dyr å sløye?

De kan ikke være langt unna. De dro denne veien, eller denne?

Du vet ikke mye om sporing.

Jeg er et dovendyr. Jeg ser et tre, spiser et blad. Det er min sporing.

Dere nådde dem akkurat ikke.

Den er fortsatt grønn. De dro nordover for to timer siden.

"De dro nordover for to timer siden."

Du trenger ikke denne irritasjonen.

Gi meg babyen. Jeg kan spore mennesker mye raskere enn deg.

Og du er bare den gode hjelper, hva?

-Jeg bare vet hvor menneskene går. -Isbre-passet.

Alle vet at de har en bosetning på andre siden.

Hvis du ikke kan spore, vil du aldri nå dem før snøen stenger passet.

Som vil bli i morgen.

Så gi meg babyen, eller gå deg bort i snøstormen. Ditt valg.

Her er din lille gledesspreder. Vi gir den tilbake til menneskene.

Den store, stygge tigergutten må bli igjen. Stakkars tigergutt.

Sid, tigergutten skal vise veien.

Kan jeg få si deg noe?

Jo raskere vi finner menneskene, jo raskere blir jeg kvitt herr Sikletryne,

og babyen, også.