My Son

Kjør over broen og ta til venstre. Følg veien 68 kilometer.

Ta til høyre og fortsett 9,7 km på denne veien.

Ta til høyre. Du er fremme ved målet.

- Hei. Får jeg se ID? - Selvfølgelig.

4-5 her. Ikke noe å melde.

Vær så god.

- Mr. Murray er her. - Mottatt.

God morgen. Jeg er politiassistent Botch.

- Ms. Richmond venter ved vannet. - Jeg er faren til Ethan.

Jeg kan ikke uttale meg nærmere om saken.

Overbetjent Roy vil svare på spørsmål.

Ms. Richmond er ved vannet. Bare følg stien.

Takk.

Joan!

Faen. Joan!

Hva gjør de der ute?

- De leter etter ham. - Tror de at han er i vannet?

Jeg vet ikke.

Jeg vet ikke.

- Hva faen skjedde? - Jeg vet ikke.

Han sov der inne.

- Går det bra? - Jeg kan ikke gå inn der igjen.

- Får jeg gå inn? - Nei, beklager.

ABDUCTED

Jeg har leid dette huset, jeg blir her.

- Jeg finner et sted i nærheten. - Bra.

Kan du gjøre meg en tjeneste?

Du må dra tilbake til huset.

Ethan laget en tegning til meg dagen før han dro.

- Jeg tenker på den hele tiden. - Ja.

Takk.

- Vet vi noe om staben i leiren? - Nei. De har avhørt alle.

Traff du dem, før du sendte ham avgårde?

Ja... De virket som fine folk. Damen var så fin.

- Jeg er sikker på at de er bra folk. - Ellers hadde jeg ikke valgt leiren.

- Aldri i livet! - Jeg vet det. Du er en god mor.

Hei.

- Er du okay? - Ja. Det går fint.

- Hva ville de vite? - De hadde bare noen spørsmål.

- Om hva? - Forholdet vårt.

Hvorfor det?

Nei. Er du på vei tilbake? Kan du komme tilbake? Okay.

- Elsker deg. Ha det. - Var det mannen din?

- Var leirskolen hans forslag? - Nei, men for faen...

Ja, det var hans forslag.

Han er min sønn, okay? Det var min avgjørelse.

- Gid han ikke hadde blitt med. - Enig.

Først likte jeg ikke tanken, men...

Barn på hans alder gjør jo sånt. Og Ethan er ikke...

Han er annerledes. Og han...

Han ville ikke dra. Og jeg visste det.

Det virket greit for ham før han dro.

Jeg hadde bare behov for...

Unnskyld.

- Var det...? - Han har hatt det vanskelig.

Okay?

Dette er Eddy. Ethans far.

God dag. Jeg er overbetjent Roy.

Jeg leder etterforskningen her.

Kom inn på mitt kontor kl. 15 i dag.

- Det skal jeg. - Adressen står på kortet.

Og nummeret mitt, hvis du trenger det.

- Er du sikker på at du vil delta? - Ja.

- I går virket du... - Nei.

- Er du sikker? - Jeg vil være med.

Javel. Hør nøye på instruksene.

Og så sier jeg hvor dere skal stille.

Hør etter, alle sammen!

Nå i morges går vi manngard i hele skråningen.

Gå gjennom underskogen sammen, med to meters avstand.

Finner dere noe, så rekk opp hånden og rop: "Her!"

Det er veldig viktig at dere ikke rører noe. Forstått?

Ja.

Tusen takk for at dere kom. Finn plassene deres.

- Hvor vil du ha oss? - Her i enden av rekken.

To meters avstand.

Kennis! Vi starter.

- Ethan! - Ethan!

Ethan!

SAVNET ETHAN MURRAY Har du opplysninger?

- Hvem er hun? - Spør overbetjent Roy.

- Morn. - Mr. Murray.

- Er det noe nytt? - Ikke ennå.

Hvordan går det med deg?

Jeg har hatt bedre dager.

La meg fortelle hvor vi står.

Vi har vært i alarmberedskap siden i går morges.

Vi avhører alle som har hatt kontakt med sønnen din.

De leiransatte sier at de regelmessig gikk en runde

i telt og buer for å sjekke at alle barna sov.

- Siste sjekk var klokken 01. - Og da var han der?

Da var han der. Alt var fint.

Jeg kunne se at støvlene og ryggsekken hans var der inne ennå.

Og de små snacksene hans.

Jeg må opplyse at vi etterforsker alle hypoteser.

Deriblant bortføring.

Jeg må stille deg en rekke spørsmål.

Noen av dem kan virke ubehagelige, nærgående. Er det i orden?

- Bare spør om alt. - Vi ser at du reiser mye.

Du har vært i Libya, Saudi-Arabia, Irak. Hvorfor?

Jobben min er internasjonal. Jeg har jobbet utenlands i ti år nå.

Jeg blir sendt ut til oljefelt.

Vil du si at jobben din er farlig?

Ikke selve jobben, men man kan være i fare lokalt.

Jeg er alltid bevisst på hvor jeg skal være på vakt.

Har du noen gang vært innblandet i noe?

En ansatt ble tatt som gissel.

Vi rotet det skikkelig til da vi skulle få ham ut.

Vi endte med å betale løsesummen.

Mr. Roy?

Hold opp. Har du noe å si, så si det på engelsk.

Jeg vil gjerne ha mobilen din.

Vi trenger den i etterforskningen, vi henter ut kontaktene dine.

- Det er standard prosedyre. - Jeg får ikke utlevere mobilen.

Du forstår vel hvor viktig det er akkurat nå.

Ja, fullt ut. Men jeg har fortrolige opplysninger på den.

- Trenger dere bare kontaktlisten? - Ja.

Takk.

De fleste land der du jobber er nok ikke særlig barnevennlige.

Stemmer. Jeg har lange arbeidsdager.

Og selv de stedene som ikke er utrygge, egner seg ikke for barn.

Jeg kan ikke ta ham med. Han har skole, venner og stabilitet.

Jeg kan ikke tilby ham en familie.

Når så du sønnen din sist?

Jeg så ham til jul. Jeg så ham...

På Skype til jul.

Han så ut til å ha det bra.

Har du et godt forhold til din ekskone?

Det er ikke dårlig. Skilsmissen var ikke hennes skyld.

Er det motsetninger?

Ikke på min kant.

Har du noe kontakt med den nye mannen hennes?

Jeg har bare sett ham på Skype. Han virker okay.

Har dere kjørt sikkerhetssjekk på ham?

9 av 10 forbrytelser blir jo begått av en man kjenner.

Et familiemedlem.

Riktig. Og derfor inngår det også i etterforskningen.

Har du også fått en ny partner?

Ja. Jeg har en partner. Vi har vært sammen i fem år.

For to år siden fortalte din kone at sønnen din slet litt.

Jeg kom hjem, og vi reiste sammen i en måned.

Vi hadde en herlig ferie i Nord-Amerika. Og...

Og så dro jeg tilbake på jobb.

Har dere grunn til å tro at Ethan ble bortført på grunn av jobben min?

Jeg har grunn til å tro at noen valgte

å ta sønnen din, og ikke det andre barnet.

Derfor alle disse spørsmålene. Hvorfor Ethan?

Hvorfor ham? Hvorfor ikke den andre gutten?

Nå kan du dessverre ikke gjøre annet enn å vente til vi kontakter deg.

- Hei. - Edmond.

- Godt å se deg. - Kom inn.

Takk.

Hvor er Joan?

Hun hviler. Sitt ned. Vil du ha en whisky?

Ja takk.

Barskt vær, hva?

De sier visst at vinteren kommer tidlig i år.

Det sier de lokale. Alle de gamle.

Ingen tror da på dem lenger. De tror bare på jævla Internett.

Skål.

Joan er...

Hun brøt helt sammen i kveld. Det er faen meg bare...

Da tok hun det inn over seg.

Jeg ga henne noe å sove på, så hun får...

Hva ga du henne?

Jeg husker ikke navnet.

Jeg... har litt søvnproblemer selv, og fikk dem på resept.

Hvor lenge har hun sovet?

Vel halvannen time. Men jeg tror ikke jeg skal vekke henne.

Hun trenger hvile. Ikke vær bekymret.

Det er ikke noe hun pleier å gjøre. Men i denne situasjonen...

Så, hva... Hva skjer med jobben? Hva vil du gjøre?

- Jobben kan vente. - Det er lett for meg.

Jeg startet mitt eget lille byggefirma.

Det er 15 år siden, da jeg var i 20-årene.

- Med base her? Internasjonalt? - Nei, jeg er ikke som deg.

Jeg holder meg her i nærområdet.

Det er et lite firma. Det var hardt å dra det i gang.

Nå har jeg nok folk til at det er selvgående,

så jeg kan... bare være her, være der for Joan.

Ikke noe er viktigere enn henne. Hun er faen meg fantastisk.

Har du hørt noe? Har noen ringt?

I dag? Om ettersøkningen?

Nei. For å være helt ærlig

så konsentrerer jeg meg om henne.

- Jeg skal faktisk skru av mobilen. - Er det så lurt?

Nå er jo du her. Mobilen din er på, hva?

- Jeg ville bare snakke med... - Okay.

Jeg vil bare ikke bli forstyrret.

Hvor bor du? Joan sa du ikke har noe sted her lenger.

Ingen fare, jeg finner noe.

Du kan bo hos Joan. På papiret er det ditt hus også.

Ja, hvis dere ikke bruker det.

Du og Joan trenger fred. Og tid sammen.

Jeg kan dra på den hytta jeg arvet etter far og mor.

Der jeg ikke er i veien. Jeg skal faktisk selge den.

Jeg har funnet en helt utrolig tomt.

Vi bygger et hus der. Det er utrolig vakkert der.

Joan elsker det. Lyset er så nydelig. Får jeg vise deg noe?

Bli med ut på kjøkkenet. Kom.