Underworld: Blood Wars

Jeg var en elitesoldat i vampyrhæren.

En dødbringer.

Og jeg var flink.

Men jeg ble sveket.

Viktor, vår leder og verdens mektigste vampyr, -

- var ikke den frelseren han lot som han var.

Allierte ble fiender.

Eldsterådet som jeg før hadde beskyttet ønsket meg nå død.

Så fant jeg Michael Corvin.

Hverken vampyr eller lykan, Michael ble en hybride.

Vi slo tilbake, drepte Eldsterådet.

Men så endret alt seg.

Jeg ble tatt til fange, uten å vite at jeg var gravid med Michaels barn.

Eve, datteren vår, verdens første fullblodshybrid, -

hvis blod kunne gjøre slutt på krigen, -

- ble svært ettersøkt av både vampyrer og lykaner.

Mitt eneste håp var å gjemme henne fra verden og fra meg selv, -

for å ikke lede dem til henne.

Jeg var en elitesoldat i vampyrenes hær.

Mitt eneste håp var å gjemme henne-

- så selv ikke jeg kunne lede dem til henne.

Jeg har levd lenger enn jeg skulle.

Nok en ny måne i 1000 år med nye måner, -

men jeg har ingen interesse av den.

Jeg har ingenting.

Min forsamling, -

min datter...

- min mann, de er borte. - Stopp!

Og snart er kanskje min eksistens også over.

- Selene kommer! - Vampyrer og lykaner er ute etter meg.

Nå er jeg utstøtt, en paria.

- Avliv henne! - Husk, han vil ha henne i live.

Fyr!

Kom igjen. Fyr!

Det er særdeles vanskelig å holde følge med deg.

Jeg trenger deg ikke.

Men takk.

Snakket med Michael?

- Ikke følg etter meg! - Jeg gjør ikke det.

Jeg ser etter Eve.

Jeg er den siste som kan hjelpe deg å finne min datter.

Selene, hør på meg. Lykanene samler seg.

Nei, dette er annerledes. De er organisert, de har en ny leder.

- Marius. - Krigen er over for meg.

Den er ikke ferdig med deg. De kunne ha drept deg, -

- men åpenbart fikk de beskjed om å hente deg.

Din datters blod, det er en skatt. Hvis de finner henne og bruker det...

- blir Marius' makt grenseløs. - Da håper jeg hun forblir borte.

Du må levere en beskjed.

Grynt hvis du forstår.

Si til din Marius-

- at hvis han tror han kan bruke meg til å finne min datter, så tar han feil.

Jeg vet ikke hvor hun er. Jeg vil ikke vite.

Marius finner deg.

Forstår du beskjeden?

Hva er det?

Har du sett dette før?

Nei, -

men vi må fjerne det.

Kom.

Bravo 1, over. Innkommende bil.

- Tilgang gitt. - Lukk portene.

PASSORD GODKJENT PORT ÅPNES

Starter søk av området.

Det er et privilegium å endelig få deg hjem.

Semira venter på deg på sitt kammer.

Semira?

Hvor er Cassius?

Hele rådet venter på deg, selvsagt, men Semira ber om et par minutter først.

Og du heter?

Varga, sir.

Jeg skal prøve å huske det.

...og handle deretter gitt denne tragiske...

Forlat oss.

- Kjære Thomas. Hvor lenge siden sist? - Flere tiår.

Gratulerer.

- Jeg antar at du sitter i rådet. - Jeg kunne ikke vært stoltere.

Det er trist at du ikke har kommet tilbake under hyggelige omstendigheter.

De sies at den vestlige forsamling ble helt utryddet.

Det stemmer.

Det er en velsignelse at du unnslapp.

Mange gjorde ikke det.

Vårt folk har lidd for mange tap.

Disse urnene er alt som gjenstår av Budapest-forsamlingen.

Jeg kondolerer.

Vi taper krigen, Thomas.

Hvis vi fortsetter på samme måte, er vi utryddet om fem år.

Er Cassius enig med deg?

Lykanene har samlet seg, blitt flere og sverger å utrydde oss.

Men du er da trygg her. Øst-forsamling er en festning.

Vi er ikke den forsamlingen du husker. Vi har færre dødbringere enn noensinne.

Dere ser ut til å være omringet av nye kadetter.

Rå rekrutter, de er ikke klare for kamp, ei heller er de mange nok-

til å stå imot et angrep fra lykanene.

Det har aldri vært et stort angrep fra lykanene.

- Iallfall ikke et koordinert et. - Det har aldri vært en Marius før heller.

Det er vondt å innrømme det, men for første gang i mitt liv-

frykter jeg for fremtiden vår.

Så hva er planen din?

Semira, du har alltid en plan.

Denne lille mise-en-scene du fremfører har et formål.

Jeg kan ikke lese tanker.

Av høflighetsskyld, si meg hvorfor jeg ble invitert.

Selene.

Kom, vi kan ikke stoppe.

Vi har gjemmesteder nærmere enn dette.

Jeg sa jo at de ødela dem. Det er annerledes nå. Kom.

Men du beordret henne død.

Selvsagt. Jeg avskyr henne. Hun drepte Viktor. Jeg var hans regent.

Frem til han traff Selene.

Så du vil at hun skal finne Marius?

Jeg vil at hun skal trene opp rekruttene så 100 dødbringere kan jakte på ham.

Hun sier nok ikke ja. Hun bryr seg kun om datteren.

Eve, hybriden.

Dessverre er den stakkars jenta halvt lykan.

Vampyrer snakker ned til lykaner, men de er ikke redd for utvikling.

Mens vi stagnerer etter 1500 år med dette "rase-renhet" -vaset.

Og ironien er at Selene...

- sikkert er mest fullblods av oss alle. - Så det er sant?

Hennes blod stammer fra Corvinus-ætten?

Hun er unik.

Hun gjenopplivet min sønn fra de døde.

- Blodet hennes startet hjertet hans. - Umulig.

Jeg så det selv. Hun reddet min sønns liv.

Viktor og Amelia.

Side om side for all tid.

Du likte Amelia godt, om jeg husker riktig.

- Jeg trenger deg på min side i dette. - Hun risikerer ikke å komme hit -

med mindre hele rådet inviterer henne.

Og jeg kan ikke henstille om noe slikt.

Cassius beskytter gammelmåten.

Han tolerer så vidt at jeg sitter i rådet.

Men dette er desperate tider, Thomas.

Og derfor må du overbevise rådet om å invitere henne.

De kommer i kveld.

Soloppgang om 60 sekunder.

Marius, flokklederne er her-

- og jeg ba dem vente på deg i operasjonsrommet.

De slåss vel som hunder.

- Jeg tar meg av det. Takk. - Ok.

- Gå med deg. - Ja, ja.

Denne veien.

Nei! Hør på meg.

Vi skal presse dem inn.

- Fra begge sider til vi skviser dem ut. - Presse?

Det er planen din? Aldri om det funker.

- Nå blir han sint. - Hold kjeft!

Stopp!

- Er du en slave? - Nei.

Så ikke oppfør deg som en.

Se på dette kartet.

Hva ser dere? Ser dere lykaner som slåss over rester?

Jeg kan si hva jeg ser.

Volhynia.

Nordgau. Thuringia.

Lykan-seire.

Jeg ser døde vampyrer.

Hele regioner utslettet.

Men hvis vi krangler oss imellom er det over.

Vi må ikke hvile før vi ødelegger deres siste tilfluktssted.

Sammen er vi sterke.

Og etter vi får blodet til hybridejenta-

blir vi uovervinnelige.

Gregor.

Du er alene.

- Vi ble angrepet. - Hvor er Selene?

- Hun lot meg leve. - Hvorfor det?

For å levere en beskjed.

Hun vil at du skal vite at datteren hennes er borte, -

at du aldri kan finne henne-

- fordi selv Selene ikke vet hvor de gjemte henne.

Tror du henne?

Tror du henne?

Jeg la en sporer i ledsageren hennes.

Tja, -

det betyr at du ikke er helt ubrukelig.

Hold deg i ro.

- Hva er det? - En slags kule.

Den graver seg gjennom deg raskere enn du kan lege.

Den er selvdrevet.

Det var det jeg prøvde å si. Disse lykanene er sofistikerte.

Jeg vet ikke om jeg kan få den ut i tide.

Du kan i det miste prøve å berolige meg.

Jeg skal prøve å ikke drepe deg.

Det holder vel.

Hvem vil du at vi skal tilby asyl og amnesti?

- Dødbringeren Selene. - Hun Selene som drepte Viktor?

Jeg trenger ingen påminnelse, Cassius.

Skam deg, sir. Jeg vil ikke høre navnet hennes igjen.

Cassius, jeg deler ditt sinne.

Hva har kommet over deg?

Hvis ikke vi handler nå, står krigen for døren innen to uker.

Og der blir den værende.

Ingen lykanflokk våger å angripe vår forsamling.

Vårt forsvar river dem i filler.

Ja, kanskje en vanlig lykan-flokk, -

- men Marius har samlet en styrke langt sterkere enn...

- Ubekreftede overdrivelser. - Du trenger Selene.

Hennes tapperhet, lederskap og nærgående kunnskap om lykaner.

Og hennes kampferdigheter overgår alles.