Les 200 premières lignes.
Tap!
Tap!
De er like gode som AC/DC, Motörhead.
Spinal Tap er i malstrømmen.
Jeg hører på Tap hver kveld før jeg legger meg.
Å? Har det en beroligende...
- Er det beroligende? - Ja.
Tap!
Tap!
Tap!
Tap!
Det var her det skjedde,
stedet for Spinal Taps gjenforeningskonsert.
Hei, jeg er Marty Di Bergi.
For 40 år siden hadde jeg den ære å regissere en film kalt
Hjelp, vi er i popbransjen.
Den viste det som skulle bli Taps siste turné.
Men etter utgivelsen av filmen
fortsatte Tap og spilte på legendariske arenaer
som Wembley Stadium,
Glastonbury,
og i Royal Albert Hall.
- I kveld rocker jeg - I kveld rocker jeg
Så, for 15 år siden,
sluttet hovedgitarist Nigel Tufnel og David St. Hubbins,
venner siden barndommen,
mystisk nok å snakke med hverandre.
Og til stor sorg for deres lojale,
men stadig færre fans,
sluttet Tap å opptre.
Men jeg oppdaget at Hope Faith,
datteren til Taps avdøde manager, Ian Faith...
Ian Faiths datter
...hadde arvet Taps kontrakt, som krevde et show til.
Da han døde, ble du overrasket over at han...
- Døde? - Ja, ble du overrasket?
Nei. Det er et mirakel at han levde så lenge...
- Å? - ...egentlig.
- Ja. - Ja. Han var en sint mann.
I heavy rock-verdenen
er det ofte nyttig å ha et skikkelig trestykke.
Han etterlot ikke stort til meg,
for da han døde, var det ikke mye av noe.
- Ja. - Men jeg var pårørende
og fikk kontrakten,
som jeg syntes var verdiløs.
Ikke for å være respektløs,
men bandet var gammelt nytt,
så jeg hadde ikke troen på det.
Og etter at Garth Brooks-sangen gikk viralt...
Vennen min passer meg Som en dress av kjøtt
Han senker meg med torpedoen sin
Stor bak
Stor bak
For en bakende
Ja, jeg har en
Så jeg sa: "Vent. Dette er kanskje ikke verdiløst."
Hope var ingen tosk.
Hun visste litt om varme jern og når hun burde slå til.
Men nok av forklaringen min.
Det er på tide å lage litt lyd.
En Martin Di Bergi-film
Første punkt er
å finne Nigel, David og Derek.
Jeg fant gitaristen Nigel Tufnel...
Nord-England
...i den sjarmerende landsbyen Berwick-Upon-Tweed.
Ost og gitarer
Han og kjæresten Moira Babbage
var eiere av en oste- og gitarbutikk.
Jeg lurer på hvorfor du valgte dette etter at bandet ble oppløst.
Jeg tenkte...
Hovedgitarist
Hvordan få orden på livet etter rock 'n' roll?
Ost.
Det er rart, for du ville vanligvis ikke
tenkt rock 'n' roll, så ost.
- Nei. - Skulle ikke tro at...
Nei, men for meg var det sånn.
Og så ser jeg der borte
- at du har flere gitarer. - Ja.
- Og du selger begge? - Ja og nei.
Iblant kommer folk inn med en gitar,
- skjønner du? - Ja.
Og de bytter mot ost.
- Virkelig? - Ja.
- Si at... - Iblant er det motsatt.
Noen ganger kommer folk inn med ost.
- Ja. - Det går begge veier.
Jeg gjør sånn
fordi jeg stoler mer på hendene mine enn en vekt.
Jeg gjør sånn.
- Ja. - Så gjør jeg sånn.
- La oss si... - Ja.
- Veldig nær. - Ja.
Så du ville ha fått den bassen
- for et halvt hjul av den osten? - Bytte.
Alle blir glade.
Savner du å spille musikk?
Jeg spiller musikk.
- Hvor? - På en pub.
Drikke og mer drikke
Savner du å spille med Spinal Tap?
Jeg savner ikke friksjonen.
Vi hadde... friksjon.
Har du snakket med David de siste 15 årene?
- Nei. - Ikke?
Eller Derek. Nei.
- Å? - Jeg har ikke snakket med dem.
Hvordan føler du deg etter 15 år?
Jeg føler meg...
...nervøs.
Ikke for spillingen,
men for det menneskelige.
- Ja. - Så...
- Hei, kjære. - Hei.
- Og hvem er dette? - Dette er Moira.
- Hei. - Hyggelig.
Hyggelig å møte deg.
- Du jobber her med... - Ja.
Du står der jeg var da jeg møtte ham.
Du var en kunde.
Hun kom inn, jeg så henne, og jeg tenkte: "Herregud."
Han ga meg en bit av Wigmore, og det smeltet hjertet mitt.
Jøss.
Det var så deilig,
og jeg fikk bare den følelsen, jeg vil...
Jeg vil ta av meg klærne
- og bli for alltid. - Virkelig? Jøss.
- Jeg følte... - Det ble hun.
Så den lille ostebiten...
Wigmore gjør det.
Hovedgitarist David St. Hubbins bodde i Morro Bay i California,
og laget fortsatt musikk.
Hovedgitarist
Vil du se hvor magien skjer?
- Ja. Jøss. - Ja.
- Se på det. - Det er...
- Dette er utrolig. - Ja.
Er det her du gjør opptak?
Gjør du alt her?
- Jeg gjør alt der. - Der?
Ja. Alt i dette studioet ville fått plass i det venstre bakbeinet her.
Dette er noe jeg har jobbet med.
Dette er til en podkast.
En drapspodkast.
Ja. Folk elsker drap.
- Ja. - De elsker...
De kaller det drapsporno.
Det var en helt vanlig dag.
Solen tittet gjennom aspene på det stille tettstedet Silverton i Colorado.
Man ventet Joanne Miller på Skyview Diner
til frokost.
Men denne kalde høstmorgenen
kom Joanne Miller aldri for å servere gjestene.
Men det er problemet med drap.
Så du skrev musikken...
- Ja. - ...til den podkasten?
- Ja. - Du har brukt mesteparten av tiden
på å skrive...
- Ja. - ...til podkasten?
Jeg jobber med filmmusikk nå.
- Virkelig? - Ja.
Det er en skrekkfilm som foregår i et pensjonistsamfunn.
Den heter Night of the Assisted Living Dead.
- Ja. - Ja.
Jeg skal si hva min største hit var.
Dette er noe.
Du vil kjenne den igjen.
Samtalen din er viktig for oss, så hold linjen.
Den første tilgjengelige operatøren hjelper deg gjerne.
Samtalen din er viktig for oss, så hold linjen.
- Den delen, ja. - Ja.
Favorittdelen.
Jøss.
- Den vant en Holdy. Ja. - En Holdy?
Det er en pris for...
- Ventemusikk. - "Ventemusikk". Ja.
Jøss. Interessant.
Dere har ikke spilt sammen på 15 år.
- Ja. - Og hva synes du om det?
Det var en kjepp i hjulene, kan man si.
Det var et øyeblikk jeg ikke kunne komme over.
Og da Jeanine dro,
- fikk det fokus. - Ja.
Har du snakket med henne?
Nei.
- Vet du hvor hun er? - Nei.
Jeg vil ikke sladre,
men du blir nok overrasket over hva som skjedde med henne.
Jeg vil bare si at jeg håper hun har funnet rett mann.
Jeg fortalte ikke om Jesus.
SØSTER JEANINE
Ville ikke gjøre ham sjalu.
- Ja. - For det kan han bli.
Mye har skjedd siden sist jeg så deg.
Kan du fortelle meg noe? Hva skjedde?
Vi slo opp, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.
Jeg drakk en god kopp te.
- Ja. - Og mens jeg tok en kopp te,
No comments yet. Be the first to leave one.