Roadkill

Sittende ministre frarådes å gå til søksmål.

Du forventes å finne deg i alt.

Men jeg visste at det ble fortalt løgner om meg-

fordi jeg er den jeg er.

Jeg er stolt av å ha den samme bakgrunnen-

-som flertallet av dem jeg representerer.

Så jeg kjempet. Og jeg vant.

For å sitere poeten: "Tredobbelt rustet er den hvis sak er rett."

En av landets mest elskede politikere vant sitt livs sjansespill i dag-

-da transportminister Peter Laurence vant rettssaken mot en avis-

-som hevdet han hadde utnyttet stillingen for økonomisk vinning.

Saken smuldret da forsvarets vitne-

-journalisten Charmian Pepper, overraskende endret forklaring.

-Ingen årsak. -Si takk til advokaten din.

-Jeg tvilte aldri. -Det gleder meg.

Det var jo en opplagt sak, men takk likevel.

Sier han at ethvert fjols kunne ha vunnet saken for ham?

-Det er de beste sakene. -Dem du vinner?

Nei, dem du vinner når du tror at klienten din er skyldig.

Fortsatt en pokkers taxi. Vi skal jo til ministeriet.

-Men ikke offisielt i embets medfør. -Det er så typisk henne.

-Du kjenner statsministeren. -Ja. Smålig.

Charmian, hvorfor endret du forklaring?

-Hvorfor endret du forklaring? -Noen kommentar?

Alt jeg sier, gjør det bare verre for meg. Jeg sier ikke noe.

-Unnskyld. -Det var min feil.

Alle vet at det ikke har vært lette år.

Mine tre år i embetet har falt sammen med en turbulent periode.

Men det gode er at siden vi innførte denne adgangsordningen i nr. 10-

-har forretnings- og finanssektoren støttet den konservative saken.

Det er vi takknemlige for.

Vi vil alltid lytte til deres legitime bekymringer-

-og hjelpe virksomheter med å blomstre.

Det er jobben vår. Takk.

Du er i god form, Dawn. Det trenger vi hver dag.

-Å tigge bør ikke inngå i jobben. -Hva med meg, partiformannen?

-Jeg ber også alltid om penger. -Da er vi to.

En fornøyelse å møte deg.

-Statsminister. -Julia.

-Hvor mye? -Denne ettermiddagen, 200 000.

Det var vel verdt alle pengene å kjede seg så mye.

Det avhenger av om du vil vinne det neste valget.

Her er brifingen om Peter Laurence. MI5 laget den.

-På en time? -Den fantes allerede.

-Holdt de øye med ham. -Noe annet hadde vært forsømmelse.

-Så klart. Croydon. -Det kan man ikke ta fra ham.

Alt det med bakgrunnen stemmer. Han er ekte.

Detaljhandel, detaljhandel, møbelsalg, eiendommer...

-Og så politikk. -Med tankesmiene mellom.

Britisk-amerikansk utviklingsforum. Er det veldedighet?

-Ikke ifølge kommisjonen. -Formålet? Bortsett fra skattefusk?

-Transatlantisk forståelse. -Som om det ikke er suspekt.

-Hva skal jeg gjøre? -Du slår opp i "Who's Who".

Sammenlign det som står om Peter med dette og finn det utelatte.

-Har han utelatt det med vilje? -Så det kan gå i glemmeboken.

Peter Laurence er med oss igjen etter 15 runder i High Court.

-Han tar imot deres telefoner. -Mange takk, Mick. Godt å være her.

Jeg er med i en regjering, og dette er dens politikk.

Nei, men du... Du må glemme Brexit.

Det er fortid. Det var et nasjonalt traume, som du kaller det.

Men det er overstått. Jeg er ikke interessert i de gamle argumentene.

Verden endrer seg så raskt, og det spennende er å følge med.

Brun saus.

Godt poeng. Jeg er en avslappet konservativ som beundrer fremskritt.

Jeg beundrer alle som finner en sak de tror på.

Nelson Mandela eller suffragettene. Jeg trenger ikke å være helt enig.

Jeg beundrer alle som står sterkt og fritt-

-og ikke hengir seg til unnskyldninger og skyldfølelse.

Konservatisme handler om å elske ideen om fremtiden.

Du høres ut som en flott mann.

Du velger et system som passer laget. Nok om Manchester United.

Jeg kom opp gjennom systemet, og alle andre skal ha den sjansen.

De fikk deg nesten denne gangen. I retten, den avisen.

Til det sier jeg, William fra Walthamstow: I dine drømmer.

Han ser ikke bekymret ut, Billy. Han ser strålende ut.

Du må høre denne beskjeden.

Den kom i går. Jeg ville ikke nevne det før etter dommen.

-Hvem er det? -En som sier at hun er datteren din.

-Den tause eller den andre? -Ingen av dem.

-Hvem da? -En ny. Påstår hun.

En tredje. Enda en datter.

Jeg avlyser alle avtalene dine.

-Er det Peter Laurence? -Han besøker visst en velger.

-Hva er galt med det? -Steff bor i Tower Hamlets.

-Så du tror at du er min datter? -Nei.

-Hva er dette, da? -Datteren din sendte meg.

-Hvor er hun? -Hun er ikke klar til å møte deg.

Sitter hun også inne?

Jeg har to døtre, begge legitime.

Jeg vet med sikkerhet at den yngste studerer matematikk i Leeds nå.

-Jeg vet også hvor den andre er. -Og hvor er det?

Det angår deg ikke.

Ifølge vennen min var du en jentefut på 90-tallet. Notting Hill?

Jeg bodde i Ladbroke Grove-området. Hun kan ha lest det hvor som helst.

-Husker du alle elskerinnene dine? -Nei. Gjør du?

Husker du hudfargen deres?

Jeg snakker ikke om det med en jeg ikke kjenner.

Du vet jo at jeg har noe på deg.

-Du er ikke min datter. -Sa jeg det?

-Nå går vi. -Ikke ennå.

Hva mener du?

-Er du med på dette? -Jeg snakket med Steff i går kveld.

-Uten å orientere meg? -Du måtte ikke møte uforberedt.

Vi så deg på TV da du kom ut fra retten.

-Vi? -Datteren din og jeg.

-Så hun er i fengsel? -Så hun er datteren din?

-Har du vært i et fengsel før? -En del av velgerne mine er her.

Dere er garantert fulle av dumme ideer. Partiet ditt.

-Så du er ikke konservativ? -Du tror vi alle er høye.

At stoffer flys inn med droner, så vi kan feste med crack i cellene.

Men sannheten er at fengselet er kjedelig.

Men så møtte jeg datteren din.

Si hva hun heter.

En datter jeg ikke vet om.

Jeg møtte ikke noen som hevder at hun er datteren min.

Nei, men hun vet mye om deg.

Hun sa selv at det er kjedelig her. De leser bare Wikipedia.

-Noen har fått henne til det. -Du håndterte det bra.

-Men hva håndterte jeg? -En mulig farskapssak.

Løft armene. Takk.

Jeg kan forstå det når man går inn, men på vei ut?

Jeg sjekker om du smugler noe ut. Det er Parallax-prosedyren.

Kan du snu deg?

SHEPHILL FENGSEL DREVET AV PARALLAX

Parallax...

Kan du fortelle hvorfor du mener det var verdt risikoen?

Jeg gjorde en bedømmelse etter å ha lest på Twitter-

-at en stor minoritet mener du allerede har lidd et nederlag.

-En minoritet. -Du gikk rettens vei.

En del mener at man ikke gjør slikt i England.

De mener at politikere bare skal bite det i seg.

Jeg vant saken, for helvete!

Vi måtte gjøre det, og du vet hvorfor.

Nå truer en kvinne med å røpe at du var en skjørtejeger.

En jentefut? Når hørte du det uttrykket sist?

-Og enda verre, i West London. -Så det handler om postnummeret?

-Du husker ikke hvem du lå med. -Den gang telte man ikke.

Kanskje du fikk et barn, kanskje ikke. Du vet ikke hudfargen engang.

Hva vil folk tenke? Promiskuitet har gått av moten.

Den gang var sex frigjørelse. Nå er det utnyttelse.

Det er mange sinte kvinnelige velgere der ute.

Kan jeg si noe, Duncan? Du sitter håpløst fast i 20. århundre.

Folk liker meg nettopp fordi jeg bryter reglene.

-Det er appellen. -Jeg håper du har rett.

Velgerne vil heller ledes av personligheter enn zombier.

Må jeg sette meg i denne bilen igjen? Den er skitten.

Peter...

Oi sann. Vi er "innkallet" til Downing Street.

"Innkallet"? Er det det samme som innkalt? Eller er det verre?

Ferdig.

-Buntet det. -Takk.

Takk.

Du skal til Birmingham. Trafikkforseelse.

-Kan ikke en annen ta den? -Full rådmann kjørte for fort.

-Var kona syk? -Sønnen.

-Omsorgsfartsoverskridelse? -Du tar toget 19.30 fra Euston.

En kvinne ringte til deg.

-Navn? -Margaret.

-Med bevis i Peter Laurence-saken. -Den var ferdig for en time siden.

-Her er et nummer. -Så jeg kan anke min egen seier?

Nei, så jeg kan si jeg gjorde jobben min.

-Føler du deg rettferdiggjort? -Hva sier statsministeren?

Takk.

-God dag. -Peter. Gratulerer.

Vi var ikke nervøse. Bra jobbet. Vi må stikke hodene sammen.

-Statsminister. -Peter.

-Er du med i regjeringen igjen? -Hadde jeg forlatt den?

Ja, hvis de kom frem til at du løy.

Julia. Det handler ikke om å lyve.

Ikke deg.

Jeg forsto ikke alle detaljene. Sherlock Holmes sier et sted:

"Hjernen er et loft. Dets vegger er ikke elastiske."

-Kaffe, minister? -Nei takk.

-Er det noe du vil fortelle meg? -Det stemmer.

En avis påsto at du tjente penger på embetet ditt og løy om det.

Du har blitt frikjent. Mitt spørsmål er: Er det noe mer?

Noe mer hva?

-Andre skandaler vi bør vite om? -Jeg var gjennom en bakgrunnssjekk.

En bakgrunnssjekk er ikke alltid nok i disse Internett-tider.

Spark en hund på gaten, så er det noen som filmer det.

-Jeg sparker ikke hunder. -Håndteringen av løgnen er viktig.

-Du sier hele tiden "løgn". -Alle skjelettene må ut av skapet.

Da kan jeg treffe en beslutning. Om fremtiden din.

Det er to ting jeg ikke liker med spørsmålet.

Det blir visst et langt svar.

For det første antyder du at jeg kanskje var skyldig.

-Det forstår jeg. -Og for det andre...

Skal jeg snakke om privatlivet, bør det foregå på ministerplan.

Seieren i retten har sannelig gjort deg hoven.

-Sier du at Julia ikke kan være her? -Nei, jeg sier bare...

Julia er mine øyne og ører. Hun har tid til å tenke på de små tingene.

-Så jeg er "små ting" nå? -Nei.

-Vil du gjøre Julia til fiende? -Nei, jeg liker Julia.

Men det er stor forskjell på oss to og Julia.

-Hva da? -Vi er folkevalgte. Det er ikke hun.

Du kaller meg populist, men jeg har større respekt for reglene enn deg.

Ministre har rett til å snakke sammen uten en tredjepart.

Jeg har reglementet i bilen, om du vil lese det.

-Julia er portvakten min. -Det vet jeg.

Ingenting slipper forbi Julia.