Emmanuelle

- Unnskyld meg. - Ja, frue?

Luften er veldig tørr. Har du leppepomade?

Vær så god, frue.

- Trenger du noe mer? - Nei, det går bra.

- Frokosten din, frue. - Sett den i stuen.

Hvor lenge har du jobbet her?

Seks måneder.

Liker du jobben?

Ja.

Hvorfor?

- Hva mener du? - Hvorfor liker du det?

Vi jobber lange dager,

men lønnen er ganske god, og hotellet er veldig fint.

Og gjestene?

Hva med dem?

Liker du dem?

Jeg er glad for å kunne stå til gjestenes disposisjon.

Hva er dine førsteinntrykk?

Tydeligvis er det allerede et problem.

I morges smugkikket en av deres ansatte inn på badet mitt.

Jeg var i badekaret.

Likevel er han en av mine beste ansatte.

Hva kan jeg si? Han kunne ikke motstå sjarmen din.

- Prøver du å smigre meg? - Ja.

Men jeg ser at du ikke er helt mottakelig for det.

Jeg er akkurat som alle andre. Jeg liker bare smiger når det er gratis.

Vi skal ta oss av problemet med en gang, men det er bare en detalj.

Virkelig?

Ja.

En detalj som noen gjester setter pris på.

Du vet det, ikke sant?

Akkurat som deg jobbet jeg som kvalitetssjef for mange år siden.

En hai, som vi blir kalt.

Jeg vet at du skal analysere arbeidet mitt

og fokusere på kundetilfredshet.

Men bare gjør det.

Jeg ble bedt om å totalrenovere denne fløyen

uten å stenge hotellet.

Lytt.

Utrolig, ikke sant?

Nesten helt stille.

Vi har ikke fått en eneste klage eller kommentar. Ikke noe.

Som om ingenting skjedde her.

Jeg vil besøke Wong Tai Sin-tempelet i morgen.

Ja visst, men det er mange turister på denne tiden av året.

Jeg antar at du ikke vil stå i kø.

- Ikke i denne varmen. - Selvsagt.

Jeg vil også se bronsepaviljongen.

- Men den er visst bare åpen for menn. - Jeg skal ordne det, Ms. Arnaud.

Hummerkjøtt, vårløk og bønnespirer sautert i sesamkrem

med et hint av wasabi, langtidskokt i en tradisjonell kraft.

Og hva er det?

Kokken har tilsatt en mangoemulsjon.

Han vet at du er glad i det.

- Noe å drikke, frue? - Mineralvann.

Med sitron og is?

Hva leser du?

Vannet ditt, frue.

Én: Flyplasshenting. Punktlig, høflig, diskré. Vurdering: Grønn.

To: Transport. Uklanderlig sedan. Lett sjasminlukt, ikke for sterk.

Idéell temperatur. Én ulempe. Uforsiktig kjøring. Rykkete iblant.

En følelse av lett ubehag. Vurdering: Oransje.

Tre: Ankomst til hotellet.

Personalet var grundig, effektivt og raskt. Vurdering: Grønn.

- Hallo? - Ja. Hvem snakker jeg med?

Meg.

- Har du ringt meg? - Nei, du ringer meg.

Ja, selvfølgelig. Beklager, jeg våknet nettopp.

Hvordan går det? Hvor er du?

Hong Kong.

- Er Hong Kong fint? - Ja, veldig fint.

Har du sett mye?

Hotellet, for det meste.

Vær så snill, ikke vær så tverr i tonen.

Du bader i luksus. Dette er en drøm. Nyt det, kjære.

- Slutt. - Nei, det er du som skal slutte.

Nyt alt. Luktene, fargene.

Blomstene må være vakre.

Jeg har lengtet etter moderlig varme siden jeg møtte deg.

Jeg er fortapt. Jeg er forvirret.

Jeg har hatt merker fra neglene dine på ryggen så lenge.

Jeg er overrasket over at hun ikke har sett noe.

Bare vent til du ser hva jeg skal gjøre med deg i kveld.

Dessverre er det litt for mye folk her.

Er vi i veien?

Nei, jeg liker å høre på samtaler som ikke angår meg.

Jeg hører dem ofte siden jeg reiser alene.

Er du fransk?

Ja.

Jeg liker aksenten din.

Er det første gang du er her?

Beklager, kortet mitt virker ikke.

Jeg skal ordne det.

Det er allerede andre gang. Jeg har det travelt.

Beklager, frue.

Dårlig dag?

Vi kan bruke mitt.

Ditt gir meg ikke tilgang dit jeg skal, men takk likevel.

- Hva kan du fortelle om personalet? - Ganske mye.

Ser du den jenta?

Lin kan ikke telle.

Hun må telle om og om igjen.

Nian bretter opp ermene.

Han ser bra ut og utnytter det med gjestene.

Mens Moshu er for sjenert. Han må bli litt åpnere.

- Hvor lenge har du jobbet her? - Jeg er en del av møblementet.

- Jobber du lange dager? - Jeg ba om det.

Jeg liker å være sammen med dem.

Du kommer til å være med meg de nærmeste dagene.

Det er oppfattet, frue.

Det er Zelda. Hun er ofte ved bassenget.

Hun leser ikke mye og svømmer enda mindre.

Hvor skal hun?

Vent og se.

Hva er det der?

Et skur.

Gjesteservice. Portvakten. Hver forespørsel blir nøye vurdert.

Personalet tar spesifikke ønsker i betraktning

og tilbyr skreddersydde løsninger, inkludert spesielle fordeler.

Hovedinntrykk: Forståelse, respekt. Vurdering: Grønn.

Det er kaldt i suiten min, og jeg klarer ikke å øke temperaturen.

Jeg beklager. Hva er termostaten på?

21 grader.

Jeg sender opp en tekniker.

Unnskyld meg.

Dessverre er det ikke tillatt.

De lar deg gjøre alt her.

Jeg jobber ikke for hotellet, men for eiergruppen.

- Og hva er du? - En hyppig internasjonal reisende.

HIR. Kaller dere ikke deres beste kunder det?

Reglene gjelder også dem.

Hvorfor smiler du?

Du legger stor vekt på reglene, men du følger dem ikke alltid selv.

Si meg noe.

Hva tenker en mann som står utenfor en lukket dør

og ikke vet om han er velkommen?

Åpner du den, overskrider du noe eller oppfyller noens ønske.

Jeg vet ikke.

Jeg har aldri vært i den situasjonen før.

Men du har vel litt fantasi.

Det kommer an på hvem som er bak døren.

Kan jeg?

La oss snakke om de siste HIR-ene.

Vi har nå mange vanlige gjester. 35 prosent.

Jane Duan er her. Designeren.

Hun reiser alene nå. Hun er ikke lenger sammen med sin tidligere assistent.

Hun har med hunden sin. Vi tillater vanligvis ikke det,

men få kokken til å lage mat til hunden også.

- Skjønner. - Mr. Kwan er også her for å jobbe.

Vi kjenner ham godt. Han er grådig.

Han liker alt, vil ha alt, men alt er aldri nok.

Vi må skjemme ham bort så han glemmer å be om for mye.

Hvem er dette?

Kei Shinohara. Mappen hans er tom.

En mann som verner om sin anonymitet. Vi vet ingenting om ham.

Han bor hos oss regelmessig, som alltid på rom 2701,

og som alltid sover han ikke der.

- Aldri? - Aldri.

Hva ser du etter?

Unnskyld?

Jeg observerte blikket ditt.

Det er bare to typer gjester på et luksushotell.

De som jakter, og de som rømmer.

Jeg er på rømmen.

Jeg kom til Hong Kong sammen med en regissør.

Jeg tror du har sett henne. Hun er høy med kort, mørkt hår

og en føflekk her.

- Vet du hvem jeg snakker om? - Jeg tror ikke det.

Hvis du snakker med henne, ikke si det.

Hun elsker oppmerksomhet.

Nøyaktig hva gjør du?

Beklager, jeg har ikke introdusert meg.

Jeg er kjent som sir John.

Jeg er produsent og skal lage en reklame for Selecto her.

- Vet du hva Selecto er? - Nei.

Yoghurt.

Ingen parfyme.

Regissøren min må bli minnet på det. Hun ser på seg selv som en auteur.

Hvis du misliker henne, hvorfor arbeider du med henne?

Det er et utmerket spørsmål. Dessverre skapte jeg problemet selv.

Jeg ansatte henne og finansierte karrièren hennes.

Siden da har hun vært en viktig spiller, og dessuten en arrogant en.

Hun vil bare bli begjært,

men begjær kommer og går.

Det utvikler seg.

Det avtar også.

La meg gjette.

Du jobber med økonomi.

Nettopp.

Gratulerer.

Vet du hvordan jeg visste det?

Jeg føler en viss stivhet.

En selvsikkerhet med et snev av ironi.

Man finner ofte den kombinasjonen i finansverdenen.

Ikke ta det ille opp.

Unnskyld meg.

Vi har fått rapporten din. Grønt og enda mer grønt.

Resultatene er utmerkede. Eventuelle justeringer ville være minimale.

Er det ikke det praktiske, så må det være visjonen.

- Snakker du om ledelsen? - Ja, Margot Parson.