ആദ്യത്തെ 200 വരികൾ.
BENGAL PRESIDENTSKAP
Hvorfor kastet du blomstene? Kom!
Bulbbul?
Bulbbul?
Bulbbul?
Bulbbul?
Hvor er den jenta?
Nå har jeg deg!
Oppi trærne igjen!
Hvem er det, Pishima?
Litt rufsete...
...men vi tar henne.
Hei!
Han har rett!
Nå må jeg stelle deg på nytt.
Pishima, hvorfor må jeg bruke tåringer?
Fordi det er en nerve her som gjør at jenter ikke flyr bort.
Som en fugl?
Nei, det er for å kontrollere deg.
Pishima…
...hva er kontroll?
Pishima!
Far. Pishima!
-Hva gjør du, din galning? -Hun må ha blitt skremt.
Pishima!
Vil du høre en historie?
-Er den skummel? -Ja.
Absolutt!
For lenge siden…
...var det en heks!
Hun bodde på trærne i den mørke skogen…
Føttene hennes var vridd bakover.
Den blodtørstige demonen ventet...
...og ventet på dagen...
...da prinsessen kom...
...så hun kunne sluke henne opp.
Dukke!
Mahendra!
Jeg forbydde deg å komme hit.
Binodini, kan du ikke holde styr på ham?
Tilgi meg, milord.
Mahendra...
...broren min...
Han er som et barn.
Hvor er han?
Hvem da?
Mannen min…
Det er meg...
Nei, du er stor, han er liten.
Han var med meg i bærestolen. Han fortalte meg historier.
Han heter Satya.
Når du blir voksen skjønner du forskjellen på en ektemann og en svoger.
20 ÅR SENERE
Ikke kjør så fort.
Beklager, Satya Thakur!
Dette er ikke et trygt sted. Det er farlig her.
Hun bor her…
Hvem da?
Heksa…
Er du våken, Mr. Satya?
Bare sov. Jeg vekker deg når vi kommer til herregården.
Sover milady?
Ja.
-Skal jeg dekke på bordet? -Nei, det går bra.
Ikke vær opprørt, milady!
Det er for sent for det.
Hva vil din første kone gjøre?
De skal bo sammen som søstre.
Stikk av!
Hvis hun får noen problemer får du med meg å gjøre.
Du nyter å herse med folk.
Én… To…
Tre… Fire…
Fem… Seks…
Syv… Åtte…
Ni… Ti…
Elleve… Tolv… Og så?
-Tretten… -Så blåste heksa ut alle lysene på rommet
til prinsessa…
Tåpe!
Og så?
Hun gikk bort til sengen…
Hva skylder vi den ære?
Jeg skjønner. Du skal se på arven din?
Svigerinne!
Jeg har ikke hørt noe fra deg på fem år. Du kan vel ikke plutselig savne meg.
Jeg skrev til hans nåde... om deg.
Han svarte ikke.
Jeg ville komme før...
...da bror Mahendra…
...ble drept.
De sier at...
...heksen drepte ham.
Og du tror på sånt tull?
Ikke i det hele tatt. Binodini sier det.
Alt som har skjedd de siste fem årene.
Hans nåde forlot hjemmet sitt...
Hva skjedde?
Vil du møte Binodini?
Svigerinne Binodini?
Svoger Satya.
Gudinnen har ikke respektert meg.
Hva?
Hvordan kan du lovprise og forbanne i samme åndedrag?
En oppramsing av bønn føles som en klagesang.
Jeg har bedt hele livet mitt...
Og se...
hva jeg fikk…
Jeg var begravet i bønn da heksen drepte Mahendra.
Nå skylder folk på heksen selv når noen dør av feber.
Hei!
Hadde Mahendra feber?
Han badet i sitt eget blod.
Du så det selv.
Svigerinne, det høres ut som et dyreangrep.
Bror Indranil fortalte om en menneskeeter.
Det var blodige fotspor... på gulvet.
Det var en heks.
Tull og tøys.
Det har aldri vært en heks her før. Hvor kom hun plutselig fra?
Fra trærne.
Hei!
Og så?
Hun gikk til prinsessens seng, og…
Hva gjør dere i mørket?
Hvorfor må du ødelegge alt?
Beklager, milady. Jeg kom for å si at mannen din trenger deg.
Hvorfor det?
Aner ikke.
Selv om det er jeg som passer på ham, er det deg han vil ha.
Vet ikke hvorfor, men han lengter etter deg.
Hvordan sier man til ham at kona hans bare vil ha Satya...
Hun sover om dagen og jakter om natten.
Ja vel...
Selv jeg jakter om natten.
Jeg tror ikke Binodini blir fornøyd før hodet til heksen er utstoppet
og henger på veggen sammen med de andre trofeene.
Tiger...
Hjort...
Heks!
Hvor ble det av den skjønne jenta jeg kjenner?
Jeg slukte henne opp.
-Hvor er hennes nåde? -Nede på verandaen.
Du er besatt av føttene mine.
Så observant du er!
Hei. Har du møtt doktor Sudip?
Doktor?
-Er alt greit? -Ja...
Han kom for å henge.
-Jeg får ta farvel. Jeg må se til henne. -Når vil mesteren bli frisk?
Hvilken mester?
Mester Dinkar.
Han er en flott mann.
De brukne bena til kona hans sier noe annet.
Hun hjelper ikke til. Hun sier alltid: "Jeg falt ned trappene."
Kanskje det er sant.
Det er bare ett sted her som har trapper.
Milady.
Hvor mange ganger har jeg bedt deg om å ikke kalle meg det?
Hva enn du sier, milady.
Vil du bli med svoger Satya på jakten?
Jeg redder liv. Jeg har ikke kjennskap med å ta dem.
Deres nåde!
Hvorfor ser du så irritert ut?
Du går ikke med purdah.
Dra. Du kommer for sent til jakten.
-Mester Dinkar. -Ja, milord!
-Dette er alle du fikk samlet til jakten. -Alle frykter heksen.
Nok med dette tøvet. La oss dra!
Satya, milord!
Nå vet du i hvert fall at det er en heks.
Det er en morder. En drapsmann.
En mann.
Informer politiet om drapet på Mester Dinkar.
Ja, deres nåde.
Jeg bor i området. Vi kan oppbevare liket der i natt.
Du bor så nærme skogen.
Har du sett eller hørt noe?
Nei. Ingenting fra enten menneske...
...eller dyr. Ingenting.
Hvordan var jakten?
Mester Dinkar ble drept.
Det var ikke et dyr.
-Dette var en mann. -Hvorfor det?
Hvorfor ikke en kvinne?
Hva slags kvinne er så brutal?
Milady...
Det er som i gamledager.
-Dere to snakker i vei. -Hva skylder vi den ære?
Sa ikke Satya ifra?
Han ba meg komme.
Han sa du var alene her, helt uforsvarlig, hele døgnet.
Hvem som helst kan utnytte deg.
-Derfor kom jeg… -Nei!
Jeg trodde det var Bror Mahendras dødsjubileum.
Jeg ville samle alle sammen.
Og du ville holde et bønnemøte for ham.
Si at jeg kommer!
Her er jeg. Du trenger ikke gjøre dette.
Det høver seg å gjøre det vi skal gjøre. Du er fruen i huset, ikke herren.
No comments yet. Be the first to leave one.