Demonic

Mor?

Mor, er du her?

Carly!

Hjelp meg!

Carly!

Mor?

Carly!

Mor, er du her inne?

Hjelp meg!

Mor?

Carly.

Jeg er her.

Litt til. Jeg er her.

Mor!

-Jenta mi... -Hva gjør du?

Ser du ikke...

...hva du står i?

Hei, Carly. Lenge siden sist. Har du lyst til å treffes?

Martin...

-Hei, jenta mi. -Er det på tide med litt vin?

Jeg vil se stedet. Send adressen.

-Da ses vi snart. -Ha det.

For et sted...

Jeg innrømmer at jeg begynte å lure på hva jeg gjør her ute,-

men dette gjør det verdt det

Lenge siden sist. -Få se på deg

Du ser for jævlig ut! Hva foregår?

-Godt å se deg også. -Du må se på kontoret.

-Jobber du, eller passer du huset? -Begge deler.

Hvis tegningene mine blir godkjent, kan det bli langvarig.

Ikke huset, selvsagt.

Det er godt at du er tilbake.

Skal jeg virkelig ta en til? Ja, det skal jeg.

Hva foregår? Fortell hva jeg har gått glipp av.

Jeg fikk en sms fra Martin.

-Fra Martin? Sier du det? -Ja, like før jeg kjørte hit.

Jeg har ikke snakket med ham på... Det må være seks, sju år nå.

-Ja... Svarte du ham? -Nei!

Jeg vil ikke ha noe med det der å gjøre.

Ingen vil høre hans syke teorier etter det som skjedde med moren din.

Jeg var nok ikke så god til å høre på deg.

-Etter all dritten du gikk igjennom. -Jeg klandrer deg ikke. Ok?

Dette er for tungt for bare ett glass vin.

Det løser vi lett.

-Nei, jeg kjører, og jeg må faktisk dra

Du tuller? Du kom jo nettopp. -Jeg vet det

Vi kan gjøre dette når som helst nå.

-Ok. -Takk.

-Vi ses senere. Ha det. -Ha det.

Hei, Carly. Lenge siden sist. Har du lyst til å treffes?

Har du lyst til å treffes? I morgen? Kafeen kl. 17?

Ok.

-Hei. -Hei.

Jeg visste ikke hva jeg skulle bestille til deg, så det ble en cola.

Hvordan går det? Hvordan går det med deg?

Bra. Jeg jobber som lastebilmontør. Jeg sveiser.

-Bor du fremdeles i det samme huset? -Ja.

Det er fint der.

Hva har du på hjertet?

For noen dager siden ringte de fra et medisinsk teknologifirma.

De tilbød meg å være med i en fokusgruppe.

Da jeg kom dit, satt det en rekke virkelige pasienter der.

Det låter jo helt sykt...

Ja, men en av dem var moren din. Det var Angela.

-På en eller annen måte visste de at jeg kjente henne

Er hun på en klinikk? Er hun syk

Hun er i koma. Hun er helt lam.

-Hva hadde skjedd? -Det sa de ikke.

Kriminalomsorgen hadde kjørt henne dit. Hun sitter fremdeles inne,-

-men de lar henne delta i en form for medisinsk forskning.

-Så du henne? -Ja.

Jeg gikk så fort jeg kjente henne igjen.

De ville ha din kontaktinformasjon, men jeg sa nei.

Jeg tror ikke de vet at du har byttet etternavn, men de finner deg nok.

Jeg beklager at det ble så rart mellom oss.

-Jeg forstår hvorfor du ble så sint. -Du trenger ikke å si unnskyld.

Det var tøft for meg da. Jeg ville ikke høre det.

Ok? Det er greit.

-Hallo? -Er dette miss Spencer?

Jeg heter Michael Dolos, og jeg jobber ved Therapol.

Min venn Martin sa at du hadde ringt ham.

Din mor Angela er pasient hos oss. Kan du tenke deg å besøke henne?

Dessverre er hun ganske dårlig.

Miss Spencer?

Jeg er her

-Hva har skjedd? Hvorfor er hun på en klinikk

Vi kan ikke diskutere pasientene på telefonen,-

-men hvis du kommer hit, kan vi forklare alt.

Omstendighetene er høyst uvanlige.

-Ok, jeg kommer. -Flott. I morgen?

-Ja. -Jeg sender adressen.

Takk skal du ha, miss Spencer. Vi ses i morgen.

Miss Spencer? Jeg heter Michael. Vi snakket sammen i går.

Takk for at du kom. Jeg setter pris på det. Bli med meg.

-Hva slags sted er dette? -Medisinsk bildevitenskap er faget.

Vi finansieres både med statlige og private midler.

Vi utvikler teknologi for å lindre pasientenes lidelser.

Det er i alle fall målet. Mye av teknologien er så ny-

-at den ikke engang fins utenfor dette huset.

Bli med meg.

Etter deg. Slå deg ned.

Dette er Daniel. Han er forskningssjefen vår.

Daniel har to doktorgrader.

I medisinsk bildevitenskap og nevrologi.

Du, da? -Jeg er først og fremst lege

-Uansett... Takk for at du kom. Vi vet at situasjonen ikke er ideell

Vi har kontakt med sykehus og fengsler-

-for å finne forskningsobjekter. Vi har veldig spesifikke krav.

Jeg har ikke hatt noen kontakt med henne på lenge-

-og vet ikke hva som har skjedd henne,-

men Martin sa at hun er i koma.

-Stemmer det? -Ja, dessverre.

Syndrommet hennes er sjeldent og kalles LIS. Innlåsingssyndrom.

Pasienten er bevisst, men kan ikke bevege seg i det hele tatt-

på grunn av total muskelparalyse.

Hvorfor? Hva skjedde?

I din mors tilfelle later det til å skyldes en hjerneskade.

-Hun fikk et anfall i fengselet. -Pseudokoma er veldig uvanlig.

Hun kan ikke puste eller bevege på øynene.

Hun er helt innelåst, men hjernen hennes er veldig aktiv.

Men hun nekter å kommunisere ved simulering. Hun spør bare etter deg.

Det var derfor vi ba deg komme.

Det vi gjør her, er som en parallell virkelighet.

Tankene...når man vil bevege hånden, drives det av hjernebarken.

-Vi omdirigerer impulsene til en digital versjon av deg,-.

og på det virtuelle stedet kan du treffe moren din

Se det som å stige inn i en persons hjerne. I hennes hjerne.

Det er forvirrende for den fremmede, for en bit på et sted, et minne,-

-kan dukke opp på et annet. Litt som i en drøm.

Forstår du?

Vi kjenner til din mors dommer.

Jeg forstår at du kan oppleve forholdet deres som komplisert.

Vi må finne ut hvordan hun har det inni seg.

Om forskningen vår gir henne bedre livskvalitet.

Jeg skal altså kommunisere med henne?

Få henne til å åpne seg.

Vi vil vite om vi kan gi henne bedre livskvalitet.

Ok, da setter vi i gang.

Vi skal nå fotografere deg for simuleringen. Strekk ut armene.

Flott. Ok.

Tre, to, en.

Ok.

Carly... Før du går inn... Husk at moren din er i dårlig forfatning.

Ikke bli sjokkert. Iblant sjokkeres familiemedlemmer av sånt.

Herregud.

-Ifølge kriminalomsorgen, har hun blitt mer voldsom med årene

Hun skadet seg selv og hadde psykotiske hallusinasjoner.

Til slutt ble hun rammet av en hjerneskade.

Carly, du skal ligge her borte.

Ta av deg skoene, og legg tingene dine her nede.

Snu deg mot meg.

Denne vil lese av hjernen din under simuleringen.

-Sitter den for stramt? -Nei.

Vi vil overvåke alt fra kontrollrommet.

Kommer jeg til å kunne kommunisere med dere?

Ja, vi kommer til å høre og se deg, men ikke omvendt.

Hvis du ber oss om å hente deg ut, gjør vi det straks. Ok?

Pust dypt inn, Carly, så begynner vi simuleringen. Ok?

Lukk øynene. Tre, to, en.

Det ser bra ut. Hun går inn i simuleringen.

Herregud...

Hvordan er dette mulig?

Angela?

Det er jeg. Det er Carly. Din...

Det er Carly

Jeg var skeptisk til å komme hit

Jeg ville ikke treffe deg.

Jeg ville faktisk aldri treffe deg igjen.

Det bestemte jeg for lenge siden.

Men så innså jeg noe.

Jeg fikk aldri sjansen til å fortelle deg hvor inderlig jeg hater deg.

Det var derfor jeg kom.

Jeg kom hit for å fortelle deg hvor motbydelig du er.

Nå kan du dø, for nå vet du nøyaktig hva jeg synes om deg.

Carly, det visste jeg allerede.

Nå må du dra. Du må gå.

Hva?

Vil du at jeg skal gå? Snu deg rundt, og se på meg, Angela!

Jeg vil ikke se på deg og utsette deg for fare.

Se på meg. Snu deg rundt, og se på meg!

Du er nydelig.

Men nå må du gå. Gå, jenta mi. Vær så snill.

-Du får hate meg. Gå nå. -Ok... Perfekt.

Det er bedre enn ventet. Du ber meg om å gå.

Du har overgått deg selv. -Gå, og kom ikke tilbake

Kom aldri tilbake! Hører du? Gå

-Du kan dra til helvete! -Få henne ut. Hun ligger på grensa.

-Hvordan virket hun? -Gi meg et øyeblikk, gutter.

Hele opplevelsen var et sjokk.

Hun virket...

Jeg vet ikke. Akkurat som vanlig, antar jeg.

Jeg vet ikke... Frakoblet. Gal.

-Hvor fant simuleringen sted? -I barndomshjemmet mitt.

En del ting stemte ikke helt.

-Det var sånn hun husket dem. -Lot hun til å ha det vondt?

Hun nevnte ingenting om tilstanden sin.

Om at hun følte seg fanget og klaustrofobisk.

Jeg tror ikke det. Men hun var yngre.

Omtrent slik hun var da hun ble satt inn.

Aldersregresjon er en måte for Angela å takle det.