Panama

Alt har blitt avvist av Panamas diktator, general Manuel Noriega.

Vet du, ikke noe er mer rock'n roll enn å ta ut skurker for hjemlandet.

Men alle oppdrag har sin pris, og det siste var tungt.

Trengte man en kar til et vanskelig jobb, var det han som gjaldt. Becker.

Greien med å jobbe som agent er at man støter på mange skurker.

Som disse idiotene.

Utenfor protokollen: Han het egentlig James McLeod.

Vi sakter ned litt.

SARAH MCLEOD - ELSKET KONE

Jeg visste hvor han fantes, han har ligget besvimt ved konas grav i over et år.

Apport, Sam.

-Hei, skatt. -Søt, men udisiplinert. Akkurat som deg.

-Hva vil du, John? -Jeg har et oppdrag.

-Jeg er ikke interessert. -Sarah har vært borte i over ett år.

Faen også.

Helt siden da har du klandret deg selv og du har rett, det var din feil.

Skal du ta livet av deg over det, så stikk pistolen i munnen og få det gjort.

Å vente på at leveren skal gi opp, kan ta årevis.

John, hun døde fordi jeg ikke beskyttet henne fra meg.

Fra det jeg gjør.

Hun var uskyldig.

Jeg satte seg i henne i fare.

På et vis lurte jeg henne for hennes jævla liv.

-Jeg har ikke fått hevne det. -Det er ikke sant, gutt. Ikke sant.

-Vi lette opp og drepte alle tre. -Du forstår ikke.

Jeg trengte få drepe de jævlene. Jeg.

Jeg skjønner. Jeg forstår.

Heldigvis hadde forsynet ikke plassert motgiften altfor langt fra giften.

Trenger du et mål, så har jeg et til deg langt herfra.

Varmt klima, sandstrender og palmer.

Husker da du solgte landgangsfartøyet med slukhullet?

-Ja, i Panama? -Panama.

Rapporter til Nellis klokken ni mandag morgen, så brifer vi deg.

-Ikke hold pusten mens du venter. -Jeg blir sikkert blå.

Si klokken ti. - Kom an, Sam. Hvor er du?

Svigerinnen hans ser til ham iblant.

Trolig den eneste grunnen til at han fremdeles lever.

Jeg fikk deg til å le, i det minste.

Her, drikk.

Husker du det?

Så lykkelige vi ser ut.

Du kan trenge en dusj.

LUFTFORSVARETS BASE NELLIS

Er Becker rett mann? Vi sender en speider inn på et bordell.

Han var vår beste mann. Han klarer seg.

Han er neppe en speider. Mappen hans ser ut som et internasjonalt rulleblad.

Han er sta og viljesterk. Han kan nekte å adlyde ordrer.

Det stemmer at han ikke respekterer befal, men det er vel bra?

Tar han ting i egne hender, vil jeg ikke ha blod mine hender.

Blod? Er det ikke lotion?

Glem blodet, Burns. Etter det vi gjorde i Vietnam vil vi plages i evighet likevel.

-Cyn, skal du ikke med flyet? -Mine herrer.

-Buen viaje. -Gracias.

-Hei, kamerat. -Stark.

Dette er Hank Burns fra SOCOM i Washington.

-Han er her for å hjelpe til. -Kutt ut dritten. Hva er din rolle?

Jeg merker alt hvilket rasshøl du er.

-Du er ikke den eneste marinesoldaten her. -Du ser ut som en 0141.

0141: Administrator innen marinekorpset.

-Var du fallskjermjeger? -En stolt en.

Konflikt, herlig. Men vi skal samarbeide. Gung-Ho, semper fi og annet drittpreik?

La meg gjøre jobben og hold hobby-CIA borte fra meg.

Bra, nå er alle venner. Sånn er det.

Siden dritten med Iran-Contra

er Port Sherman i Panama CIAs måte å forsyne Contras i Nicaragua med våpen.

Noriega har blitt upålitelig. Med stoff og sprit vet man aldri hvordan han er.

Panama administreres av oberst Marcos Justines. En venn, veldig pålitelig.

Bolands tillegg hindrer USA å selge våpen direkte til Contras.

CIA søker hele tiden nye måter å finansiere dem på.

Første trinnet er å kjøpe et russisk helikopter.

Burns er ekspert på sovjetisk militært utstyr.

Med dine fullmakter og lisensen din er du rett mann til å fikse helikopteret.

Klart som søle? Ikke? Jeg forklarer.

USAs venner vil drepe en mann og vil ha et russisk helikopter til det.

Ok? Vi liker at de vil drepe ham, så vi spanderer helikopteret.

Selgeren er Noriega. En kommunist som vil ha 10 millioner på sin sveitsiske konto.

Hva faen, spøker du?

Contras vil ha helikopteret. I bytte får vi sovjetiske våpen og informasjon.

Så vi kjøper et helikopter av Noriega og bruker det for å drepe ham? Ironi.

Jeg visste at du ville like det.

Kontakten vår for å hente helikopteret er i Panama.

Det tar et par uker, turistvisum holder ikke.

-Jeg trenger en ordentlig jobb. -Du blir konsulent for Casinos Nationale.

Øk inntektene og dra inn de lettlurte. Vi hjelper deg.

-Får man spørre om det er lovlig? -Ja da. Advokatene har godkjent det.

Har du problemer med dette?

-Betal, så handler jeg. Så enkelt er det. -Men du har meninger.

-Vi ses, Stark. -Bare de gode.

Se, nå er dere kamerater. Herlig.

Når du er kommet i orden, treffer du Enrique Rodriguez.

Faren var statstjenestemann som døde da Enrique var tolv.

Gode kontakter. Utdannet på Harvard. Marcos Justines er gudfaren hans.

Onkelen hans er Billy Ford, Noriegas motstander i valget.

Enrique er megler i helikopterhandelen. Han har fått en million som depositum.

Drittungen har nok brukt dem, han er glad i koks og horer.

Jeg er Becker.

-Jeg skal kjøre deg til herr Rodriguez. -Jeg må sjekke inn på hotellet først.

-Samme sted. -Nei, jeg tar den. Ingen fare.

-Det er jobben min, ok? -Gracias.

-Herr Becker. -Herr Rodriguez. En ære.

-En ære. Sett deg. -Takk.

Mine venner kaller meg Enrique. Jeg forventer at du gjør det samme.

Ok.

-Hva kaller vennene dine deg? -Becker.

-Hva sier venninnene dine? -Becker.

Enkelt og greit. Dette er min forlovede Valentina.

Mucho gusto.

Skatt, herr Becker og jeg trenger å diskutere forretninger.

Vi ses senere.

-Enrique, for en vakker dame. -En tispe.

-Liker du stedet? -Ja da, det er fint.

Pablo, la veskene stå.

-Det er ditt. -Takk.

Skal vi prate om helikoptre, da?

Senere. Jeg pleier ikke prate forretninger så sent på dagen.

Men vi kommer til å ha god tid for en så kjedelig diskusjon.

Ta det rolig. - Sophia!

Dette er Sophia, min forlovede.

Jeg liker det.

-Hyggelig å treffe deg. -Herr Becker og jeg prater forretninger.

Skal vi ses senere ved bassenget?

Kom.

Panama har mye å tilby en mann som du.

Føl deg som hjemme.

Roa deg. Med tiden gjør vi forretninger. Drink?

Et glass whisky, hvis det er ok.

Skål.

Å, Isabella.

Jeg som trodde syttitallet var sexy, men ikke noe er som åttitallet.

Cosita. Isabella, dette er herr Becker.

Becker, la meg presentere min forlovede Isabella.

Hyggelig å...

-Du er en heldig mann, min herre. -Velkommen.

James McLeod.

-Hva sa du? -James McLeod.

Ingen har kalt meg det siden videregående. Hvem er du?

Brooklyn Rivera. Min far holdt med Dodgers.

-Er du med i Contras? -Vi foretrekker Commandos.

"Kontrarevolusjon" antyder at vi vil gjenopprette styret før sandinistene.

-Det vil vi virkelig ikke. -Er du her for å diskutere helikopteret?

Jeg kan ikke handle uten min overordnede Steadman Fagoth Mullers tillatelse.

-Steadman Muller? -Steadman Fagoth er nøye med navnet sitt.

Da han var barn ble han ertet for mellomnavnet sitt.

Han banket opp alle som spøkte med det og tvang dem å si hele navnet.

Han høres ut som et rasshøl.

Drikk opp ølet, så går vi og treffer ham.

Vet du, vi ses i suiten min om en, en og en halv time.

Du forstår ikke, jeg har et fly som venter.

-Et fly? -Fra forsvarsdepartementet. Burns venter.

Jeg gikk nettopp av flyet. Hvor skal vi?

Miami.

-Det sikre huset i Little Havana? -Nei, ikke det.

Du vil elske dette.

Sving her.

Om du skal ta meg til et sikkert hus burde jeg nok ha hette på meg.

Du har blitt kartlagt. Tredje grad.

-Rekk ut tungen, takk. -Hva?

-Rekk ut tungen, sa jeg. -Nei takk.

I Tibet er det en tradisjonell hilsen for å se om ens gjest har onde tanker.

Har du onde tanker, herr Becker?

Ja, hele tiden.

I USA tar vi folk i hånden. Sånn funker det.

Et fast handtrykk, men ikke for fast. Jeg liker det.

Folk som klemmer for hardt har noe å skjule, det gjør meg mistenksom.

-Du virker paranoid. -Vær snill, han er på vår side.

-Nei, det er ok. Du sier hva du tenker. -Ja.

-Ingen kommunikasjonsproblemer. -Nei, ikke noe sånt.

-Vær så god og sitt. -Takk.

Jeg har hørt at du vil ha sovjetisk kommunikasjonsutstyr.

-Så mye du kan gi oss. -Og i bytte?

-Et sovjetisk helikopter. -Akkurat det jeg ville høre.

-Hva får du ut av det? -Vi gjør en gevinst.

-Er det eneste grunnen? -Fins det noen annen?

Pappa og mamma. Foreldrene mine.

Sandinistene kom midt på natten

vekket dem og skjøt dem.

Og min kone og datter.

Noriega ga ordrer om at de skulle bli drept.

Soldatene voldtok min 12 år gamle datter foran kona mi.

De skjøt begge to i ansiktet og kastet likene i en grøft.

Det er min feil, jeg var ikke der for å beskytte dem.

Jeg beklager.

Du forstår, uansett hvor mange sandinister vi dreper, så holder det ikke.

Jeg har 3.000 mann på Rus Rus-fjellet.

Alt de vil gjøre, er å drepe sandinister.

De kjemper ikke for demokrati, som dere later som. De vet ikke hva det er.

De vil bare ha hevn av samme grunn som jeg.

Jeg forstår.

I morgen drar du til Honduras med Brooklyn.

Til vår flyktningeleir. Da kanskje du endelig forstår, herr Becker.

Det er så mange barn her. Deres familier er ødelagt.

-Hva, hva skjedde? -Deres fedre og mødre har blitt drept.

Hola.

Du kan sette deg ved siden av henne.

Venn.

De skar opp min fars mage og lot ham blø til døde.

De sa til mamma at vi var fri til å gå.

Da vi begynte å gå, skjøt de henne i ryggen.

Jeg kom unna.

Så sa de til alle at hun ble drept da hun prøvde å flykte.