Freefall: A Reckoning for Boeing

Å gå imot et stort selskap som Boeing, skjer ikke hver dag.

Løft høyre hånd.

Sverger du at vitnemålet du skal avgi, er intet annet enn sannheten?

Ja.

Boeing vil kjempe til siste slutt.

Han ba folk bryte regler og forskrifter

som de kunne bli holdt ansvarlige og straffeforfulgt for.

Publikum kunne blitt satt i fare.

Alvoret i det han vitnet om fikk meg til å stoppe opp.

John var modig som sto frem.

Men jeg tenkte personlig at dette kunne ta livet av noen.

John skulle egentlig fortsette avhøret neste morgen.

Men klokken ti hadde ikke John kommet ennå.

Så jeg ringte hotellet og ba om å bli satt over til rommet hans,

men telefonen ringte bare.

Jeg ba noen gå opp og sjekke om han fortsatt sov.

De sa: "Nei, han er ikke der."

Jeg spurte: "Står bilen hans utenfor?"

Sjefen kom tilbake til telefonen og sa

at hun hadde gått ut til bilen og sett ham fra passasjersiden.

Da ringte hun nødetatene.

Boeing har gitt verden enda en grunn til å frykte fly.

Flere av selskapets nye Dreamliner-fly har tatt fyr.

En av Boeing 777s motorer sviktet minutter etter avgang.

Dette er foreldrenes hus etter at en 777-motor eksploderte i luften.

129 passasjerer ble evakuert. Fem personer ble skadet.

…femti skadet etter at et fly mistet kontrollen i luften.

En passasjer ble drept i en eksplosjon.

Dette er utrolig farlige ting som fortsetter å skje.

Når man ser nyhetssak etter nyhetssak,

kan man lure på hvordan Boeing fortsatt får fly.

Jeg ser fortsatt opp når jeg hører et fly. Jeg blir sånn: "Åh." Ja.

Jeg har alltid elsket luftfart.

Faren min jobbet med en F-14,

så jeg dro alltid til gaten og så flyene ta av.

Jeg vokste opp i Seattle-området og visste at jeg skulle jobbe i Boeing.

Jeg var veldig fornøyd da Boeing rekrutterte meg.

Boeing var et fantastisk selskap.

Hvis du hadde på deg Boeing-skjorten, kom folk bort og snakket med deg.

Det ga en stolthetsfølelse.

Vi har antenning.

Vi har avgang.

Jeg var rakettforsker lenge, men ville jobbe med fly.

Jeg ville jobbe for verdens beste flyprodusent.

På et århundre forvandlet Boeing reiser over hele verden.

…verdens største luftfartsselskap.

Jeg var stolt av å jobbe for Boeing. Jeg er fortsatt stolt av det.

Boeing forandret livet mitt.

Vi var fattige da jeg vokste opp,

og den økonomiske situasjonen endret seg helt.

Å jobbe i Boeing

var virkelig en ære.

Dette er Boeing. De bygger fly, og de har alltid samme grunntanke.

Gjør alt litt bedre enn det egentlig trenger å være.

Boeing var unikt med tanke på at om det var en uenighet,

tok kvalitetsavdelingen den endelige avgjørelsen

om arbeidet skulle godkjennes.

-Vi er klare, ikke sant? -Ja.

Alt du gjorde, ble kontrollert av to eller tre personer

for å sikre at det var nøyaktig.

Jeg tror ikke det vil fungere.

Den gang var kvaliteten bremsene i systemet.

Var det et problem, stoppet kvalitetslederne produksjonen.

Ledelsen støttet deg.

-Vent til vi er klare. -Ok.

Plutselig endret hele den atmosfæren seg.

Hvordan er det å være den nye direktøren?

Hvordan var første dag da du kom til Boeing?

Vi begynte helt fra bunn av med en diskusjon om kulturen.

Boeings fall.

Mye av det kan spores tilbake til ansettelsen av Jim McNerney.

Han virket som den perfekte kandidaten.

Han hadde gått på Yale for å ta bachelor, og på Harvard for å ta master.

Jim McNerney så ut som en amerikansk senator hentet fra et castingbyrå.

Jim McNerney var mangeårig leder i General Electric og protesjé

til den mest innflytelsesrike administrerende direktøren på 1900-tallet,

Jack Welch.

Jeg er en del av den amerikanske drømmen, som så mange andre.

Jack Welch var den første direktøren i et stort amerikansk selskap

som fokuserte på å maksimere profitt for enhver pris.

Han innførte raskt outsourcing, flytting av arbeidsplasser og masseoppsigelser.

Det beste du kan gjøre for en ansatt

når du vet at de er blant de laveste ti prosentene,

er å si fra.

I GE var Jack Welch var kjent for å sparke de nederste ti prosentene hvert år.

Folk var alltid nervøse for jobbene sine.

Med disse strategiene gjorde Jack Welch GE til verdens mest verdifulle selskap.

Et selskap som nesten alle andre amerikanske selskaper så opp til.

Boeings styre var intet unntak.

Jeg ville lede noe. Jeg visste ikke hva det var.

Da McNerney tok over,

satset Boeing alt på Jack Welch-stilen, med profitt over alt annet.

Han fikk også i oppgave å utvikle et nytt fly.

Den nye 787-en er ikke bygget ennå,

men Boeing er så sikker på komforten at de kaller det Dreamliner.

Å designe og bygge 787 ville koste omtrent ti milliarder dollar.

Men Boeings styre ville ikke bruke så mye.

En kilde ga meg interne dokumenter som viste at Boeings plan

var å bygge flyet for fem milliarder dollar,

halvparten av hva det normalt ville kostet.

Boeing var kjent for ingeniørarbeidet og byggingen av flyene sine.

Det store skiftet kom med 787.

Vi fant ut at de skulle outsource store deler av flyet for å spare penger.

Midtseksjonen ble bygget i Italia.

Vinger og batterier fra Japan.

Vingespisser og bakre skrogdeler fra Sør-Korea.

De outsourcet nesten hele flyet.

Man visste at det ville påvirke sikkerheten og kvaliteten.

Vi hadde ikke lenger kontroll over sikkerheten til delene.

Vi måtte godta det vi fikk og sette dem på fly.

Delene begynte å komme inn fra leverandørene…

…og planen var at flyet skulle settes sammen på tre dager.

Første gang Boeing satte sammen de to skrogdelene,

sendte noen meg et bilde.

Det var et stort gap mellom de to.

Problemet var at noen av selskapene

ikke klarte å gjøre det Boeing ansatte dem til.

De klarte ikke å produsere delene de skulle produsere.

Det gikk dårlig.

For mye av flyet ble outsourcet.

STRUKTURELT PROBLEM I FESTET MELLOM VINGEN OG FLYKROPPEN

Det passet ikke sammen.

Forsinkelsene kom på løpende bånd.

Boeing ville ha en ny 787-monteringslinje for å øke produksjonen.

Boeing ble startet i Seattle og hadde aldri bygd fly andre steder.

Her hadde Boeing kanskje verdens dyktigste flyproduksjonsarbeidere.

Men mye var fagorganisert.

Og McNerney hatet fagforeninger.

De kostet Boeing mer penger.

I 2009 sa han:

"Vi skal bygge en ny 787-linje i Sør-Carolina."

Jeg er stolt av å si at vi ikke har fagforeninger i Sør-Carolina

fordi vi ikke trenger det i Sør-Carolina.

Igjen tok Boeing-ledelsen avgjørelser som ikke handlet om sikkerhet,

men om kostnadsbesparelser og profitt.

Hva har du lært av ingeniørene dine

om å ta tilbake og rekonstruere det gamle Boeing vi vokste opp med?

Vi skal ikke tilbake til gamle Boeing.

Fem, fire, tre,

-…to, en. -…to, en.

Kutt!

Da Boeing bygget fabrikker i Sør-Carolina, var det ikke luftfartsvirksomhet der.

Så de hadde ikke erfarne arbeidere.

De sendte stadig eksperter fra Seattle-området.

John Barnett var en av dem.

Da jeg begynte i Boeing,

sto en gruppe av oss og snakket om hvor vi kom fra.

Jeg sa at jeg var fra Louisiana.

En av kompisene mine sa:

"Så du er en gammel sumpbikkje fra Louisiana?"

Fra da av var jeg "Swampy".

Jeg var kvalitetssjef i Seattle i 15 år.

Jeg var en av de første kvalitetssjefene som ble sendt til Charleston

for å sette opp Dreamliner-fabrikken.

Som kvalitetssjef er det min jobb å sørge for at flyet bygges riktig.

John var en solid kvalitetsmann, en flymann.

Vi var begge kvalitetssjefer. Vi var gode venner.

Jeg pleide å kjøpe alligatorhale av John, for han var fra Louisiana.

Jeg var sørstatsmann, og Sør-Carolina var en sjanse til å komme nær familien.

Vi sa alltid at han var høylytt og stolt.

Du visste når han kom, for han var høylytt.

Ja, Swamp Dog.

Da jeg flyttet til Charleston og møtte John Barnett,

merket jeg at vi var like typer,

vi mente at kvalitet er viktigere enn noe annet.

John og jeg ble kjent gjennom rekrutteringsreisene våre.

Vi intervjuet over 100 personer i uka.

Vi fikk beskjed om at de ikke ville ha fagforeningsinnflytelse i Charleston.

En del av avtalen Boeing gjorde med Sør-Carolina,

var at de skulle ansette flesteparten lokalt.

Vi holdt jobbmesser.

Vi ansatte folk rett fra college.

Det kom dit at om du visste hva en skrutrekker var, ble du ansatt av Boeing.

-Hva synes du om de som jobber her? -De suger.

De suger? Ikke alle vel?

Ikke alle, men de fleste suger.

-De gjør bare det de må, spør du meg. -Ja, det er alt de gjør.

Jeg sa til ledelsen at de ansatte ikke fikk god nok opplæring.

Ikke om prosedyrer, FAA-krav…

De ble bare opplært til å stemple papirarbeid.

Men ledelsen brydde seg ikke om opplæring.

De ville bare ha produktet ut døren.

Charleston hadde en arbeidsstyrke som ikke visste hvordan de skulle bygge

en av verdens mest kompliserte maskiner.

Feilene begynte å hope seg opp nesten umiddelbart.

Jeg gikk gjennom produksjonsanlegget

og hørte veldig høy banking.

Da jeg kom nærmere, så jeg en leder som brukte en slegge

til å slå inn en bolt i et landingsunderstell.

Jeg tenkte at jeg måtte filme det.

Jeg tok kameraet og viste det til John Barnett.

Man bruker ikke slegge til å montere et fly.

En sikringsstift måtte blitt helt ødelagt.

På 90-tallet hadde vi problemer med at de stiftene sprakk av tretthet.

Det israelske EL AL-flyet krasjet i bygningen etter at to motorer falt av.

Boeing, selskapet som bygde jumbojeten, ber alle flyselskaper inspisere

stiftene som holder motorene til vingene på 747-fly på plass.

Det er så mange muligheter for brudd i det, det er helt utrolig.

John sa: "Du må ta dette til toppledelsen."

Jeg forventet at de skulle irettesette lederen og rette opp i det.