最初の200行です。
Jeg har hunder som er større.
Du sa at det var pumaer er.
Jeg har ikke sett en puma her på ni år.
Hva med de kadavrene Snipes fant i Noland?
Det var ikke en puma. Brystet var ikke revet opp.
De spiser hjertet først.
Hvis du finner en puma jeg kan jakte, får du et 20–dollar gullstykke.
Hvis det er en puma igjen her, er den nok i Djevelens tjeneste.
– Kanskje den ender med å jakte deg. – Jammen jeg vil ha en.
PEMBERTON TØMMER
Vaughn, vil du be jenta om å komme med maten min?
Se opp!
Kom igjen, gutter.
– George! – Få den hit.
– Albert, hva gjør du her ute? – Det har kommet brev fra banken.
Ikke tenk på det.
Vi må reforhandle lånet.
– Jeg drar til Boston neste uke. – Opp med den!
Husk at min onkel er partner. Hvis vi går opp nordsiden og bærer det...
Det går rykter om at Kongressen vil lage en nasjonalpark i Carolina.
Det er meget mulig.
Når regjeringen overtar jorda, vil det ikke være et tre igjen.
Problemet er at etter det nylige børskrakket –
– er ikke aksjene dine sikkerhet nok lenger til –
at vi kan fornye lånet.
Alle pengene mine er bundet i Carolina.
Hva med jorda i Brasil?
Jeg vil helst ikke røre den.
Hadde du giftet deg med Peg Lowell, måtte du ikke krype for banken.
– Du er visst godt informert. – Ja. Snakk oftere med din søster.
– Jeg besøker deg denne helgen. – Ett besøk. Og hvor lenge?
Hva gjør du på det fjellet? Gudene må vite hvor og hvorfor.
– Kan du ikke gjøre noe fornuftig. – Jeg klarer meg ganske bra.
– Var det noe mer? – Nei takk.
Den kvinnen du sikler over er så godt som en innfødt.
Oppvokst i en tømmerleir.
– En tømmerleir? – Jeg tenkte du ville like det.
Dessverre brant den ned og drepte hele familien.
To dager etter brannen fant redningsteamet Serena –
– som gikk rundt i ruinene og ropte på sine døde søsken.
Hun var så innsmurt i aske at de trodde hun var et spøkelse.
Hun er pen.
Såret.
Elsker trær.
Synd du ikke har en sjanse.
Hva gjør De?
– Jeg ville bare si hallo. – Vel, hallo.
George Pemberton.
Serena Shaw.
Jeg syns vi skulle gifte oss.
Jeg er spent på å se det.
– Velkommen tilbake. – Det var en herlig tur.
Jeg gleder meg til å fortelle alt. Har du pyntet deg for min skyld?
– Hallo. – Hallo.
Hva...
– Hva syns du om min kone? – Hvorfor har du ikke fortalt det?
Herregud! Hvorfor har du ikke fortalt det?
– Det er Buchanan, min høyre hånd. – Serena Pemberton.
Vet De ikke hvordan man hilser?
Selvfølgelig. Det gleder meg å møte Dem, og velkommen.
– Har Galloway funnet pumaen min? – En arbeider fant noen spor.
– Galloway tror det var en rødgaupe. – Er pumaer vanlige her?
Nei, ta det rolig. Det er tvil om hvorvidt det er noen igjen.
Jeg vil gjerne se mitt nye hjem før det blir mørkt.
– Den jenta... – Det spiller ingen rolle.
Vår kjærlighet begynte da vi møttes.
Ikke noe som skjedde før det fins.
Hold øynene lukket.
Gi meg hånda di. Gå ned. Pass på hodet.
Ett skritt til, ett til. Vent.
Lukk øynene opp på tre.
En, to, tre.
Så nydelig det er her, George.
Det er bare begynnelsen. Jeg har kjøpt en fantastisk eiendom i Brasil.
– Brasil? – Ja.
Enorme, uberørte skoger.
Mahogni. Rått og vakkert.
Fullstendig uberørt.
Det finner man ikke i Amerika.
– Det ønsker du, ikke sant? – Mer enn noe annet.
Jeg hadde aldri trodd jeg skulle finne deg.
Jeg hadde aldri trodd jeg ville finne noen.
Du har ingen anelse.
Doktor!
Chaney, så har det skjedd igjen.
Det er for sent. Jeg kan ikke gjøre noe. Sett ham i stolen.
– En klapperslange? – Ja, det er blitt verre.
Folkene blir redde. Vi har mistet seks menn på to måneder.
I Colorado hadde vi en trent ørn til å holde slangene borte.
Det er ingen ørner i Carolina.
Da burde vi importere en.
Naturligvis. Hvorfor ikke?
Jeg kan forstå De har erfaring med tømmerbransjen, fru Pemberton.
Min far eide 16.200 hektar i Colorado.
Eide? Jeg håper ikke han mistet dem under krakket.
Han døde.
Faren hennes var en førsteklasses tømmerhandler.
– Serena red før hun kunne gå. – Da har De en fordel framfor oss.
Hva mener De om vårt lille foretak –
– ut over den innlysende mangelen på en ørn?
Dere har brukt ni måneder på å gjøre seks måneders arbeide.
Men et par forandringer vil øke fortjenesten.
– Fikk du en kone eller en partner? – Begge deler.
Er ikke fru Buchanan interessert i driften?
Jeg er ungkar.
Jeg kan forsikre Dem om at jeg ikke har kommet for å brodere.
– Naturligvis ikke. – Hun er knivskarp.
Buchanan er en artig fyr.
Han virker litt... Jeg vet ikke...
...for glad i deg.
Hva mener du?
– Han løsner nok opp. – Ja.
– God morgen. – God morgen!
Fru Pembertons far eide tømmerfirmaet Vulcan i Colorado.
Og hun kan måle seg med enhver mann her.
Jeg forventer at dere følger hennes ordrer, som dere følger mine, –
– mr Campbells eller mr Buchanans.
Hun forventer ingen særbehandling.
Det vil dere snart innse.
Takk.
– God morgen. – La oss komme i gang.
De trærne feller ikke seg selv.
– Fru Pemberton. – Campbell.
– Hvordan går det? – Som forventet.
Ikke hugg så høyt.
– Dere kaster bort en fot tømmer. – Ellers vil det ikke gå fri.
Den der er i veien.
Gi meg øksa.
– Frue? – Du hørte meg.
– Det går nok der. – Frue.
Hva tror De?
– Det går nok. – Tilbake til arbeidet.
– Hvem er han? – Han heter Galloway.
– Han virker avmålt. – Det er han også.
Han er den beste jaktguiden i mils omkrets. Han kan spore en gresshoppe.
Han sier at han kan se syner. Jeg vet ikke hva det betyr.
Mr Galloway.
Serena Pemberton.
Du har sittet i fengsel.
Hvorfor?
Uaktsomt drap. Han fortjente det.
Se opp!
Smoky Mountains har de siste uberørte skoger i det østlige USA.
Men vi mister fler og fler år for år.
Til tømmerbaronenes tankegang om å felle og forsvinne.
Men vi er tåper hvis vi tror –
– at Guds skaperverk kan ofres for en rask fortjeneste.
Spørsmålet er enkelt.
Skal vårt Smoky Mountains gjøres til en nasjonalpark, –
eller skal de gjøres til en ørken?
Takk, mr Kephart, og takk for at dere alle kom.
Hva med jobbene, sheriff? Mennene her trenger jobb.
Og tømmerleirene fører jernbaner og elektrisitet med seg.
Vi kommer med fremskritt.
Fremskritt for hvem? All fortjenesten forsvinner nordover.
Hva skaffer parkene dine?
Parkene vil sikkert være et fint sted dine rike venner kan gå på tur.
Men for arbeiderne her i lokalet, –
– i motsetning til deg, mr Kephart, handler det om å overleve.
Tømmerbaronene roper alltid opp om jobber og det frie initiativ, –
– men lønningene deres gir knapt nok mat på bordet.
Vi betaler mer enn alle andre.
Derfor står 50 menn i kø når vi har en ledig stilling.
De har alltid ledige stillinger, –
– for leiren din har drept flere menn enn Borgerkrigen.
Det er farlig, og alle tømmerhuggere er stolte av jobben sin.
Jeg tror ikke de ønsker en vakker park.
Jeg tror de ønsker frihet.
Frihet til å jobbe hardt og skape bedre kår for seg selv.
Det er det dette landet bør bry seg om!
Han har rett!
– Du klarte deg fint. – Jeg sa bare sannheten.
En, to, tre, smil! Og blits!
Jeg elsker deg så høyt.
Jeg bærer ditt barn.
Namaste.
Vaughn. Sett hesten min på stallen. De må venne seg til hverandre.
Ja, frue.
Jeg henter mat og tepper.
Jeg spiser og sover ikke før hun gjør det.
– Jeg blir hos deg. – Nei, jeg må gjøre dette alene.
De skal vite at en kvinne temmet ørnen.
Ut med dere.
Hei.
Byttet tror at hvis det holder seg i ro, vil det ikke bli sett.
Men før eller siden farer det sammen, –
– og når det gjør det, ser ørnen det alltid.
Park–affæren tar fart.
Nå som Rockefeller er med på laget kommer de med gode tilbud.
Vi blir de neste.
Med Rockefellers fem millioner dollar.
– Vi er ikke interesserte. – Jeg spurte om Deres manns mening.
Rolig nå.
– Det skal du ikke bekymre deg om. – Men det gjør jeg.
Det krever en million å betale lånet og komme i gang i Brasil.
Det er to år til i Carolina hvis park–affæren ikke stenger oss.
Vi må bestikke senatoren.
Hva syns du om Serena?
Tja... Hun er ei flott jente. Jeg skulle sagt noe før.
Men Serena er annerledes.
No comments yet. Be the first to leave one.