Migration

Tid for en nattahistorie.

Det var en gang en vakker dam.

Det var paradis.

Alle var lykkelige der.

Vel, ikke alle.

To andunger led av en merkelig tilstand.

De kjedet seg.

De var ivrige etter å finne ut hva som lå bortenfor den lille dammen.

"La oss ta en titt."

"Pappa sier det er farlig å forlate dammen."

"Vi er modige og sterke. Vi er ikke redde for noe."

De bestemte seg for å dra.

Rett inn i armene til...

...rovdyr.

De var omringet. Fanget.

Men andungene var ikke redde.

De bittesmå heltene angrep rovdyret, og...

De døde.

Slutt.

Er det alt? Døde de?

Å, ja. Ingen overlevde.

- Men hvordan? - Vil dere ha detaljer? Ja vel.

Først kuttet hegren dem i to...

Vent litt.

Faren deres misforsto historien igjen. Det som egentlig skjedde, -

- var at hegren så at de hadde gått seg ville og tilbød seg å hjelpe dem.

Pia, det er en hegre!

En psykopatisk morder skapt for å spise andunger.

Greit. Hegren skulle til å spise dem, -

- men foreldrene kom akkurat i tide og reddet dem.

Nei.

Foreldrene kom, men det var for sent.

Å, Nick. Slapp av. Det ordner seg.

"Virkelig, pappa?"

Ja da.

Klemte ender kan også oppnå store ting.

Så lenge de blir i dammen, langt fra verdens farer, -

som hegrer, bjørner og ulver, -

stormer, sykloner og tornadoer, -

krokodiller og giftige sopper...

- Jeg må legge meg nå. - Influensa, andeinfluensa, -

- sabeltanntigre... - Hva med den andre andungen?

- Ble hun også knust? - ...vulkaner...

Nei. Ikke vær redd, Gry.

Andungene var trygge.

De dro tilbake til dammen.

Men et annet rovdyr kom...

Og ønsket dem god dag. Slutt.

Det var alt.

Ja vel.

God natt, mamma.

God natt, pappa.

God natt.

God natt, vennen.

Hva?

Hver gang du forteller en historie, tisser Gry i kvistsenga.

Gjør hun? Det er flott. Det betyr at hun lærer, Pia.

Lærer hva? At hun aldri bør forlate dammen?

Nettopp.

Tro meg, jeg lærer henne viktige frykter.

Jeg har levd med dem hele livet.

Det har vi alle.

God natt, kjære.

God natt, skatten.

ENDER PÅ EVENTYR

Klar, ferdig, gå!

Kom igjen, Gry.

Slå pappa. Kom igjen!

Ja!

Jeg tapte.

Ja!

Hei.

Hallo!

Nei!

Jippi!

- Min! - Du er fæl.

- Min! - Har tusen av dem!

Takk, pappa.

Husk å plukke de friske bladene.

Ja vel, pappa.

Er dette bra, pappa?

Perfekt. Fortsett å se etter flere.

Folkens! Dere må se noe.

Det er utrolig. Kom igjen, alle sammen.

- Jeg sa jo det. - Ja.

- Er det ikke vakkert? - Dette er råkult.

Har dere sett sånne ender før?

Se på det.

De migrerer nok.

De virker så mystiske og eksotiske.

Lurer på hvor de fløy inn fra. Kanskje vi bør si hei.

Skal vi? Nei. Se på disse fjærene.

Nei, jeg vil vite det. Vi spør dem.

Mads, kom igjen.

Nei, ellers takk.

Kom igjen. Vi møter aldri noen nye.

Ja vel, greit.

Unger, la oss møte mammas nye venner.

Unger?

Bra reise, hva?

- Ja. Elsker medvind. - Ja.

- Hallo! - Hallo.

- Velkommen til dammen. - Takk.

- Hei sann. - Hei.

Fine fjær.

Vi bør ikke være her. Pappa blir sint.

Tilbake til mamma og pappa, Gry. Hei sann.

- Kom igjen. - Hva gjør du?

- Jeg vil ikke bli psyko-drept. - Slipp meg, din fjærete vorte.

Er jeg en fjærete vorte? Du kjenner meg ikke.

Nei. Hun er en fjærete vorte.

Du er en fin vorte. Vorteand. Jeg mener...

Jeg tuller.

Akkurat.

Hei, jeg er Kim.

Hei. Jeg er Nick. Velkommen til Elghorndammen.

Velkommen til na-na-na.

Du og flokken kan bli så lenge dere vil. Jeg kan vise dere rundt.

Dette er stort sett alt. Men...

Takk. Men vi er på vei sørover.

Vi tilbringer vinteren der. Hvor skal dere?

Vi blir her for å unngå psyko-mordere som...

Beklager. Vorte.

Vent. Drar dere ikke noe sted om vinteren?

Nei.

Dere bør bli med oss.

Hva? Virkelig?

Ja. Flokken deres kan bli med oss.

Herregud, dette blir så kult.

Dere vil elske å migrere. Solen, sanden.

Vent. Liker dere tropisk mat? Hva med bananer?

- Jeg... - Du vil elske dem.

Hold denne. Jeg spør pappa.

Pappa!

- Hva skjedde? - Jeg vet ikke, men du er i trøbbel.

Nick! Gry!

Er dere gale? Dere kan ikke bare stikke av sånn.

- Han fikk meg til å gjøre det. - Hva?

- Han snakket med en jente. - En jente?

- Gry! - Ja.

- Han sa at han vil gifte seg med henne. - Hva?

Jeg sa ikke det.

Du sa det med øynene.

Pappa, han slår meg!

Hei! Det holder!

Søskenmishandling!

Det holder.

Ok. Hallo. Store hilsener. Alt i orden. Kom igjen.

- Mads! - Hva? Jeg sa hei.

Jeg smilte, holdt øyekontakt. Jeg gjorde alt.

Hei sann. Jeg hører dere vil bli med på migrasjonen.

Unnskyld?

Vi skal til Jamaica. Har dere vært der?

Nei.

Det er magisk.

Det er til og med en lysende lagune der vannet gløder.

Jøss. Det vil jeg virkelig se.

Da er det avgjort.

Hele flokken din kan bli med. Dette blir flott.

Å, jøss. Det er så snilt av dere.

Vent.

Jeg tror det er en liten misforståelse her.

Dessverre har vi det travelt i vinter.

Ikke sant, Pia? Vi har den greia, og så enda en etter det.

Vi kan nok ikke dra.

Men dere kan dra. Ha det gøy.

Hils det glødende vannet fra oss.

Kanskje neste år, da?

Den er grei! Neste år!

Vel, det er vel på tide at vi drar.

Ha en fin tur!

Takk.

Ha en fin... dam.

Leit at du ikke kan få barn med henne.

Det var så... frekt!

Jeg vet det.

"Ha en fin dam." Hvem sier det? Det er dårlig oppdragelse.

- Ikke dem. Du. - Jeg?

Ja, du.

Greit, jeg ble kanskje litt revet med.

Men migrasjon? For en dum idé.

Du er umulig.

Hvorfor? Fordi jeg fant et trygt sted vi kan bo, og vi er lykkelige her?

- Du mener at du er lykkelig her. - Hva?

Jeg vil at vi skal ut og se verden.

Jeg også, pappa.

Ja. Jeg vil dra til Jamai...

Det stedet.

Vil dere virkelig det?

- Ja. - Ja.

Virkelig?

- Ja. - Ja.

Ingen oppussing?

- Nei! - Ja. Jeg mener nei.

Vet dere hva som kan skje på en slik tur?

Hva slags far er jeg om jeg utsetter mine barn for fare bare for en ferie i Karibia?

En far som vet at det er viktig for barna å se andre deler av verden.

Mads, jeg vil ikke gå glipp av livet fordi du er redd for å forlate dammen.

Dette handler ikke om migrasjon.

Det handler om eventyr.