Together

- Simon! - Keri!

Simon!

Keri!

Simon!

Keri!

Simon!

SAVNET

Pappa?

Pappa!

Er alt i orden med deg?

Jeg bare ser etter en plate.

Kom. Det blir en stund før vi ser dem igjen.

Beklager.

Alle synes det er søtt at vi matcher.

- Babe? - Gi meg et øyeblikk.

- Gikk han med på dette? - Han er glad for det.

- Men er det det du vil? - Hva mener du?

Tim har ikke vært seg selv på lenge.

Er du ikke bekymret for hvor lenge det er siden dere...?

Hvorfor finner du deg ikke en bondegutt som faktisk vil knulle?

- Så bra! Jeg trodde du hadde slutta. - Jeg jobber faktisk med en ny EP.

- Fint. Samme plateselskap? - Eget selskap denne gangen.

Jeg hørte at bandet deres ble booket til Sound Off-turnéen.

Du må bli signert igjen. Da vil folk begynne å booke deg.

Ja, det burde jeg virkelig.

Han har vært gjennom mye. Dette kan være bra for oss begge.

Ok. Dette er så spennende.

Tror du han mistenker noe?

Ingenting.

- Vi trenger en gitarist til turnéen. - Sier du det?

Men med flyttingen går det vel ikke?

Pokker. Jeg skal høre med Millie.

Jeg trodde du skulle gjøre søsteren min kulere.

- Men i stedet gjorde hun deg... - Faen ta deg.

Når jeg dør, vil jeg ikke se en annens liv passere revy.

- Jeg blir med på turnéen. - Faen, det er bra.

- Vi øver mye. - Det går bra. Det er ikke så langt.

Det er så langt!

Det er bare et par timer med bil.

- Sier fyren som ikke har førerkort! - Man trenger ikke bil i byen.

Vi kommer til å savne dere.

Denne gjengen med gærninger er familien min.

Jeg er så stolt av Millie.

Du er den snilleste og rauseste personen jeg kjenner.

Elevene dine vet ikke hvor heldige de er.

Hele greia er bittersøt.

Jeg er litt redd, men mest av alt gleder jeg meg til vårt liv sammen.

Det var det.

Slapp av. Vi skal bare flytte.

Babe?

Foran de menneskene som betyr mest for oss, -

- vil jeg spørre deg om å dele livet med meg.

Kødder du?

Ja, klart jeg vil det.

Unnskyld.

Jeg er så håpløs. Jeg skjønte ikke hva som skjedde.

Men du vil vel det, ikke sant?

Det er jo litt seint nå.

Ja, det er det faktisk.

Men hvis vi ikke skiller lag nå, blir det bare vanskeligere senere.

Skiller lag? Er det det du vil?

Selvsagt ikke. Jeg vet ikke.

Du har vært så fraværende.

Og det er greit.

Men...

- Du har aldri gjort meg usikker før. - På hva da?

Om vi elsker hverandre eller bare har blitt vant til hverandre.

Hei, jeg beklager, ok?

Beklager. Jeg har drukket for mye.

- Det gjør ikke noe. - Jeg elsker deg.

Jeg elsker deg også.

Alle vet at du trenger meg mer enn jeg trenger deg.

- Vi ler av det. - Hva?

Å bære nag til meg gjør deg ikke mindre mislykket.

Hvorfor sier du det?

Kan du be dem gå?

Hvem?

Jeg kan ikke sove når de ser på.

God morgen. Du savner ikke trafikkstøyen?

- Hvor lenge har du vært oppe? - Ikke lenge. Jeg gikk på kaffejakt.

- Ser jeg ned på deg? - Nå, ja.

Beklager, jeg er i halvsøvne ennå.

- Du ser jo på drømmejenta di. - Ja, det stemmer.

- Kan du bære inn noe? - Klart det.

Nå begynner jeg å bli bekymret. Er det din fars?

Jeg kan reparere verandaen med den.

Aldri la meg bruke den.

Kan du lukte det?

Jeg tisser.

- Lukter du ikke noe? - Hva da?

Babe?

- Babe? Hva er det du gjør? - Jeg fant det.

Herregud. Hvordan fant du det?

Unnskyld. Tok du med din egen te, eller er det min?

Beklager, jeg trodde den var til de ansatte.

- Sukker? - Nei, takk.

- Er jeg i trøbbel? - Ikke bry deg om Carol.

Hun er bare en gretten, gammel dame.

- Mrs. Wilson, ikke sant? - Millie.

Jamie. Velkommen.

Jeg ble så glad da du sa ja.

CV-en din er imponerende.

Jeg satt i ansettelseskomitéen. Skal vi sette oss?

Det er flott at noen av ditt kaliber er interessert i vår lille by.

Det er veldig spennende.

Min forrige skole var så stor at lærere og elever forsvant.

Her håper jeg å kunne hjelpe elevene mer på et individuelt nivå.

Lidenskap! Jeg har nesten glemt hvordan det føles.

Har du og din mann, eller kone, funnet dere til rette?

Jeg og... typen min høres så umodent ut.

Partneren min, Tim. Jeg og min guttepartner Tim.

Har dere utforsket litt?

- Partnere? - Herregud, nei. Jeg mener nabolaget.

- Hvor bor dere? - Nederst i Pitt Road.

Da er vi nesten naboer. Jeg bor i det gule huset på hjørnet.

- Sier du det? - Det er et deilig sted.

Litt avsides, men skogen og turstiene er fantastiske.

Vel...

Si ifra hvis du trenger en liten omvisning.

- Du og guttepartneren din. - Ja, greit.

Hvordan går det?

- Har vi internett? - Neste uke.

- Du kan ikke kjøre meg til konserten? - Jeg kan gi deg skyss til toget.

Ok, takk.

Kom og legg deg.

- Jeg må lære meg sangene. - Greit.

Men i morgen kan vi kanskje gå den turen du snakket om?

- Det hadde vært fint. - Greit.

- Ok. Jeg elsker deg. - Jeg elsker deg.

- Var det alt? - Jeg vet ikke, det føles kort.

- Kan vi ha gått glipp av noe? - Her, da?

Det ser ganske gjengrodd ut.

Vi må ikke bli de dumme byfolkene som går seg vill i naturen.

Det går helt fint.

Babe. Vi kan gå hjem, men det er så fint ute.

- Denne veien, tror jeg. - Nei, der.

- Er du sikker? - Nei, er du?

- Det er nord. - Ok.

- Hva så? - Tenkte det var hjelpsomt.

- La oss fortsette sørøstover. - Skal vi ikke stoppe og tenke?

Nei, dette virker riktig.

- Babe! - Herregud.

Kjære?

- Hvordan gikk det? - Bra, tror jeg.

Mobiltelefonen min! Kan du ringe?

- Har ikke dekning. - Faen, demoene mine var på den.

Det gikk bra med meg, forresten.

- Unnskyld, gikk det bra? - Ja da, bare bra.

Hvor har vi havnet?

- Kjenner du det? Det føles... - Trangt.

- Vi må komme oss ut herfra. - Ut i uværet?

Hva er dette for noe?

- Vi kan tenne bål. - Hvorfor har du lighter?

Spiller det noen rolle?

- Hvor stort er det? - La meg sjekke.

Hallo!

- Hva tror du? - Ganske stort.

Kjære, hva driver du med?

- Husker du "Mann mot natur"? - Ja, men det gjør tydeligvis ikke du!

- Herregud, jeg er så tørst. - Jeg også.

- Er det alt vi har? - Ja.

- Tror du vi kan drikke det der? - Det vil ikke jeg.

- Drikk dette. - Hva med deg?

Jeg fant en flaske til.

- Hva er det? - Den andre flasken.

Babe!

- Ikke gjør det. - Mann mot natur.

Det går sikkert bra.

Altså, den lighteren...

- Når? - Rett før flyttingen. Og du?

Samme her.

- Når vi kommer ut, slutter vi igjen. - Ja, absolutt.

Men akkurat nå er det fint å ikke tenke på alle rottene som må være her.

- Jeg tenker på den du fant forleden dag. - Jeg også.

Hei. Hva skjedde egentlig da?

Da jeg var liten, kom faren min hjem en dag og ba meg rydde rommet.

Han sa det stinket, så jeg vasket det.

Neste dag var lukten der fremdeles. Jeg vasket igjen.

Neste dag klikka han helt. "Hva i helvete er den lukten?"

Han snudde alt opp ned, men fant ingenting.

Jeg ble redd. Ingenting luktet. Jeg forsto ikke hvorfor han ble så sint.

Men dagen etter kom jeg hjem fra skolen.

Jeg gikk inn på rommet mitt, og der sto han med et stort glis.

Nå hadde han funnet den. En død rotte.

Den hadde fått unger over taklampa.

Hver gang jeg slo på lyset, hadde jeg stekt dem.

Det skjedde så sakte og gradvis -

- at jeg ikke skjønte at jeg pustet inn et råttent kadaver hver kveld.

Tenk at jeg aldri har hørt om det før!

Jeg hadde glemt det, helt til jeg fant dem.

Det er en annen lukt jeg aldri har fortalt verken deg eller andre om.

Den var enda verre enn dette. Som en smak som lå tykt i luften.

Og det ble verre og verre nærmere soverommet deres.

Jeg åpnet døren.

Hun smilte til meg.

Da hun våknet ved siden av sin døde mann, ble hun helt blank i hodet.

Hun fortsatte å legge seg hver kveld ved siden av det ansiktet og den lukten.

Der sto jeg og brakk meg, og hun merket det ikke engang.

Som meg med rotta.

Hun bare pustet ham inn som om det var frisk luft.