Boss Level

FORSØK NR. 139

Kvirrevitt! Se opp.

Sko. Bukser. Dukk. Trøye. Til venstre.

Den tar jeg.

Blokk. Slag. Håndbytte.

Og hold. Og hiv.

Noen som skal ha kaffe?

Tenk dere å våkne hver dag til en kødd som denne morgenfuglen -

- som vil hakke dere i biter med en machete ...! Seriøst.

Det var gøy en stund ...

Du er død!

... til sjokket hadde lagt seg, og jeg skjønte hva som foregikk.

Men etter 140 ganger er det bare jævlig irriterende.

Jeg vil ha slutt på det, men det får jeg ikke.

Når folk sier de kan gjøre ting i blinde -

- høres de ut som idioter. Men se her.

Beklager. De tror du er meg.

Selv om leiligheten min blir herpa hver dag, tenker jeg likevel:

"Faen, jeg bare leier.

Utleieren er vrang nok fra før. Jeg får aldri igjen depositumet."

Det var ikke alltid sånn. Jeg var lykkelig en gang.

Jeg hadde en kvinne jeg elsket.

Nå er jeg bare drittlei.

Å faen. Jeg må ut og fly.

22 ganger har jeg bomma på lastebilen.

Vet dere hvordan det føles å falle fra fjerde etasje?

Det er jævlig vondt, det.

Kjekkasen i sportsbilen hyler som en stukken gris hver gang:

- Jeg blir overfalt! - Ja, det blir du.

De neste morderne har varebil.

- Kjør litt fortere. - Ikke bland deg i kjøringen min.

Esmerelda og Pam.

Jeg aner jo ikke hva de heter, for vi har aldri hilst.

Etter bussen går det stort sett ...

Faen, har jeg vært innom bussen ennå?

Niks.

Gud?

Ikke syns synd på meg.

FORSØK NR. 79

Det skjer hver dag. Før klagde jeg over at alle dager føltes like.

Men etter 9. mai er alle dager like.

Samme morgenskrik, samme klingesvingende kødd.

Med noen få variasjoner.

Au, for ...!

Én ting endrer seg aldri.

Jeg dør. Hver eneste dag.

Jeg dør. Her er noen høydepunkter.

Jeg aner ikke engang hvorfor de vil ta livet av meg, -

- men det er et lass av dem. Dere har møtt Pam.

Det klarte hun 14 ganger, før jeg fikk kartlagt tidsskjemaet.

FORSØK NR. 69

Heksa med englefjes heter Guan-Yin.

Hvor jeg har navnet fra?

Jeg er Guan-Yin, og Guan-Yin gjorde dette.

Det betyr "Nådens gudinne". Hun liker ironi.

FORSØK NR. 88

Knottjævelen her kaller jeg Kaboom.

- Morn, fløtefjes. - Hva gjør du, din lille gnom?

Den holdningen liker jeg ikke.

Alle sammen får kallenavn.

Roy nr. 2 er en drittsekk som ser ut akkurat som meg.

Av og til klarer jeg å drepe dem.

Men de finner meg likevel alltid til slutt, og dreper meg.

Jeg er Guan-Yin, og Guan-Yin gjorde dette.

Jeg aner ikke hvorfor dagen fortsetter å gjenta seg.

Rævkjøringa begynner så snart jeg åpner øynene.

Jemma er den eneste kvinnen jeg noen gang har elsket.

Hun har svarene jeg søker.

- Hallo? - Jeg vil snakke med dr. Jemma Wells.

- Hvem er det? - Man... kjæresten hennes, Roy.

Kaptein Roy Pulver, Delta Force-soldaten.

- Hvem er det? - Oberst Clive Ventor.

Sjefen til Jemma. Er hun i nærheten?

- Nei, dessverre ikke. - Når kommer hun tilbake?

Det spørsmålet må jeg overlate til høyere makter å besvare.

Hun er død.

Jeg beklager, men hun falt og knakk nakken i går kveld.

Et uhell i laboratoriet, på grunn av tretthet, antar vi.

Nei ...

Får jeg spørre hvor du er?

- Eins! - Zwei!

Det var faen ikke noe uhell.

Drei!

Hvorfor måtte hun dø? Jeg må overleve for å finne det ut.

Altså, hvor var vi? Bussen.

FORSØK PÅGÅR

Han er en real cowboy. Her må jeg nok ta i litt.

Hva faen ...?

I helvete ...!

Faen ...!

Nei, de fortjente det.

- Hei, Roy. - Hei, Jake.

Du ser ut som døden på dass. Hva har skjedd?

Jeg våknet nettopp. Det skjer ofte. Gi meg en stor flaske baijiu.

Vet du hva, Jake? La meg få to.

Til den herlige vinner av Fylleslaget ...!

Bare kødda. Bekjemp overdrevent måtehold, hva?

- Vi har jo bare dagen i dag. - Ingen vet om vi får flere.

Visst faen ....

- Han satser på å svime av. - At du kan drikke sånn ...?

At du ikke kan drikke sånn ...?

Mange sikkerhetseksperter, deriblant undertegnede, -

- mener at terroristenes neste mål vil være spriten vår.

Her i landet utgjør storforbrukere av alkohol rundt 38 % ...

Skravlebøtta heter Dave. Han er sikkerhetsspesialist, -

- og uansett hva jeg svarer på spørsmålene hans, -

- lirer han av seg det samme jævla foredraget.

Jeg vet hva han vil si, ord for ord.

Jeg vet alt som kommer til å skje.

11:05 kommer en berømt fekter. 12 ganger verdensmester.

Dai Feng!

- Hun er en av de største ... - Wudang-sverdkjemperne.

- 12 ganger ... - Verdensmester.

- Har jeg fortalt om henne? - Hundre ganger.

Ikke som jeg husker. Pedro, rydd et bord til sifu Feng.

Vær så god, ta plass.

Sifu Feng er grunnen til at jeg må skynde meg hit.

Kommer jeg etter 11, har hun tatt den siste barkrakken.

Pokker, hun stirret på meg.

Har du noen gang vært sammen med en kvinne?

Jeg tror jeg har en på kroken.

Det er større sjanse for at det vokser ut en penis i panna di.

Ved middagstid ... dette har jeg litt dårlig samvittighet for.

Jeg liker å se ham drite seg ut. Jeg burde advare ham, -

- men jeg har så lite å le av for tiden.

Du kan bare gi opp å søke yrkesskadeerstatning, Pedro.

12:20 drar gnagsåret Dave endelig tilbake på jobb.

Be om at terroristene ikke heller gift i baijiuen, Roy.

Men først leverer han det der lille gullkornet.

Sett deg, Dave.

- Hva for noe? - Jeg skal fortelle deg en historie.

Jeg er litt sliten, så han får en røverhistorie.

Jeg forteller om de andre gangene jeg har blitt drept.

Har du noen gang blitt skutt i ansiktet, Dave?

Det har jeg. Jeg hadde en sprø opplevelse rett før jeg døde.

Det er en stund siden. Det var en .45 ACP-patron.

Kula gikk inn her og endte så å si like hel i munnen.

Og jeg kjente smaken av biff.

Som en virkelig godt stekt filet.

Det var ikke før mye senere, da jeg var levende igjen, -

at det gikk opp for meg -

- at det var tunga mi som ble stekt av varmen fra kula.

Det var det jeg kjente smaken av. Er det ikke forbanna vilt?

Det er en sann historie.

Den var god. Har du vurdert å gå på avrusning?

Mottatt.

Klokken 12:47 ... Det tar vi om et øyeblikk.

Kvart på ett er jeg rimelig på en snurr, -

og jeg har det jævlig fett.

Bare jeg rekker frem til baren, kan jeg drikke til de finner meg.

Jeg kan drikke meg fullstendig sveiseblind ...

... uten å føle det minste.

Klokken 12:47. Jeg har aldri rukket lenger enn hit.

Hvorfor jeg lar det skje? Hvorfor ikke?

Uansett hvor mye jeg flykter eller slår fra meg, -

- overlever jeg aldri lenger enn til klokken 12:47.

Noen jeg aldri har møtt dreper meg av grunner jeg ikke kjenner.

Og jenta mi er død -

- på et tidspunkt jeg ikke kan dra tilbake til.

Jeg fanget i en evig dødens bakevje.

Jeg kan ikke fortsette å drikke meg rundt i den.

Ikke når dagen ender sånn. Jeg må legge en plan.

Noen skal få svi for dette.

De har en hær. Jeg har bare tid. Dagen i går er flere måneder siden.

DAGEN I GÅR

Fint.

Det er greit.

Kan jeg få være alene litt?

Herregud ...

Se på deg.

Har du blitt allergisk mot telefoner?

Mobilen er sperra, og jeg rakk ikke å betale fastlinja.

- Så de har sperret den også? - Ja.

Det var bare flaks at du fikk tak i meg.

Ja, det krevde utrolig flaks å finne deg på nærmeste bar.

Maken til slumpetreff.

Morn, sarkasme. Alt vel? Det var lenge siden sist.

- Hva er det? - CV-en min.

Det var nesten ikke blekk igjen, så det med Delta Force er utydelig.

Svekker det sjansene mine?

Kom her.

- Du må gå i uniform her. - Stilig.

Bare den ikke er kastanjebrun, for den stilen kler meg ikke.

Kastanjebrun som kjolen min?

Nei, for kjolen din er sexy.

Jeg mente bare ... Hvordan er lønna, egentlig?

Og er det sykeforsikring? Jeg har en diagnose fra militæret.

Hva er det du gjør her? Har du arbeidet med det lenge?

- Lenge nok, håper jeg. - Hva er det?

Det er fem års søvnløse netter og forskning døgnet rundt.

Og den er ufattelig viktig for meg.

Hva kan den?

Hva den kan? Oppløse tid og rom, -

- og tilintetgjøre planeten, hvis den brukes feil.

Seriøst? Som Doomsday Destroyer?

Da må du være skikkelig stressa.

Der har vi jo Joe.

Så stor han har blitt. Gjør det noe at jeg rapper det?

Dette bildet. Har du flere?

Ja, bare ta det. Hva veier du?