Andor

TIDLIGERE

Vil du ikke heller gi alt til noe ekte?

Hva skal vi stjele?

Kvartalslønningene til en hel imperiesektor.

Hendelsen på Ferrix.

Konsernpolitiet, sir. De har ennå makten der ute.

En stjålet Stjernesti-enhet ble funnet på åstedet.

Etter fem måneder?

Bare ta med en ny person? Det vil ødelegge teamet.

Jeg kjøper en forsterkning.

- Hva mener du med "kjøpe"? - Jeg betaler ham.

Vi har spist røtter og sovet på steiner for dette opprøret,

og nå kommer du med en leiesoldat?

Ta ham eller avbryt.

- Skal dere angripe et imperie-våpenlager? - Blir du ikke med oss?

Oss? Hvor mange er vi?

Nå er vi sju.

Det er Skeen.

Taramyn.

Nemik.

- Cinta. Og løytnant Gorn. - Hvem er han?

Clem. Han er her. Kun det betyr noe.

Vi kaster bort dagslys. La oss fortsette.

Fra og med i dag er Morlana-systemet underlagt Imperiet.

Gratulerer.

Mor.

Senator.

- Kan du ikke levere, må jeg vite det. - Pengene er der.

Men det er så farlig å flytte dem.

Tror du jeg ikke har tenkt gjennom dette?

Jeg blir den første som faller.

Det er et hvelv.

Vi tar kasser med lønn derfra,

laster frakteskipet og flykter ut rullebanetunnelen.

Så vi må vite om du er helt med.

La oss begynne.

Syril.

Du luter.

Er det slik du har vist deg for verden?

Det ville forklare mye.

Lederrollen er ikke noe man slår av og på.

Innen du har husket å sitte rett, er det for sent.

Gå like gjerne med et skilt der det står: "Jeg skal skuffe deg."

Synd vi ikke møttes oftere mens du var på høyden.

Jeg ville hatt et minne å leve videre på.

Du kunne ha kommet når du ville.

Alle siviliserte mennesker vet at en åpen invitasjon ikke er noen.

Jeg antar at du ikke har noen framtidsutsikter.

Jeg hadde et ledig rom.

Du kunne ha besøkt meg når du ville.

- Det vet du. - Jeg vet hva du sier.

Resten tar jeg på gefühlen.

Den sier meg at du ikke har framtidsutsikter.

Jeg hadde glemt hvor nøyaktig du kan spå.

- Du husker hvordan du håner meg. - Glemt hvor følsom du kan være.

Kanskje du har glemt spørsmålet.

Har du noe som helst håp for framtida?

Jeg finner en løsning.

Jeg ringer onkel Harlo.

Han må gjøre oss en tjeneste.

Har ikke hørt det på en stund.

Det er desperate tider.

- Du antar at han husker deg. - Morsomt.

Tror du han vil snakke med deg?

Det vet jeg.

Og han vil vite hvorfor jeg ringte.

Han vil respektere meg fordi jeg ventet lenge med å spørre

og var forsiktig med forespørselen.

Hva vil du be om?

Noen som vil gi deg en jobb, Syril.

Så du legger lista høyt?

Onkel Harlo vet hva som er best.

Alt er der.

Vel ba meg ta en kikk.

Hun tviler visst.

Snakk med henne om du vil.

Hun våkner snart.

Du hadde ikke med deg mye.

Det og den dårlige armen?

Du må ha hatt det travelt da du reiste.

Konsernvåpen. Interessant.

Det er ingen vits i å være opprørt.

Du er heldig som lever.

Vi har vært her i månedsvis, og risikoen er høy.

- Hvordan er armen? - Jeg klarer meg.

Og hvem sin er dette?

Han sa ikke navnet sitt.

Du vet hva dette betyr?

Du så på det straks.

Krayt Head.

De vet det ikke.

De har ingen anelse.

Hva med denne?

"Ved hånden".

Hvor var du?

Sipo.

Ungdomssenter.

Tre år. Jeg ble satt inn som 13-åring.

Har aldri hørt om det.

- Du har ikke gått glipp av noe. - Nei.

De har bygd mange bur, ikke sant?

"Øksa glemmer, men treet husker."

Nå er det vår tur til å hugge.

Er det alt?

Er det derfor du er her?

Hevn?

Ja, det er bra nok foreløpig.

Du?

Noen sa at jeg kunne hjelpe.

Men du vil ikke si hvem.

Det er aldri lett å jobbe med andre.

Nei.

Du virker ikke som en lagspiller.

Det brister alltid på det svakeste punktet.

Du er bekymret for ungdommene.

Nemik er en overraskelse.

Han er grønn, men helt med.

En sann troende.

Saken betyr alt for ham.

Så er det Cinta.

Cinta Kaz.

Hun er iskald og fryktløs.

Antakelig den tøffeste her.

Hun deler seng med noen om du lurer på det.

Og løytnanten?

Uten ham lykkes vi ikke.

Han kan føre oss i en felle.

Da hadde de tatt oss nå.

Eller kanskje det er derfor du er her.

Jeg er her for å vinne og dra.

Ville ikke det vært herlig?

Sjåføren er her.

Kloris.

Ja.

Du vet navnet hans.

Er Leida klar?

Jeg vet ikke.

Hvor er hun? Leida?

Har du spist?

Når skulle det ha skjedd?

Jeg kom akkurat ned.

Ta noe til turen.

- Hva? - Vi må dra.

Ny plan.

Pappa tar meg med.

Du tar meg med, ikke sant?

Hun bestemmer.

Jeg må ikke tidlig på skolen i dag.

- Vi planla dette. - Du gjorde det.

Ta kåpa di. Det er ikke noe å diskutere.

Mener du det?

Om jeg mener det?

Bare dra. Du er fri.

Nyter du dette?

Ta kåpa di.

Det blir en omvei for deg, så hva er poenget?

At vi har en tidsplan. Sjåføren venter.

- Jeg har planlagt dette, og vi drar. - Du gjør det for å vise deg.

- Hva? - Bare dra.

Hva skulle jeg vist fram?

At du bryr deg om meg.

Hva? Det er bare...

Ingen bryr seg. Slapp av.

Det er sårende.

- Ser du? - Hva mener du?

Det er poenget mitt.

Alt handler om deg.

Alltid om deg.

Er det slik du vil begynne dagen?

Jeg ville ikke ha denne samtalen.

Takk for støtten.

Draymelk.

Man kan leve av det.

Du kan stille spørsmål ved din eksistens etter hvert, men...

Minneverdig, ikke sant?

Den er gammel.

Gammel og pålitelig.

Og solid.

Et av de beste navigasjonsverktøyene noensinne.

Den er helt sikker.

Du kan reparere den selv.

Vanskelig å lære å bruke.

Ja, men når du har mestret den, er du fri.

Vi er avhengige av imperieteknologi og dermed sårbare.

De har tvunget oss til å glemme mange ting.

For eksempel frihet.

Nemik ser undertrykkelse overalt.

Skeen later som han ikke hører, men budskapet synker inn.

Han skriver et manifest.

Har han sagt det?

Det eneste som vil gi oss friheten, er visst flere ideer.

Flere ideer.

Forvirrende, ikke sant?

Mye går galt. Det er mye å si, og alt skjer så fort.

Undertrykkelsens tempo overgår vår evne til å forstå den.

Det er knepet til Imperiets tankemaskin.

Det er lettere å gjemme seg bak 40 grusomheter enn én hendelse.

Men nå får de kamp, ikke sant?

De grunnleggende rettighetene våre er så enkle å holde,

at de må riste galaksen hardt for å løsne grepet vårt.