Dark Waters

– Jeg kan gi deg et dytt. – Jeg trenger ikke hjelp.

Der fikk du den.

Sleng hit noen øl. Kom igjen.

Sånn.

– Vent! Øl. – Ta imot. Kom igjen.

Pokkers sko.

– Kom uti, det er varmt! – Kom igjen, da!

– Du kan til og med vaske håret! – Jeg vasket det forrige måned!

Laura og Keith, se hva jeg fant.

– Hva er det? – Hva faen gjør dere?

– Se å komme dere vekk! – Kom igjen!

Pokkers unger.

Slå av lyskasteren, fehue.

Basert på artikkelen "Advokaten som ble DuPonts verste mareritt"

... Steve fra Dow, Ted fra Union Carbide, –

– Jerry fra Exxon og Andy fra Allied.

Velkommen til Taft Advokatfirma.

Litt administrasjon før vi går i gang.

Som dere vet har denne trofaste Taft–medarbeideren –

– fordypet seg i opprensingsloven i de siste åtte årene.

Jeg betaler ikke for opprydningen.

Det er meg en glede å fortelle –

– at Rob Bilott er blitt partner her hos Taft, Stettinius & Hollister.

Taft Advokatfirma. Et øyeblikk.

Taft Advokatfirma. Et øyeblikk.

Det er guvernøren som vil snakke med mr. Burke.

– Kan jeg hjelpe deg? – Jeg skal snakke med Robbie Bilott.

Miljødirektoratet lot dem betale, og det er en mulighet her også.

– Det skal jeg si til dem. – Fint. Nummer 12, Middletown ...

– Beklager, men de vil ikke gå. – Hvem er de?

Jeg vet ikke. De sier de kjenner deg.

– Robbie Bilott? – Ja?

De kaller det et deponi, men det er ei fylling.

De sa det ikke er kjemikalier, men vi er ikke dumme.

Jeg filmet det selv. De forgifter bekken og dreper dyra mine.

– Jeg sitter i møte. – Jeg vil ha en advokat.

– Alle i Parkersburg er for feige. – Rob, du må tilbake.

Alle er livredde for DuPont, men ikke jeg.

Kathleen er min assistent. Hun kan henvise dere.

Derfor ringte jeg bestemoren din.

– Hva? – Naboen sa: Ring Alma White.

Barnebarnet hennes er miljøadvokat i Cincinnati.

Jeg er forsvarsadvokat for selskaper. Jeg forsvarer kjemiselskaper.

– Nå kan du forsvare meg. – Rob!

– Øyeblikk, Tom. Unnskyld, mr. ... – Tennant.

Jeg kan henvise deg, men jeg ser ikke hva jeg kan gjøre.

– Du kan begynne med å se film. – Kom igjen, Earl.

Beklager. Lykke til.

Jeg trenger ikke lykke, men hjelp.

Kom igjen.

... ikke uenig i analysen, men uansett hva vi vedtar ...

Takk, mine herrer.

– Hvor skal vi? – Et sted rett rundt hjørnet.

Hva faen var det der?

– Han kjenner bestemor. – Jaså?

Mor er fra West Virginia. En by som heter Parkersburg.

Far var i flyvåpenet. Vi flyttet mye, men vi var der om sommeren.

– Kom igjen. Du spanderer. – Selvfølgelig.

Bare vær fra West Virginia, du. Jeg skal ikke si det til noen.

Javel, mine herrer. Da går vi på Morton's.

Vil du nedlate deg til å spise de ringe ansatte?

Du kan ikke kjøre en amerikansk bil.

Taft–Hartley–loven. Vi oppfant å sprenge fagforbund.

Vi? Jeg vet om en ansett partner som kjører amerikansk skrot.

Han samler på dem. Det er annerledes, som hans ukjente universitet.

– Gå i forveien. – Jeg mente ikke noe med det.

– Jeg må ringe. Vi ses. – Vi sparer en fiskefilet til deg.

– Du kan være et rasshøl. – Det var fleip.

– Vi fleiper alltid. – Dere er noen spøkefugler.

Du har ringt Alma White. Jeg kan ikke ta telefonen ...

Han har det bra. Han kom tidlig hjem i dag.

– Hils partneren fra meg. – Jeg skal hilse partneren.

– Får vi se ham på søndag? – Han kommer til søndagsmiddag.

– Han er partner, ikke president. – Har du kakeformen min?

Den har jeg levert. Den er i skapet til høyre.

Vi har satt oss til bords.

– Jeg må løpe. – Hils Rob og Teddy.

Vi ses på søndag. Hils far.

Husk å bli overrasket over kaken. Granittprøvene har kommet.

Kan du hente dem på vei hjem i morgen?

– Rob? – Ja.

– Alt i orden? – Ja.

Velsign oss og disse gaver, som vi skal motta av din milde godhet.

Takk, Gud. Takk for vår familie.

SENTRUM

PARKERSBURG 210 KM

VELKOMMEN TIL WEST VIRGINIA

Takk.

– Hei, bestemor. – Hva i allverden ...?

– Du tok ikke telefonen. – Du vet jeg har dårlig kne.

Hva gjør du her?

Jeg fikk besøk av en bonde.

– Wilbur Tennant? – Så du kjenner ham.

Jeg omgås ham ikke, hvis det er det du mener.

Inez Graham eide nabogården.

Jeg tok deg og Beth med dit da dere var små.

Er det der?

– Du red på den ponnien. – Jeg elsket det stedet.

Du så en ku for første gang, og lærte å melke den.

Du satt der i timevis for å få med den siste dråpen. Typisk deg.

Der.

Vil du hjelpe ham?

DRY RUN AVFALLSDEPONI

Når du kommer fra dalen, ligger fyllinga oppe på bakken.

Etter at jeg begynte å klage, er det sperret av med gjerde.

– Hei. Jeg heter Rob. – Sandra.

Staten og alle dyrleger jeg har ringt i Parkersburg –

– ringer ikke tilbake, som om jeg er fiendtlig.

– Nei takk. – Det er en galleblære.

Se hvor stor den er. Den er større enn hjertet.

– Er det fra dine kyr? – Se på tennene.

Beksvarte. Se her.

En vanskapt klov. Annenhver kalv her blir født sånn.

En svulst fra en ryggen på kvige. Ville du hatt den på middagsbordet?

Hva ser jeg etter?

Er du blind, gutt? Steinen er like hvit som håret mitt.

De er bleket. Det der er kjemikalier.

Dyra mine drikker og bader i vannet. De får utslett og døde øyne.

De går til angrep på meg som gale. Dyr som pleide å spise av hånden.

Hvor er resten?

Kom her.

Først begravde jeg hver enkelt. De er i familie.

Det ble så mange at jeg la dem i hauger og brente dem.

Hvor mange har du mistet?

190.

– 190 kyr? – Her er det ikke noe i veien, nei.

– Har ikke deponiet alltid vært her? – Nei.

Min bror Jim gravde grøfter hos DuPont, men han ble syk.

De tilbød å kjøpe jorda hans der. De lovte det ikke kom kjemikalier.

– Og du har kontaktet DuPont? – DuPont, staten, føderalt politi.

Jeg har ringt alle mange ganger. Så kom endelig Miljøetaten ut hit.

– Gjorde de? – De skrev rapport.

– Hva sto det? – Tror du jeg får se den?!

Han har vært sånn hele dagen. Kom igjen.

Du er selvfølgelig en engel når far kommer.

– Hentet du prøven? – Unnskyld. Nei.

Rob ...!

– Jeg var ikke i byen i dag. – Hva mener du?

Jeg måtte dra til Parkersburg.

Parkersburg? Hvorfor det?

Jeg kan ha en klient der.

I West Virginia? Hva slags sak?

Han er bonde. Han kjenner bestemor.

Besøkte du henne? Var moren din der?

Gi deg, Sarah. Jeg stakk ikke av for å besøke mor.

– Hvorfor stakk du av da? – Jeg stakk ikke av.

Kveldens taler er ikke fremmed for Taft–familien.

Phillip Donnelly er intern juridisk rådgiver hos DuPont.

Det er ikke bare en av USAs mest ansette kjemiselskaper, –

– men en av de få kjempene i bransjen som Taft ikke representerer.

– Ikke ennå, i hvert fall. – Sånn skal det lyde, James.

Vi inviterte Phil ikke bare for å vise hva han går glipp av, –

– men også for å høre hvordan de bevarer sin ledende posisjon.

Hils Phil Donnelly velkommen.

– Ønsk meg lykke til. – Gi dem inn.

DuPont produserer kjemikalier for menneskers skyld.

For å gjøre folks liv lettere, lykkeligere og lenger.

Derfor er "Kjemi gir bedre liv" –

ikke bare et slagord hos DuPont.

Det er vårt DNA.

– Hei, Rob. Er det Tom sier sant? – Ja.

– De er heldige som har deg. – Takk.

Jeg ber unge medarbeidere brette opp ermene og få jobben gjort.

– Får jeg stille et rart spørsmål? – Spør i vei.

– Har du hørt navnet Wilbur Tennant? – Sa du Tennant?

– Tennant. – Ikke så vidt jeg husker.

Mr. Tennant er bonde i West Virginia.

Gården grenser til deres deponi Dry Run, og kyrne hans blir syke.

Han mener det skyldes utslipp fra deponiet ut i elven hans.

– Hvordan har du hørt om det? – Phil!

Han er bonde. Han er ...

– Bestemor er fra Parkersburg. – Washington Works er en god fabrikk.

– Hun kjenner familien Tennant. – Du har bestemor på nakken.

Bonden fortalte at Miljøetaten hadde vært på besøk.

– Hva het deponiet? – Dry Run.

Dry Run ... Nå ringer det en bjelle.

Vi sendte visst noen ut dit for å hjelpe Miljøetaten.

Jeg vil fortelle mr. Tennant om resultatet for å berolige ham.

– Jeg skal se på det. – Tusen takk, Phil.

Det gjør jeg gjerne. Nå skal vi skåle for deg, min venn.

Mr. Tennant!

Mr. Tennant, jeg har rapporten.

De svina! Hvem tror de de er? Hvem gir dem rett til det?

– Det er en vurdering. – De sverter meg.

Jeg har vært bonde hele mitt liv!

– Kjenner du igjen gården min her? – Mr. Tennant ...

Les det!

"Undersøkelsen påviste mangelfullt stell av kvegbesetningen.

Det omfattet dårlig foring, –

– utilstrekkelig veterinærtilsyn og manglende fluefjerning."

– Ser du noen fluer her? – Det snør.

Du gir deg ikke med å finne unnskyldninger, hva?

Det kan være skadedyr. De rådførte seg med en dyrlege.

Hvem sin dyrlege? DuPonts?

Du sluker alt de sier rått, og kan ikke skille sannhet fra løgn.

– Har du sett opptakene? – Jeg prøver å hjelpe!

– Jeg prøver å hjelpe. – Stå i ro.

Rolig nå. Rolig.

Sett deg inn. Langsomt.

Tilgi meg, vesla.