Les 200 premières lignes.
Hvis du tør følge meg, så gir jeg deg mystikk.
Alt som er skjult for deg, det ser jeg med et blikk.
Jeg lokker deg med at alt som vil skje, -
kan jeg se i din hånd...
Ønsker og tvil.
Tårer og tvil.
Alt som en gang skal komme.
Du spør deg hvor og hvem og når og hvis og hva.
Jeg henter svaret frem og se, hva skjedde da?
Det åpnes en dør,
det faller et slør
når jeg ser i din hånd...
Bevares! Alt du har med deg.
Ja, jeg må jo ivareta alle mine interesser.
- Brandt? - Ja, nå er vi kommet.
Utmerket, hjertelig velkommen.
- Alt bra, håper jeg? - Ja, med risengryn og greier.
Jeg skulle jo ha vært der, men...
Dette var et usedvanlig trivelig sted, og så fredelig.
Ja, iallfall når guttene sover.
Det åpnes en dør,
det faller et slør
når jeg ser i din hånd...
- Stompa, er du dårlig? - Hysj! Jeg drakk visst for mye te.
- Hva er klokka? - Bare sov, du.
Det har ikke vært så enkelt bestandig.
Han var jo så mye eldre enn meg ...enn jeg... enn jeg var.
Nå gjelder det å være stø på labben.
- Dette har jeg gjort mange ganger. - Kan tenke meg det, ja.
Hvor stor aldersforskjell er det på dere?
Da far ble enkemann, var Petronius Teobald ti år.
Så giftet han seg to år senere, og så kom jeg til verden.
14 år. Skulle ikke tro at jeg underviste i matematikk.
Kom inn.
Fint du kom. Det er Knut Lyng.
Gleder meg. Tørrdal, B.F.
- Hvor lenge har De vært her? - Bare det siste året.
- Men han blir nok lenger. - Ja. Jeg tar en tur til byen.
Hva med inspeksjonen?
Jeg tar en runde når jeg kommer hjem. Guttene sover som steiner.
Stompa! Stompa!
Mine damer og herrer, dette er siste kveld med Orientens datter som gjest.
Spåkvinnen over alle spåkvinner spår til inntekt for Røde Kors.
Den som vil se inn i fremtiden, kan avlegge henne et besøk -
i hennes sjarmerende telt.
- Det er vel ikke for sent? - Egentlig er det det, men...
- Tusen takk. - Vent til hun blir ledig.
- Nå? - Det var helt fantastisk.
Zaib salam.
- Din alder? - 17 år.
Ung zaib 17 år.
Ung zaib, 17 år.
Jeg ser... en kvinne i ditt unge liv.
Hun er lys som en nordisk natt.
- Lys? - Meget lys.
Hun forfølger deg.
- Er du glad det er slutt? - Ja, sistemann er inne nå.
Ja, fint.
- Det stemmer, ikke sant? - Ikke helt.
Det vil vise seg.
- Stompa! - Hva er det?
Lyng!
- Lyng, hva betyr det? - Det er bare et navn.
Dine øyne er altfor blå, du må passe deg.
Du skal snart få noen penger.
Du vil lykkes i det du går inn for med all din kraft.
Du skal komme på en reise.
Kan du si meg dine forbokstaver?
- S.T.O.M.P.A. - Derfor kalles du altså Stompa?
Jeg heter egentlig Stein-Oscar Magel Paus-Andersen.
Da kan du trekke tre kort.
Ai, ai, så mycket lykke!
Ser du, her er det lys dame igjen.
Hun spiller en stor rolle i ditt liv.
Men det er en mørk herre som du skal akte deg for.
For øvrig vil alt jeg har sagt, gå i oppfyllelse.
Tror De jeg kunne få en hilsen på dette?
- Reiser De videre i morgen? - Dette er siste kveld, ja.
- Kommer De tilbake? - Aldri godt å vite.
- Tusen takk skal De ha. - Lykke til.
- Tror De jeg kan gå ut den veien? - Ja visst.
- Det må jeg si. - Knut?
Du slipper altså unge herrer ut bakveien?
Hei.
- Jeg visste du var i nærheten. - Så du meg i den magiske kula?
Nesten. Det var Stompas hjerterdame som røpet deg.
- Hallo, er det noen her? - Hvem er det?
- Jeg ser etter ham som var her. - Han er gått.
- Det kan ikke være mulig. - Jo, han forsvant der.
Han blir vel ikke utvist?
- Har du lokket ham ut? - Ikke denne gangen.
- Er det Nel Shaiba? - Ja, men hun er svært...
Jeg må hilse på henne. Hun synger helt...
Liv! Er det du som er Nel Shaiba?
Jeg har holdt det hemmelig, Mette.
- Kjenner dere hverandre? - Hun er min elev.
Jeg flytta sørpå i fjor da far min kjøpte gartneriet.
- Mette, dette blir mellom oss. - Men hva med Stompa?
Jeg vet ikke om jeg kan gå med på dette.
De som er den kjekkeste læreren på skolen.
- Takk, men... - Avtale! Og ikke et ord til Stompa.
Du har glemt nøkkelen hjemme, kanskje?
Nei da, det er ikke min lås.
Tenk om noen melder fra til rektor?
Det er da ikke så lenge siden vi selv var i den alderen.
- Siden du var... - Du husker at det kunne være vondt.
- Men Stompa står svakt på skolen. - Han har sikkert andre kvaliteter.
- Svært så interessert du er. - Ja, jeg er det, nettopp i den typen.
- Navn og adresse, takk. - Men jeg kan bevise at den er min.
- Hei, Stompa. - På tide du kom.
- Er dette din sykkel? - Akkurat.
Very well.
- Hvorfor låste du syklene sammen? - Hvorfor kom ikke du i går?
- Hadde ikke perm. - Men i kveld har du?
Det var bare det jeg ville vite.
- Mette, vent litt, da. - Var det noe?
Hvilket år dro Napoleon over Alpene?
- Aner ikke. - Trodde aldri jeg skulle glemme det.
- Er det koden på låsen? - Nemlig.
Det må ha vært i 1700 eller 1800 og den tid.
Har ikke tid til å prøve alle...
Kan du ikke ringe hjem og be noen slå opp i leksikon?
Jeg var ikke her nå hvis mor og far var hjemme.
Men Marianne er også alene hjemme.
- Hun ville aldri trodd på det. - Nei, hun er nokså innbilsk.
- Noe i veien? - Nei, vi bare prater om Napoleon.
Vet De hvilket år han dro over Alpene?
Jeg var ganske god i historie på skolen, så la meg nå se...
- Kruttet ble oppfunnet i 1580... - Best vi ringer.
Et øyeblikk! Stans!
Hva er dette for noe fanteri?
- Det nummeret kan du utenat, hva? - Ja, tenk.
1797. Ja, kom, førstemann til syklene!
Syns du fremdeles han skal ha påtaleunnlatelse?
Det er ikke alltid så galt som det ser ut.
Vent litt.
- Greit med sånn lås. - Du risikerer aldri å miste nøkkelen.
- Men dere spurte jo om... - Det gjaldt et telefonnummer.
Det var i 1797 at Napoleon med sin hær over Alpene dro.
Meget fornøyelig.
Og praktisk når man skal vise glimt fra skolens daglige liv.
Vær så god, ta plass.
- Har dere fått guttene til å spille? - Jeg er bare en amatør.
Men vi kan vel si at enkelte gutter spiller nokså avgjørende roller.
Der har vi f.eks. Stompa & co.
- Sjefen personlig. - Jaså, det er Stompa.
- Ja, han går i din klasse. - Der er parhesten, herr Bodø.
Min bror har faktisk nevnt Stompa og Bodø.
Tviler ikke.
Du store alpakka!
Du store alpakka! Det var det han pleide å si.
Dette er nærmest ungdomsbilder av guttene.
Høyst ærede fru Tørrdal.
De blir fort voksne i den alderen.
De har i hvert fall fått andre interesser.
- Du er dønn forelska. - I hvem da?
I Nel Shaiba, vel. Men i morgen reiser hun.
Jeg kom ikke for å trette om Stompa. Ham får jeg nok av på skolen.
Hvis du ikke er klar over det, -
- så er det fort gjort å bli en ny lektor Tørrdal.
Du store! Vil De ikke ha Jarle Vik som gjest?
- Dette er virkelig lærerikt. - Det kan være nyttig før De tar fatt.
Vet ingen at jeg kommer som vikar?
De vet ikke engang at Deres bror er reist.
Nei, det har lett for å bli oppstyr av sånt.
Særlig med Stompa i brennpunktet.
- Takk for titten. God natt. - Håper vi ikke har skremt Dem.
Nei, jeg gleder meg til å ta fatt.
- Han virker som en idealist. - Ja, det kan trenges.
Så, så, rolig nå.
Folk som går i søvne, må ikke vekkes, de kan få sjokk.
Du store alpakka, det er jo Stompa!
Ingen tvil om at gutten går i søvne.
Det må være noe som kan flette seg inn i drømmen hans.
God dag, alle sammen.
Dere kjenner ikke meg, men vi skal nok bli riktig gode venner.
Jeg skal være vikar for lektor Tørrdal.
Han har, som dere vet, eller som dere ikke vet, -
- giftet seg med fru Madsen og reist på bryllupsreise til København.
Men sitt ned, alle sammen. Dere kan lese på leksen så lenge, -
- mens jeg tar en titt på denne visdommens bok.
Stompa klager over vondt i hodet.
Ja, sånt kan være kjedelig hvis det kommer av overanstrengelse.
For mye lekselesning, kanskje? Ikke flir, gutt.
Jeg har vært ung selv, så jeg vet hvordan det kan være.
Hva studerer du så flittig, Stompa?
Få se.
"Utvalgte scener fra Shakespears dramatikk."
"Lady Macbeth går i søvne."
Det var som jeg tenkte. Jeg tror du skal gå til køys, Stompa.
Årsaken til hodepinen er nok mangel på søvn.
Godt De ikke vekket ham.
- Tror De han gikk i søvne? - Ja, best jeg ser etter ham.
- Helt unødvendig. - Men det kan jo hende ham noe.
- Kan De holde på en hemmelighet? - Ja, selvfølgelig.
- Gutten er lys våken. - Hva...?
Dårlig kamerat.
- Har du ikke sovet? - Ikke siden du gikk.
Gjett hva jeg har opplevd!
- Mette var alene hjemme? - Mette?
No comments yet. Be the first to leave one.