Salem's Lot

Takk for at du kom, Snow.

Når jeg har flyttet fra London og funnet meg til rette her,

må du hjelpe meg med en siste ting.

Det skal komme en stor kasse til havna

presis kl. 18 i kveld.

Du må være der når den kommer

og laste kassen opp på lastebilen din.

Kassen er veldig tung.

Og det som er i den, er veldig gammelt.

Så du må være forsiktig.

Det er helt enestående.

Forstår du, Snow?

Så langt, ja.

Når du har hentet forsendelsen,

må du levere den til det nye hjemmet mitt,

oppe i åsen. Vet du hvor det er?

Ja.

Alle vet hvor Marsten-huset er.

Du må åpne kjellerlemmen på siden av huset,

og bære kassen inn i kjelleren,

forbi trappene, og legge den fra deg helt bakerst.

Jeg skal passe på at det er plass.

Her er dokumentene du trenger til kassen,

sammen med betalingen din.

Bestemor skremte oss med historier herfra.

Hun sa at Hubert Marsten tilba Satan.

Derfor skjøt han kona

- og tok selvmord. - Bare snakk.

Vi må bære den ned der.

- I kjelleren? - Det var det Straker sa.

Faen.

Jeg kjører opp bilen så vi kommer nærmere,

mens du går og åpner opp.

Vil du at jeg skal åpne?

Faen.

Hva sa du dette var igjen?

Papirene sier en kommode.

Faen heller, litt av en kommode.

Kan vi sette den ned nå?

Jeg ser ingenting og mister snart taket.

Faen.

Helvete, Hank!

Jeg ser ikke hvor jeg tråkker!

Den er dekket av dritt.

Hvorfor er en kommode dekket av møkk?

Jeg vil ikke vite svaret.

Løft nå, la oss få den med bak.

Å Gud.

Faen.

Snu, snu.

Sett den ned, forsiktig.

Royal.

Kom nærmere.

Nærmere.

Kom til meg.

Royal!

Husk at du ikke ville vite svaret!

La oss komme oss ut herfra.

Det er den første høstdagen, 23. september 1975,

og du lytter til WVAB radio.

Det var the Raspberry Brothers,

nr. 2 på høstens Topp 25-liste.

De skal ha en halloween-konsert

i Portland snart.

Kjøp billett når de legges ut i morgen.

Helvete!

Har du kjørt deg bort?

Nei, beklager.

Bare ser mer rundt, pleide å bo her.

- Tilbake på besøk? - Ja.

Er du forfatter eller noe?

Ja.

Gjør meg en tjeneste.

Ikke finn på noe tull.

Da må jeg jobbe.

Jeg liker ikke å jobbe.

Ikke noe tull fra min side.

Jeg trenger bare inspirasjon.

Greit. Vær forsiktig.

Dette er fjorårets Gordon Lightfoot-låt,

et glimt av sommer til kjøreturen på en så vakker dag.

VELKOMMEN TIL JERUSALEM'S LOT, MAINE

JERUSALEM DRIVE/IN

Sées, Robbie.

Mer kaffe?

- Ja takk. - Her.

Ray, se på dette.

ÅPNER SNART BARLOW & STRAKER

KVALITETSMØBLER UTVALGTE ANTIKVITETER

Papirarbeidet er i orden.

Stemmer, alt er her.

Alt som gjenstår er en signatur.

Du ser kjent ut.

Liker du boken?

Jeg er der leseren bestemmer seg for

om hun skal lese ferdig eller ei.

Kan jeg hjelpe deg?

Et stede å leie, hvis du har?

- Er du alene? - Ja, bare meg.

Sikker på at du vil bo her?

Susan! Hvem er det?

Hei!

Larry Crockett. Hyggelig.

Vil du ha kaffe?

Kan du sette på ei kanne kaffe, Susie?

Jeg har lært henne å lage den riktig.

Nei, ellers takk.

Jeg spurte nettopp partneren din...

Sekretæren.

Jeg synes jeg så noen i Marsten-huset.

Bor det noen der?

Hvis du kjenner til Marsten-huset,

ser du at jeg selger alt.

Det har stått tomt i nesten 40 år.

- Hvem kjøpte det? - Hvem kjøpte det?

En européer i sånne fancy dresser.

Han skal åpne en butikk over gaten.

Hvordan kjenner du til Marsten-huset?

Er du herfra?

Jeg bodde her til jeg var ni år gammel.

Så det er derfor du ser kjent ut.

Hva het du, sa du?

Ben Mears.

Ringer ingen bjeller.

Skal du kjøpe eller leie?

Bare leie.

Du vet nok godt hvor vakkert det er i Maine,

så som en investering...

Eva Miller leier ut rom.

Borte på Railroad Street.

Eva Miller. Railroad.

Skjønner.

God lesing.

Det gikk jo bra, Susan.

Dritbra, Suz.

LA CROCKETT REAL ESTATE PEKE DEG I RIKTIG RETNING

Bare rist litt på det så virker det.

Har spurt Weasel om å fikse det.

Kanskje han gjør det en dag.

Ikke vær sikker.

Sånn.

Frokost er kl. 7 presis, hvis du vil ha.

Middag er vanligvis kl. 18.

Klesvask er på tirsdag.

Og ingen gjester.

Hva sa du at du var, forfatter?

Ja.

Betaling er på forskudd.

- God morgen, Jim! - God morgen!

STANLEY STREET ELEMENTARY

- Se på nykommeren. - Ser ut som han tryller.

Nei, det er ikke sant!

Stram godt til.

Ok.

Jeg klarer det!

Han kommer seg aldri løs.

Gjør klar klokken og gi klarsignal.

Klarer han det?

- Neppe. - Aldri.

Å søren.

Det er Richie Boddin.

- La meg hjelpe. - Nei, jeg klarer det.

- Kom igjen! - Jeg klarer det.

Kom igjen nå, kom igjen!

Helvete.

Velkommen, kjøtthue.

Hva glor du på?

- Så du ansiktet hans? - Nei, vent!

- Han reiser seg. - Ikke gjør det!

Nei...

Jævla idiot!

Si "onkel".

Si "onkel" ellers brekker jeg den!

Dra til helvete!

Slagmarken kaller.

Greit, greit! Onkel! Du vinner, onkel!

Onkel, bare ha deg vekk!

- Si "Jeg er en stor stygg padde". - Greit.

Kom dere bort nå!

Hvem av dere skal si meg hvordan dette begynte?

Du bør være forsiktig.

Han er ny. Han vet ikke at han må holde seg unna Richie.

For en måte å gjøre seg kjent på.

Vi kan følge ham hjem senere, hvis Richie får idéer.

Det er like sannsynlig som at

at elven renner baklengs.

Og du,

neste gang du ber noen si "onkel" og han adlyder,

må du slippe ham løs.

Vi tar folk på ordet heromkring.

Ja.

Denne er fin.

MARSTEN DRAP OG SELVDRAP

24. OKTOBER, 1937

WEST END I FLAMMER

7. NOVEMBER, 1951

Han er en kjekk mann av god familie.

Hvorfor gir du ham ikke en ny sjanse?

Fordi jeg ikke ville gi ham en første sjanse.

Men ærlig talt...