Dolittle

Det var en gang en underlig doktor,

kjent for sin enestående evne:

Han kunne snakke med dyr.

Ryktet om dr. Dolittle spredte seg fjernt og nært.

Selv dronningen av England kalte ham inn.

Dypt takknemlig for hans hjelp, ga hun ham et vidunderlig fristed

hvor dørene var åpne for alle vesener.

Hans dager tilhørte dyrene,

men hans hjerte tilhørte én kvinne:

Lily, den fryktløse utforskeren.

De reiste rundt i verden på fantastiske eventyr.

Forsvarte dyr som ikke kunne forsvare seg selv.

De var et enestående team.

Snart ble det teamet en familie.

Med Lily ved sin side, hadde Dolittle aldri følt seg mer levende.

Helt til hun en dag dro ut på eventyr.

Lily døde til havs.

Knust av sorg låste han porten til huset

og trakk seg fullstendig tilbake fra verden.

Mens jeg og dyrene han hadde reddet

lurte på om noen kunne redde ham.

Helt til en morgen da et svært usannsynlig vesen

fant veien inn i Dolittles liv.

En veldig spesiell gutt.

På en tid da folk tenkte på dyr kun som eiendeler, mat eller sport,

følte denne gutten det helt annerledes.

Denne veien, lille ekorn.

Akkurat.

Junior skremmer dem ut, du skyter dem.

God plan, pappa.

Gjør deg klar. Hagla på skulderen.

Må jeg, onkel?

Kom igjen, gutt.

And!

And!

Der er de. Skyt.

Du har den. Skyt.

Jeg klarer ikke!

Skyt.

Du kan ikke fortsette å bomme med vilje.

Se. Han traff noe denne gangen.

Å nei.

Vi må hjelpe ham.

Ja.

Vi lar aldri et dyr lide. Ikke med hensikt.

Her.

Han er en snål gutt.

Følg Poly.

DOLITTLE-HUSET GÅ, HOPP ELLER FLY INN

"Dr. John og Lily Dolittles hjem.

"Vi behandler alle dyr."

Følg Poly.

Hemmelig inngang.

Poly? Hvor ble du av?

Flink bisk.

Stor, hårete...

Gorillaens guide til selvtillit

Det er ikke bra.

Etter det jeg vet, er jeg det eneste mennesket her.

Bare ignorer dem.

Man slipper ikke unna en Kalahari-felle, doktor.

Det er et genialt design. Jeg tror du har fanget en gutt.

Få se. Vent. Jeg vil ikke se.

Bli kvitt det.

Pust dypt, doktor. Dab-Dab passer på.

Ikke vær redd, John. Det er bare en gutt.

Dette er en mulighet.

Dette er et mareritt!

Unnskyld meg.

Hva i alle dager gjør du der oppe?

Jeg kommer fra Buckingham Palace i viktig ærend.

Kan du si meg om John Dolittle bor her?

Hvem er du?

Du kan kalle meg lady Rose.

Og du er?

Stubbins.

Kan du hjelpe meg ned?

Dette strider imot Dolittles regler.

Hvorfor er egentlig mennesker imot reglene?

Hvis du slipper mennesker for nær,

blir du mer såret enn om du ikke slapp dem inn.

Stemmer ikke det?

Det er nok. Tilbake til rutinen vår.

Vi har en travel dag.

John! Ta deg sammen.

Du kan ikke ignorere folk bare fordi de er folk.

Hva om de trenger hjelp?

Spill død.

Dette er latterlig.

Chee-Chee, kan du åpne? Du er den eneste med armer.

Jeg syntes sjakk var nok stress for én dag.

Det er dette vi har trent på.

Vær modig og bli kvitt dem.

Og ikke glem mantraet ditt.

"Jeg er ikke fange av frykten?"

Du er ikke fange av frykten.

Har du vært her før?

Dronningen har fortalt meg alt.

Det er et svært uvanlig sted.

Jeg er forberedt på alt.

Fantastisk.

En gorilla åpner.

Akkurat som dronningen sa.

Vent litt...

Jeg har et skadet ekorn.

Jeg skulle aldri ha latt deg dra.

Hallo?

Å, se på deg.

Så rar du er, som later som du er en kvist.

Flytt deg. Dette er gjemmestedet mitt.

Ikke her.

Går det bra der nede?

Ja. Gå vekk.

-Dr. Dolittle? -Ja, nemlig.

Du er innkalt til Buckingham Palace av selveste dronningen.

Gå vekk.

Du skal vite at hun har blitt svært syk.

Forstår du hva jeg sier?

Forstår du hva jeg sier?

Gå vekk.

Gå vekk og forsvinn!

Jeg bryr meg verken om noe eller noen lenger.

Fuglene viser deg ut.

Alt er ryddig.

Lunsj blir servert hvert øyeblikk.

Lukter deilig, doktor.

Tusen takk.

Spar litt til oss denne gangen.

Beklager, jeg er visst redd for barn også.

Ikke tenk på det. Kom, så spiser vi.

Jeg serverer kjøttsuppe i dag.

Du vil ikke tro hva vi fanget i garnet.

Dronningen har bedt om deg personlig.

Hører du dårlig?

Jeg sa jo at virksomheten er stengt.

Hvilken virksomhet?

Behandling av mennesker.

Inntrengeralarm!

Ikke vær redd. Det går bra med meg.

Ikke med meg.

Huset mitt er det rene kaos.

Er han din?

Jeg eier ingen.

Yoshi hadde et problem han kom til meg med.

Han fryser alltid.

Jeg har et skadet ekorn.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Hvordan ble han skadet?

Jeg skjøt ham.

Hva? Jeg hører deg ikke?

Jeg skjøt ham. Men det var et uhell.

Selvsagt, et skyteuhell.

Mennesker forandrer seg aldri.

Han er hardt skadet.

Vær snill og hjelp ham.

Ta den...

...og denne.

Jeg...

Jeg...

Jeg er for vakker til å dø.

Ja?

Han er blant oss.

Dab-Dab og Jip.

Sett på lampene og desinfiser operasjonsrommet.

Du skal vel ikke operere et ekorn

mens livet til dronningen av England er i fare?

Du kjenner meg visst ikke særlig godt.

Ikke slipp ham.

Vi har en kode rød, alle sammen!

Doktoren er tilbake.

Hold ut, lille venn.

Jeg har ikke gjort dette på en stund.

Vi tilrettelegger slik doktoren liker det.

Ikke vær redd. Vi passer på deg.

Skal vi redde dette ekornet, da?

Greit.

Når du våkner, blir alt bra igjen.

Hvis jeg dør, hjemsøker jeg huset ditt.

Steriliser skalpellene. Ikke slikk på noen instrumenter.

Pasientens tilstand er stabil.

De forstår ham og han forstår dem...

...på deres egne språk.

Går gjennom venstre ventrikkel. Genialt.

Dab-Dab, tang, er du snill.

Vær så god.

Det er en selleri. Tang, takk.

Beklager. Her.

-Fremdeles selleri. -Tang?

-Det er en gulrot. -Tang?

Det er en annen selleri.

Skjønner. Tang.

Nei, fremdeles selleri. Glem det, jeg finner den selv.

Jeg vil vite hvordan man snakker med dyr.

Chee-Chee, pannen.

Min også, når du har et øyeblikk.

Ja visst. Beklager.

Jeg skal komme hit og bli Dolittles læregutt.

Hennes Majestet har utnevnt eiendommen til et naturreservat.

Hvis hun dør, overdras skjøtet til Finansdepartementet

og dette stedet blir borte.