The Hour of the Lynx (I lossens time)

Livet tar iblant bra” vendinger.

Jeg hadde ingen anelse om at en ung mann på en snødekt vei i Norrland-

- skulle få stor innflytelse på Iivet mitt.

Jeg møter ham ofte i drømmene mine, -

- en liten, blek skikkelse med altfor lite k/ær på.

DEN 25. TIMEN

Vi får besøk... Oskar.

Hva?

Hei! Kan jeg hjelpe deg med noe?

Hva vil du?

Hva... hva vil du?

Men herregud, han harjo så lite klær på seg! Kom inn.

Her skal du få Iitt te.

Vær så god.

Hvor er kjøleskapet? Hvor har dere gjort av kjøleskapet?

- Hva sa du? - Jeg tror han sa noe om kjøleskap.

Er du dansk?

Hvor skal du nå?

Du får ikke være her. Det er privat, dette.

Hvor er himmelharpen blitt av?

Jeg forstår ikke hva du sier, men her får du ikke være.

Kom, så går vi ned.

- Kom og hjelp meg, da. - Han harjo allerede gátt.

- Skal du la ham fryse i hjel? - Selvfølgelig ikke.

Jeg kan jo ikke gå ut midt på natta. Det er iskaldt ute.

- Det banker på. - Det var nå som faen...

Hva vil du?

Hva vil du?

Oskar?

- Nødsentra/en, hva har skjedd? - Jeg ringer fra Avaträsk.

Hallo?

Hva har hendt?

Hallo?

Unnskyld... Unnskyld, Gud.

09 "å da?"

Husker ingen hva dere skal gjøre nå?

- Ja, Bo? - Trosbekjennelsen, og så er det fest.

Ikke riktig, Bo. Så Iett slipper dere ikke unna.

Nårjeg har... Caroline? Hva har vi sagt om mobiltelefoner?

- Jeg skal bare se på noe. - Nei...

Nei! Slå av telefonen og legg den fra deg!

- Unnskyld... - Dere driter i dette, men ikke jeg!

Dette er grunnen til at vi er her på søndag.

Menighetsrådet har middag i kveld. Du burde komme.

Det hadde vært hyggelig, men jeg får dessverre gjester.

Takk for i dag.

Det er første gang en prest banner her.

Kanskje du har en Iivskrise.

Kanskje du har mistet arbeidet eller har dårlig helse.

Og det blir bare verre og verre.

Når vi går på vår personlige emmausvandring, vil vi bare gi opp.

Ha det!

- Ha det, og takk. - Takk for i dag.

Jeg heter Lisbeth Wendt.

- Har du fem minutter? - Ja.

Jeg kommer fra Katrinebæk, institusjonen ved fjorden.

Den er et av Iandets sikreste rettspsykiatriske sykehus.

Jeg har et forskningsprosjekt der.

Jeg prøver å kartlegge de innsattes sosiale og emosjonelle evner.

Jeg er psykolog, og jeg har kommet i kontakt med en ung mann-

som... for et par dager siden...

prøvde å ta Iivet av seg.

Jeg tenkte det kunne være bra for ham å snakke med en prest om det.

Han sier at det er Guds plan, at Gud taler til ham.

Det er Guds plan at han skal ta Iivet av seg.

Har dere ingen fengselsprest, en som har erfaring med sånt?

Nei. Det har det ikke vært på mange år.

- Nei... - Jeg er...

Jeg er redd han kommer til å prøve å skade seg selv igjen.

Det var kanskje ikke min drømmeutflukt.

Men jeg hadde aldri vært på en lukket institusjon før.

Og den unge mannen som Gud kalte på... Jeg ble nysgjerrig.

Da visste jeg ikke mye om Lisbeths prosjekt.

Hun var kommet dit noen måneder tidligere.

Metoden er ikke ny. Den har gitt gode resultater i amerikanske fengsler.

Min forskning ser på om kjæledyr kan ha en positiv innvirkning på voldelige.

- Som dere har her. - Skal vofser kurere de innsatte?

Selvfølgelig ikke.

Forskningen skal kartlegge følelsesmessige og sosiale evner.

Forhåpentligvis fører resultatet til noe dere kan bruke i deres jobb.

Jeg er ikke her for å helbrede noen. Jeg skal observere og skrive.

Lisbeth Wendt, en psykolog...

Det er avdeling 3. Her er et kart.

Gå inn i heisen, takk.

Har du skarpe gjenstander på deg, som kniv eller saks?

Jeg råder deg til å ta av skjerfet og de høyhælte skoene.

- Jeg kan ikke gå barføtt. - Bare for sikkerhets skyld.

Det går nok bra.

- Knud. Vaktsjef. Velkommen. - Takk.

Jeg følger deg rundt på avdelingen.

- Skriv at du er her på eget ansvar. - Et forsikringsspørsmål.

Det fritar oss fra ansvar hvis noe skulle skje.

Kom hit til meg. Noen spørsmål?

Mange, men jeg vil neppe høre svarene.

Nei. Lisbeth Wendt venter på oss hos overlegen.

- Er du psykolog? - Nei, prest.

Da harjeg misforstått.

Det er mange måter å avreagere på.

Du skal snakke med en av Lisbeths "pasienter".

- Fortalte hun om prosjektet sitt? - Helt kort.

Hun undersøker deres atferd og empatimønster.

- Sa hun det? - Ja. Stemmer ikke det?

- Jo da, det kan man si. - Hva ville du sagt?

Ingen fare, han kommer ikke ut.

Hva slags fanger er det som sitter her?

Vi kaller dem innsatte.

De er voldelige og dreper uten grunn.

Vi skal til høyre her.

- Det trenger ikke ende sånn. - Ikke det?

Du var utrolig åpen da du snakket med pressen om prosjektet.

- Det er jeg nå også. - Hvorfor gjør dere dette?!

Kommisjonen og Universitetet tok initiativet.

- Dere tilkalte kommisjonen. - Kjære Lisbeth...

Kutt ut "kjære Lisbeth". Tilkalte dere kommisjonen eller ikke?

Kommisjonen valgte selv å komme etter å ha fått vår kvartalsrapporl.

Jeg håper vi kan skilles som venner.

Hei, Helen.

Jeg er glad for at du kom. Skal vi gå på avdelingen?

Gi oss to minutter før vi går inn.

03-07 har kaffepause snart, så skynd dere. Jeg venter nede.

- 03-07? - Nummeret hans.

03 er avdeling 3 og 7 er cellenummeret hans.

- Jeg er glad for at du kom. - Klart det.

Jeg vil fortelle at Gud ikke vil at han skal ta Iivet sitt.

Er dere klare?

Han er i "nullcella". Man havner der når man har begått selvmordsforsøk.

Normalt sitter han hos de andre.

Den innsatte og du får ikke røre hverandre.

Døra skal være åpen. Her er en overfallsalarm.

Trykk på knappen hvis du føler deg utrygg.

Ta av deg skoene. Skjerfet kan du Iegge i Iomma.

Det er Knud. Vi er hos 03-07.

- Kan jeg få se harn først? - Ja visst.

- Vær så god. - Takk.

Hei. Her er en jeg vil du skal treffe.

Helen er prest, og jeg tenkte at du kanskje ville prate med henne.

Lisbeth, Lisbeth, Lisbeth...

Vil du det?

Konsentrer deg. Helen har reist langt.

Valde, Valde, Valde...

- Det er katten hans. - Valde, Valde, Valde...

Jeg er her fordi Lisbeth sa at du har prøvd å ta Iivet av deg.

Hun sier at du tror det er Guds plan at du skal gjøre det.

- Vil du prate Iitt om det? - Østers, østers, østers...

Dropp, dropp, ÓFOPP-n.

- Da var det kaffe. - Vi prater.

- Det får så være. Kaffe. - Kan vi få fem minutter?

Det hørte jeg ikke. Kaffe.

Hvis Gud kommer, skal man ikke ta imot ham?

- Vil du ha en kopp kaffe? - Ja takk.

Takk.

- Går det bra å sitte her? - Ja da.

Han er klar om 20 minutter.

De ser... helt alminnelige ut.

- Gikk det greit å dele ut dyr? - Nei. Jeg fikk en varm velkomst.

Det er virkelig et brutalt sted.

Velkommen til Katrinebæk.

03-06, det er undulaten.

- Vær så god. - Sá søt den er!

Kan den si noe? Jeg tror du kan si noe.

Du kan vel si noe? Få høre nå...

- Og så hamsteren. - Ja, 03-02. Det er her.

Du har besøk!

Vær så god.

- Hvor ofte må man bytte vann? - To, tre ganger i uka.

Ok?

- Han hadde det ünt. - Ja.

Han har vært her i 33 år, sá han har gulvteppe.

- Skal gutten få katten? - Ja.

Da han kom, kunne han ikke snakke. Heller ikke spise eller gå på do.

- Nettopp derfor er han egnet. - Ja, hva vet jeg...?

Se, hva vi har til deg.

Den skal bo hos deg et par måneder.

Vil du ikke ha ham her? Det er greit.

Vi kan ikke ta den nå, så får den bli her i natt, skal vi hente den i morgen.

Du kan Ieke med den...0g mate den.

Ok.

Bare for i dag.

Nå må jeg ha en røyk.

Takk.

Unnskyld, nårjeg retter oppgaver erjeg i min egen verden.

- Jeg er lærer. - Det må være en utfordring.

Det kan man godt si.

- Jeg heter John. John Eriksen. - Jeg heter Lisbeth.

- Jaså, du med dyrene? - Vi har akkurat delt dem ut.

- Ikke alle, vel? - Jo, seks stykker.

- Får ikke jeg noe? - Dessverre.

Jeg vil ha et dyr. Gi meg et dyr!

- Slutt, Eriksen! - Jeg vil ha et jævla dyr!

Jeg meldte meg på detjævla forsøket! Jeg vil ha et dyr!

Jeg kutter deg opp, jævla fitte!

- Han med barlen... - Ja, det er ham.

- De fant ikke...? - Jenta fant de aldri.

- Skal vi ikke sette oss et annet sted? - Jo.

Det er her jeg studerer dem. Her ser du cellene.

Du trykker...

- Har prosjektet påvirket dem? - Ja, for enkelte har det vært givende.

- Og hvordan virket det på ham? - Jo...

- Lisbeth, vi må prate. - Ikke nå, Ove. Vi jobber.

Vi fikk ikke hilst. Ove Nielsen, overlege.