ആദ്യത്തെ 200 വരികൾ.
Copyright (C) NRK
Norske tekster: Anne Cathrine Wollebæk
India. Mars 1932.
Noen tusen britiske embetsmenn regjerer et helt subkontinent.
Hver sommer flykter de fra varmen og styrer India fra høylandet i Himalaya.
-Hvordan orker de det? -Tja, det er jo annerledes for dem.
ROYAL SIMLA CLUB Ingen hunder eller indere
Å, helvete.
Kaiser, hva ville Robert Burns ha sagt hvis han var her?
Noen få justeringer er alt som trengs, memsahib.
Vi har syv timer på oss til å fremstå som delvis siviliserte.
Aper! Hver vinter kommer de. Hva kan jeg gjøre?
I dag skjer det! 107 til middag. Sommeren er her.
-Hvor skal De? -Ut! Du har visst kontrollen.
Få gamle Army vekk fra solen, ellers blir han grillet.
Vi kommer til å sitte her i flere timer.
Da mister vi det andre toget. Akkurat som sist.
-De venter på oss. -Naturligvis.
Det ville jo kreve logisk tenkning og planlegging.
Beklager dette.
-Vi var her nede kun i helgen, ikke sant? -Årsmøte med styret på barnehjemmet.
Vi nyter virkelig denne årstiden.
Alle de beste menneskene kommer opp til sesongen.
Med den vinteren vi har hatt, føles det som jeg har gjenoppstått.
-Som Persefone. -Hva behager?
Persefone!
-Fra myten. -Persefone...
-Var det ikke det jeg akkurat sa? -Jo.
-Skulle ønske de ikke alltid avbrøt. -Ingen avbryter.
Nei da, der ble jeg korrigert. Igjen.
-Skulle tro jeg var vant til det nå. -Vi drar sikkert videre snart.
Hva bringer Dem til sommerhovedstaden?
Jeg er bare på besøk. Det er ikke bestemt ennå.
Vil den unge herrens far også komme?
-Unnskyld? -En stilig ung underoffiser?
Det kan jeg se for meg, med Deres figur.
Ha meg unnskyldt.
Se, hun glemte hatten.
Det er best De går inn igjen.
Hva er dette?
Unnskyld meg!
Han trenger lege fort.
Unnskyld meg!
Douglas? Hvor er han? Douglas!
Snart hjemme. Snart hjemme ...
Mr. Whelan, sir?
Alle går inn igjen, takk.
-Hva skal du gjøre? -Så lite som mulig, tenker jeg.
-Skulle ønske du ikke var ... -Ja?
-Så fryktelig likegyldig, kjære deg. -Se deg om, Ronnie.
Hva ser du? Ingen er skadet. Fienden har flyktet.
Bildet var ren vandalisme lenge før vår venn med rødmalingen kom.
-Jeg har alltid likt det. -Du skal få et.
-Du kan henge det på badet. -Hold munn.
Vi skal ta den som gjorde dette, på vår måte.
Man trenger ikke heve stemmen på grunn av bagateller.
Greit.
-Når kom du hit? -I går kveld.
-Reisen? -Jeg føler meg som en 20-åring.
-Mr. Whelan, sir. -Overbetjent.
Mr. Keane.
-Beklager forsinkelsen. -Jeg har et ydmykt forslag.
Det er nok en av mine.
-Navn? -Dalal, sir.
-Hva har du i hånden, Dalal? -Notatet til Mas-demningsprosjektet.
-Merket med gult, det haster. -Gi det til kontorsjefen.
Ja, sir.
Vi har fått en rapport fra politilegen om et mulig koleratilfelle her i høyden.
Det er nesten sikkert rykter, men vi følger de vanlige kriseprosedyrene.
Sperr av det indiske kvarteret, og innfør portforbud for alle -
mens man gjennomsøker boligene.
Er det noe som skal undertegnes?
Kolera? Jeg trodde dere parsere var de smarte?
Det er ikke noe kolera.
Dette er et av Mr. Kall-meg-Guds små påfunn.
De sender inn politiet. For å beskytte dere.
De vil ta synderen med malings- spannet. Statuere et eksempel.
-Du, jeg så det. -Fordømte løgnhals.
Jeg sverger! Jeg var den første der, sammen med privatsekretæren.
"Lenge leve revolusjonen!"Rett på den digre tyske nesa hennes.
Du er jammen morsom.
-Hold dette under kontroll. -De kan stole på meg, sir.
Utpakkingen går greit, ser jeg.
-I morgen blir det bedre. -Det sa du i går også.
-Aafrin! Så godt at du er trygt fremme. -Jeg mistet balansen.
Din klønegutt! -"Trygt fremme"?
Koleraen har kommet! Alle i basaren sier det.
-Mrs. Gool. -Med glassøyet?
-Det er Mrs. Deepak. -Ingen vits i å pakke opp alt ennå.
Bare fordi noen briter frykter sol, må alle marsjere opp på toppen av åsen -
som hertugen av York!
-Din bror ... -Ikke forsvar meg.
Din bror, den høyaktede kontoristen, må dra hit.
-Han burde sagt nei. -Mor er for gammel til å tigge.
-Og søsteren deres er for vakker. -Og far er for blind.
-Jeg er her for å arbeide. -Arbeide? Hvorfor er de her?
-For å regjere. -Danse og glemme.
"I lavlandet sier man stiltat i Shimla lever folk helt vilt!"
Shamshad, jeg trenger grønn tråd.
Aafrin, si til henne at jeg trenger tråd fra basaren.
Det skjedde noe i morges. En vandal skjendet et bilde.
Slagord malt på veggen til visekongens residens.
-Håper visekongen kan lese det. -Sooni, du lovte å slutte med dette!
Se her, les!
Gandhi i fengsel. Congress Working Committee er dømt etter unntaksloven.
Den nye komiteen vil også bli arrestert.
Hvor mange sitter nå fengslet fordi de åpent støtter selvstyre?
-Irrelevant. -70 000!
-Hva ser du her? -Koleraen ...
Det fins ikke kolera her. Politiet kommer hit nå.
De ransaker alle boliger til de finner synderen.
Hva kan de gjøre? Ingenting!
Les pamfletten din. Vil du få særbehandling?
Vil fengselsvokterne servere deg pau bhaijpå navnedagen din?
-Kan det vaskes av? -Jeg prøvde.
Prøv igjen.
Ingen adgang uten desinfisering. Dette er reglene!
-Hvem sine regler? -Våre!
Men hvem har bestemt det?
Hvorfor får de dra inn uten desinfisering?
Jeg sa jo at vi kom til å miste toget.
Hva er det de gjør?
-Armitage? Se, dit skal jeg! -Driver De med te?
Jeg gjør visst det nå. Det er onkels firma.
-Stafford Armitage? -Kjenner De ham?
-Ja. GjørDe? -Ja.
Eller, jeg har aldri møtt ham. Jeg har lest brevene.
-Han er litt av en legende. -Det kan jeg tenke meg.
-Det er akkurat som før. -Er det ikke første gang De er her?
Miss Alice! Miss Alice! Er De miss Alice?
Ja!
Ja ja ... Skal vi dra?
Bare tre automobiler er tillatt i Shimla, memsahib.
-Hvem eier denne, da? -Visekongen.
Rolls-Royce Phantom! Hele veien fra Derbyshire.
Mr. Whelan er som en sønn forlaat sahib.
Jeg husker deg. Du pleide å dra meg i flettene.
Sumitra!
-Hallo. -La meg, memsahib.
Han liker ikke fremmede.
-Hva heter babyen? -Percy. Jeg kan veien.
Er hun her?
Al?
Ikke bare stå der, da! Som en annen Kristus-figur.
-Hva har skjedd med søsteren min? -Hun ble visst voksen.
Noen burde sagt fra.
Så si noe, da!
-Det duger ikke for alle. -Men jeg kjøpte huset til oss.
-Skrytepave. -Ikke den reaksjonen jeg håpet på.
Kunne du ikke leid det i sommer? Som alle andre, som vi gjorde før?
Jeg vil vite at vi alltid kan komme tilbake.
At dette er vårt hjem.
Dessuten er jeg veldig fin på det, bare så du vet det.
-Chotipool. -"Vesle blomst".
Jeg kan ikke fordra det navnet, det vet du godt.
-Bhupi? -Ja, sahib?
-Hva sier du? -Gratulerer. Et piknik-pledd?
Vel? Kjenner du den ikke igjen?
-Utrolig. Hvor i all verden ... -Fars sted i Pune.
Jeg var på gjennomreise ...
-For to år siden i april. -Den stod på loftet og vansmektet.
-Hva var det vi ... -Chandi,memsahib.
Til og med han husker det.
Jeg tenkte nevøen min ville ha den. Hvor er han?
-Jeg har rotet alt til så veldig. -Jeg advarer deg.
Støter jeg på din såkalte ektemann, banker jeg ham.
Du støter ikke på ham. Ikke hvis det er opp til meg.
-Beklager. -Ikke tull.
Jeg vil bare at alt skal være perfekt.
Hallo, kjære.
Takk. Si til ham at det er silke.
-Silkekjole? -Ikke skrubb hardt.
Tynt materiale. Vaske forsiktig, frue.
Koster litt ekstra. Ikke vær redd, memsahib, jeg har vasket i 30 år.
Ikke gjør det! Si det til ham. Det var en gave.
-Fra kommissærens kone. -Memsahib?
-Drikke te på plenen? -Nei, inne.
-Ingen har hørt noe fra min mann? -Memsahib?
Matthew? Inn.
-Legen sier at han ble forgiftet. -Det vet vi ikke ennå.
Kan du ikke bare innrømme det?
Straks regntiden er forsinket eller avlingen slår feil, er de eldste -
ute etter det nærmeste halvkaste-barnet.
Det hviler en forbannelse over ham.
Forbannelsen er uvitenhet. Men hvis ikke du vil innrømme det ...
Stopp her, takk!
Hva heter du?
-Hva sier han? -At han ikke har noe navn.
Matthew! Kom inn!
La oss få ham på plass først.
-Hvis du er ... -Helt sikker. Ja.
Chelo? Kjør videre.
Hvem er han?
"Jeg var sulten,og dere gav meg mat."
"Jeg var syk ..." -"Dere så til meg."
"Jeg var en fremmed,og dere tok imot meg."
Gå inn, og vær stille.
Hold opp! Ta den på. Hektisk formiddag?
Fullstendig kaos, mor. Det samme hvert år.
Alt forsvinner underveis.
No comments yet. Be the first to leave one.