The Pursuit of Happyness

inspirert av en sann historie

På tide å stå opp.

Jeg må lage en liste.

-Ønskeliste for bursdagen? -Ja.

Du får jo bare et par ting, vet du.

Ja. Bare for å se på, så jeg bedre kan velge.

Det var lurt. Ja, lag en liste.

Kan du stave alt du tenker på?

-Jeg tror det. -Det er bra.

-Hvordan har du det her? -Ok.

Kan vi gå i parken i dag? Etterpå?

Nei, jeg må til Oakland. Kanskje.

Gi meg et kyss.

Vi snakkes senere.

Unnskyld...

Unnskyld...

Når skal noen vaske bort det?

Og denne ”Y”-en.

Happiness skrives med ”I”, ikke ”Y”.

Jeg heter Chris Gardner.

Jeg traff min far første gang da jeg var 28 år.

Som ung bestemte jeg meg for-

at når jeg fikk barn,-

-så skulle de vite hvem som var faren deres.

Dette er en del av min historie.

Denne delen kaller jeg ”Kjøre med buss”.

Hva er det?

Er det en tidsmaskin?

Det ser ut som en tidsmaskin.

Er det en tidsmaskin? Det ser ut som en tidsmaskin. Kan du ta med meg?

Denne maskinen...

...på fanget mitt?

Han har en tidsmaskin.

Han reiser til fortiden med den.

Det er ingen tidsmaskin.

Det er en portabel skanner for å måle knokkeltetthet.

Medisinsk utstyr jeg selger.

Takk for at jeg fikk sjansen til å snakke med deg.

Vi trenger den ikke, Chris.

Den er unødvendig og kostbar.

-Kanskje neste... -Takk.

Den ga et bedre bilde enn røntgen, for doble prisen.

-Har det skjedd noe? -Neida.

Jeg kan ikke hente Christopher i dag.

Å nei, Chris... Jeg skal på jobb igjen kl. 7.

Ja. Men jeg må til Oakland.

Skal jeg hente Christopher, mate ham, bade ham,-

-legge ham og være tilbake her kl. 7?

-Ja. -Vi har fått skattekrav i dag.

-Hva gjør du med det? -Vi må bare gjøre dette.

Ser dere bilen med den pene gule skoen på?

Den er min.

Det er ingen parkering nær sykehusene.

Men sånt skjer når du har dårlig tid.

Takk, uansett.

-Kanskje i neste kvartal. -Muligens.

Jeg måtte selge to skannere i måneden for husleie og daghjem.

Og enda en-

-for å betale alle parkeringsbøtene.

Problemet er at -

-jeg ikke har solgt noen på en stund.

Du har da alltid likt makaroni og ost?

Nei, aldri.

Hva er det?

En gave til Christopher.

-Fra hvem? -Cynthia på jobben.

Den er for voksne. Chris kan ikke bruke den.

Hva skal man gjøre med den?

Få én farge på hver side.

Har du betalt skatten?

Nei, jeg må søke om utsettelse.

Det har du allerede gjort. Da gjør jeg det en gang til.

Det er $ 650. Jeg får dem i neste måned.

Med renter.

-Og straffeskatt. -Ja, litt.

Kan du ikke la meg ordne dette?

Bare slapp av. Jeg må tilbake på jobben.

Snart sengetid. Sett tallerkenen i vasken.

For noen dager siden fikk jeg en rapport,-

-en gjennomgang, av vår økonomiske situasjon.

Dere vil ikke like det, jeg likte det ikke-

men vi må se sannheten-

i øynene og snu situasjonen.

Og vær trygg på at vi kan snu situasjonen.

Statsbudsjettet er ute av kontroll.

Underskuddet vil bli på nesten $ 80 mrd.-

-for regnskapsåret som slutter 30. september.

Underskuddet er større enn hele budsjettet for 1957.

Det samme er de $ 80 mrd.-

-vi betaler i renter i år på nasjonens gjeld.

For 20 år siden, i 1960,-

-var Statens lønnsutgifter mindre enn 13 mrd. dollar.

I dag er disse utgiftene 75 mrd. dollars.

På disse 20 årene er befolkningen økt med 23,3 %,-

-mens statsbudsjettet er økt med 528 %.

Jøss! Jeg har to spørsmål.

Hva gjør du, og hvordan gjør du det?

-Jeg er aksjemegler. -Aksjemegler.

Da må du gå på college, hva?

Du må ikke. Du må være god med tall og med mennesker.

-Det er alt. -Ha det.

Behold bilen i helgen,-

- men jeg må ha den igjen på mandag. -Legg på parkometeret!

Jeg husker fortsatt det øyeblikket.

Alle virket så forbasket lykkelige.

Hvorfor kunne ikke jeg se slik ut?

Jeg prøver å komme seks.

Jeg skal innom et meglerfirma.

-Hvorfor det? -Jeg vil høre på en jobb.

Hva slags jobb?

Som gutt kom jeg gjennom matteboka på en uke,-

så jeg skal høre på en jobb der.

Hva slags jobb?

Aksjemegler.

-Aksjemegler? -Ja.

Ikke astronaut?

Ikke snakk sånn til meg, Linda.

Jeg skal innom firmaet, og jeg må gjøre det i dag.

Gjør heller salgsbesøkene dine.

Du trenger ikke fortelle meg om mine salgsbesøk.

Jeg har tre av dem før kontorene åpner.

Du husker vel ikke at leien forfaller neste uke?

Vi ligger to måneder etter.

Neste uke skylder vi for 3 måneder!

Jeg har jobbet doble skift i fire måneder, Chris.

Selg det du må, og få oss ut av de greiene.

Det er det jeg prøver på, Linda.

Jeg gjør det for familien min,-

for deg og Christopher.

Hva er det med deg?

Linda!

Linda.

Søknader til trainee-programmet mottas nå

Denne delen av mitt liv kalles ”Å være dum”.

Gjør du meg en tjeneste?

Får jeg sette denne her? I fem minutter?

Jeg skal i et møte og vil ikke ha den med.

Det virker dumt.

Her er en dollar. Du får mer når jeg kommer tilbake, ok?

Den er ikke kostbar. Du kan ikke selge den.

Ikke engang jeg får solgt den, og det er jobben min.

-Chris? Tim Brophy. -Hei.

-Bli med meg. -Javel.

Jeg skal finne søknadsskjemaet for kandidater.

Mer kan jeg ikke gjøre. Dette er en filial.

Jay Twistle på hovedkontoret er sjef for Witter Resources.

Jeg er bare her.

Som du ser, har vi en masse søknader...

Vanligvis har jeg et cv-skjema, men nå finner jeg det ikke.

Mange takk.

Jeg må gå.

Jeg bringer det tilbake.

Overlate skanneren til en hippiejente...

Hvorfor gjorde jeg det?

Som jeg sa, denne delen av mitt liv kalles ”Å være dum”.

Hei! Ikke gå!

Stopp

Stopp toget!

Stopp!

Kurset tok inn 20 personer hver 6. måned.

Én fikk jobben.

Etter ”High School” var det tre linjer for videre utdannelse.

Jeg trengte ikke så mange linjer.

Prøv å sove, det er sent.

Det er et puslespill på tre ganger tre tommer på hver side,-

-med flere farger som du snur og vender-

-for å få kun én farge på hver side.

Den lille kuben er gave- sensasjonen i 1981.

Det er ikke enkelt,-

-men vi har møtt en matematikkprofessor-

som bare brukte 30 minutter.

Så langt har jeg klart på min.

Som dere ser, har jeg ennå et stykke igjen.

Jim Finnerty, KJSF i Richmond.

Du må våkne.

Spis.

-Ha det, mor. -Ha det.

-Kom tilbake uten den. -Det skal jeg.

Si farvel til den, for jeg kommer tilbake uten den.

Farvel med skrotet.

Du trenger ikke kalle det skrot.

Ha det, mor.

Ha det.

Det er skrevet med ”Y”, men happiness skrives med ”I”.

Er det et adjektiv? Nei, substantiv.

Men det er stavet feil.

-Er ”fuck” stavet riktig? -Ja.

Men det er ikke en del av mottoet. Så det skal du ikke lære.

Det er voksenord for å vise sinne og andre ting.

Men ikke bruk det, ok?

Hva står det på sekken din?

Kallenavnet mitt.

Vi velger kallenavn.

-Og hva står det? -Hot Rod.

-Har du et kallenavn? - Ja.

- Hva da? -Ten-Gallon Head.

-Hva betyr det? -Jeg vokste opp i Louisiana.

Alle brukte cowboyhatter. En ti-gallons hatt er stor.

Jeg var ganske skarp, så de kalte meg Ten-Gallon Head.

Hoss bruker det.