Endless Horizon

Velkommen til det nest største kontinentet i verden

og menneskehetens vugge: Afrika.

Mange myter omgir landskapene under den varme solen

og menneskene som pløyer de små områdene med beboelig jord

fra ørkensanden og den ugjennomtrengelige jungelen.

Afrika, med sine elefanter, kameler, løver og gorillaer

som bor i de mørke regnskogene, varme ørkenene og store savannene.

Men kontinentet er mer enn bare det unike dyrelivet.

Støvete, varmt og solrikt. Det er dette vi forbinder med navnet Afrika.

Alle disse betegnelsene referer til nord på kontinentet,

som er dominert av en eneste enorm og grenseløs ørken.

Ørkenen kan virke veldig ugjestmild ved første øyekast,

men man kan bli overrasket hvis man kaster et blikk til.

Og mens de tropiske regnskogene langs ekvator

kan virke som paradis på jord med deres temperaturer og rike nedbør,

skjuler jungelen farer som er like dødelige som varmen i ørkenen.

Denne tilsynelatende motsetningen mellom skog og ørken,

regn og støv, liv og død

beskriver Afrika som ingen annen del av verden

og kan ses gjentatte ganger over hele kontinentet.

Midt i dette turbulente og farlige landskapet

steg menneskets første stamfar en gang ned fra et tre

og skapte hjørnesteinen i menneskehetens triumfmarsj.

La oss utforske historien til dette unike hjørnet av jorden

og oppdage noen av det mest fantastiske stedene i verden.

Jorden er dekket av mange forskjellige klimasoner

som stimulerer til et spesialisert plante- og dyreliv på hvert kontinent.

En gang dekket gigantiske løvskoger nesten hele Europa.

Denne tempererte skogen er kun erstattet langs middelhavskysten

pga. det tørrere og varmere middelhavsklimaet.

Østover åpner de asiatiske steppene seg

og trenger langt inn i verdens største kontinent.

Nord for steppene dominerer boreale skoger

landskapet i Sibir og Øst-Asia.

I de sørlige delene av Asia derimot, spesielt i Midtøsten,

er mer og mer ørken og savannelignende landskap vanlig.

I Sørøst-Asia strekker regnskogen seg til øyene i Indonesia.

I hjertet av solfylte Australia er en ørken omringet

av en rekke savanner, stepper og regnskoger.

Den nye verden, bestående av Nord-, Mellom- og Sør-Amerika,

består av en rekke ulike klimaer.

Nord-Amerika er preget av tundra og barskoger,

mens sentrum av det nordamerikanske kontinentet

domineres av store sletter, et temperert landskap

og noen ørkenområder.

I Sør-Amerika blir store områder med regnskog

dannet langs Amazonas,

mens de ofte harde klimaforholdene i Andesfjellene

blir en ekstrem kontrast.

I sentrum av alle disse kontinentene og klimasonene ligger Afrika.

Ørkener dekker hele den nordlige og sørlige delen av vestkysten,

mens i sentrum ligger den afrikanske jungelen.

Regnskog og ørken er adskilt av brede savannebelter

med ulike graderinger av klima.

Afrika kan ved første øyekast virke dystert

og mindre interessant enn andre kontinenter,

man det er faktisk det mest unike kontinentet på planeten vår.

Hva gjør Afrika så spesielt?

De mest fremtredende trekkene ved Afrika er de gigantiske dyreflokkene

som reiser store avstander på jakt etter mat.

Det er imidlertid ikke bare det store antallet av de enkelte dyrene,

men også det store antallet av ulike typer flora og fauna

som gjør at kontinentet skiller seg ut.

I tillegg til det unike biologiske mangfoldet i Afrika,

er det også menneskehetens vugge, noe som gir den en unik arv.

Over årtusener har de ulike kulturene av den en gang unge arten

utviklet seg ganske forskjellig.

Slik at mange forskjellige levevis kommer sammen i Afrika.

ØRKEN

Men til tross for den lange perioden som menneskeheten har bebodd Afrika,

har kontinentet fortsatt mange hemmeligheter i sitt indre.

Enormt og uendelig under den stekende solen ligger Afrikas ørkener.

Mot nord strekker Sahara seg, den største tørre ørkenen på jorden.

Den strekker seg nærmest over hele området i Nord-Afrika.

Sanddynene og dalene er opphavet til mange sagn og fortellinger.

En gang var det hjemmet til utallige riker,

og tuaregenes saltkaravaner gikk gjennom på kryss og tvers,

men nå er det et nesten øde sted.

NAMIBØRKENEN

Langt i sør ligger Namib, en av de sjeldne tåkeørkenene.

Den dekker store deler av Namibia og Angola

og dekker et område på nesten 100 000 kvadratkilometer.

Namib er en av de tørreste ørkenene på jorden og karakteriseres ved bl.a.

ekstremt høye og fargerike sanddyner.

KALAHARIØRKNEN

I kjernen av Kalaharibassenget ligger Kalahariørkenen,

som skiller seg ut fra de andre ørkenene pga. sin røde sandstein.

Med sine nesten 900 000 km2 strekker den seg over mange afrikanske land.

Hele Kalaharibassenget,

som omkranses av tørr savanne, er enda større.

Uansett hvor en ørken ligger,

er det et menneskelig instinkt å anse det som et livløst sted.

Men ørkener er mer enn bare store, døde sandkasser.

Majestetisk stiger toppene av noen isolerte fjell seg

langt over sanddynene i ørkenen.

De særegne fjellryggene mot den glatte og jevne teksturen i ørkenen.

Fra de fjerne utkantene i sandhavet stikker fjelltopper opp som ensomme øyer.

Mange av disse individuelle overlagene

er forsteinede sanddyner som kan danne høye platåer.

Andre ensomme fjell har ofte vulkansk opprinnelse.

Men hele fjellkjeder kan være bevis på voldsom tektonisk aktivitet.

Imponerende eksempler på slik aktivitet inkluderer Ahaggarfjellene og Tibesti,

som er den høyeste fjellkjeden i Sahara.

Ved den nordvestlige kanten av Sahara strekker Atlasfjellene seg.

Denne fjellkjeden danner en naturlig grense

mellom den varme ørkenen og middelhavsklimaet i Nord-Marokko.

Uvanlig for fjell som ligger i eller ved kanten av en ørken,

inneholder fjellene i Atlas metaller og råmaterialer

som jern og sølv samt naturgass.

Cheret, Ténéré, eller bare Great Desert,

dette er navnene på den største tørre ørkenen i verden: Sahara.

Sahara dekker ni millioner kvadratkilometer

med sand, grus og steinblokker.

Et område så tørt og varmt

at alle levende skapninger gir etter for den nådeløse tomheten,

eller i det minste ser det slik ut.

Ørkenen kan være mer enn bare sand og støv.

Noen steder skjærer iblant en elv gjennom den ugjestmilde ødemarken.

Men den er bare så vidt synlig i den flimrende varmen,

og snart er alle spor fortapt igjen i det endeløse havet av sand.

Borte fra vannet dominerer de evige viddene av sand,

men tanken om at Sahara bare består av endeløse sanddyner, er feil.

Faktisk er bare 1/5 av ørkenene ekte sandørkener.

Disse kalles ofte erg eller edean

og består hovedsakelig av kvarts

som er blitt erodert av vinden etter å ha vært større steiner og klipper.

Bergformasjonene skapt av erosjonen,

har mange ulike former,

og i noen tilfeller ser de veldig merkelige ut.

På vestkysten ligger Namib, en av verdens få tåkeørkener.

Den kalde Benguela-strømmen utenfor kysten

har vært årsaken til den ti år lange perioden uten nedbør i Namib.

Namibørkenen eksisterte for nesten 80 millioner år siden

på Gondwana, det opprinnelige kontinentet.

På den tiden lå den ikke ved kysten.

Dette skjedde først etter kontinentaldriften.

Høye, forrevne fjell dominerer landskapet i utkanten av Namib.

Opprinnelsen til de gruslignende steinformasjonene er interessant.

De store temperaturforskjellene mellom de glohete dagene og de iskalde nettene

førte de store steinblokkene til å eksplodere i mindre biter.

Vi går fra den tåkete ørkenen i Namib og tilbake til Sahara.

Her venter de vindpolerte steinene og ensomme høye sanddynene på oss igjen.

Ørkenen nær de få fjellene som stiger opp fra sanden, er spesielt tørr.

Men Sahara har ikke alltid vært et varmt og sandete sted.

I løpet av de siste 100 000 årene

har det vært perioder når Sahara var en grønn savanne.

Den siste av disse våte, eller pluviale, tidene var for ca. 8000 år siden.

På den tiden migrerte jegere og sankere til regionen, slo seg ned,

og en stund begynte de faktisk med landbruk

før Sahara igjen ble til ørken igjen.

Ørkenspredning kan ha mange årsaker.

Slutten på en kjølig og fuktig periode for tusenvis av år siden

var grunnen til at Sahara kunne gjenerobre landet fra savannen.

Andre faktorer kan også ha inkludert økt erosjon eller salinisering.

Men selv om sand dominerer i dag,

er det fortsatt livstegn i den varme i ørkenen.

Oaser er noen av de vakreste fenomenene man kan se i naturen.

Det at vann kan springe opp av jorden i ørkenen,

er både spennende og merkelig.

Oaser kan oppstå på mange måter.

Ofte er de skapt av regnvann som faller på fjellet og siver gjennom jorden.

Når vannet treffer et vanntett lag, renner det videre under jorden

til det et sted i ørkenen igjen ser dagens lys.

Det er faktisk mange flere typer oaser.

For eksempel tappes grunnvannet.

Den mest kjente oasen i verden er sannsynligvis Nilen, en elveoase.

Den store variasjonen og skjønnheten denne elven viser, kan ikke beskrives.

Bortsett fra de få stedene med en oase,

dominerer de karrige og tørre landskapene i ørkenen.

Solnedgangen gjør at toppen av fjellene lyser rødt,

og ikke før kvelden kommer, er temperaturene levelige igjen.

Reisen vår går nå til et sted som ikke akkurat er kjølig,

men velsignet med mer vann: regnskogen.

I hjertet av Afrika ligger de, de eviggrønne regnskogene.

Hvert dyr er unikt, hver plante uforlignelig,

hver meter er en ny verden.

TROPENE

De tropiske regnskogene i Afrika strekker seg over et enormt område.

Den enorme kystregnskogen strekker seg langs vestkysten

over Gabon og Kamerun til Nigeria.

Hjertet av de ugjennomtrengelige skogene ligger imidlertid i sentrum av Afrika.

Etter Amazonasbassenget

er Kongobassenget verdens nest største regnskog.

Skogen mates ikke bare av det daglige kraftige regnværet,

men også av små og store elver, som Kongo.

MADAGASKAR

På øya Madagaskar er det en annen regnskog

som er bebodd av mange endemiske arter,

altså de som bare eksisterer der.

Det rike utvalget av arter er den desidert mest karakteristiske egenskapen

for Afrikas regnskoger.

Mange dyrearter fins i dypet av jungelen.

Mangfoldet i skogene kan knapt beskrives med ord og er helt enestående.

Selv i dag, med moderne utstyr og forskningsverktøy,

er langt fra alle artene i regnskogene blitt oppdaget.

Tropene.

Krokete akasie møter de imponerende og ruvende baobabtrærne

med sin karakteristiske tykke stamme.

Selv om folk ser for seg

at Afrika stort sett består av ørkenen,