Image of Victory (תמונת הנצחון)

INSPIRERT AV HISTORISKE HENDELSER

Det fins stunder der man prøver å forstå ens eget liv.

Da man lurer på om man hat tatt vare på tiden Gud har gitt oss på jorden.

Man søker etter noen å sammenligne seg med, noen som virkelig har levd fullt ut.

Og iblant blir man overrasket over personen man tenker på.

Det var henne jeg tenkte på.

Det er sprøtt. Av alle menn og kvinner jeg har møtt i livet...

Har hun blitt uforglemmelig.

Og det er helt ulogisk, for hun er fienden, ikke sant?

Men jeg kan ikke viske ut det bildet.

Hvorfor smilte hun? Visste hun hva som skulle skje?

Hadde hun funnet ut det jeg har prøvd forstå hele livet?

Endelig etter en 30 år lang krig har fred blitt sluttet mellom Egypt og Israel.

-Egypts president tok det modige... -Din skitne kjøter...

Vi har kjempet mot Israel i årevis for å hjelpe våre palestinske brødre

men denne freden løser ingenting.

-Sadat er en forræder og jeg er feig... -Hassanin... Er alt i orden?

Du har vært deprimert i en uke.

-Maten er ferdig, skatt. -Om det ikke fantes en grunn til krigen...

...og freden oppnås så enkelt

da har jeg ført leserne mine bak lyset da jeg sa at krigen var rettferdig.

De kjempet og døde.

Hvem sin feil er det om deres død var forgjeves?

Hvem sin? Min! Jeg burde skrike at presidenten vår er en forræder.

Hvis jeg hadde motet og ikke var redd for å gjøre noe så ekstremt...

Du skrev det du trodde på, om kongen vår og om landet vårt.

Du er Egypts fremste journalist. En eik faller i stormen...

...bambustreet derimot bøyer seg, men retter seg opp. Nå spiser vi.

Et bøyd bambustre... Er det dét jeg har blitt? Så patetisk.

Jeg ser bakover og tenker på henne og hva hun gjorde.

Hva sier det om meg? Hva må jeg gjøre?

Jeg vender tilbake til da jeg var 24.

Da jeg ikke fryktet noe, nyttårsaften 1947.

GODT NYTT ÅR 1948

For en galskap... Kom, han er i filmsalen.

Han ba meg hente deg.

Hva går jobben ut på? Hvorfor så hemmelighetsfull?

Du får vite tidsnok. Du elsker vel film?

-Jo, men hvorfor alt hemmelighetskremmeri? -Produsenten forteller alt.

UKENS EGYPTISKE NYHETSFILM

Den årlige kongelige veldedighets- banketten ble holdt i Kairo denne uken.

Kong Faruk, elsket av sitt folk, gikk bak kulissene

for å takke danserne som underholdt gjestene.

Slå av projektoren. - Hva tenkte du der? Hva?

Kongen omgitt av disse unge damer? Skal dronningen måtte se dette?

Kongen vår bryr seg om veldedighet, ikke kvinnene. Hva? Svar, da.

-Jeg er lei for det, sir. -Lei deg? Skal de stenge oss?

-Bruker du noensinne hodet? -Unnskyld...

Du ville treffe vennen min umiddelbart. Det hastet.

-Er det han som skriver for avisen? -Ja, men filmen er hans lidenskap.

Er vennen din modig? - Hva heter du?

Hassanin.

Papirene, takk.

Sionistene oppfører seg som avskyelige rovdyr og fortjener gjengjeldelse.

Jeg har studert den jødiske sjel og innsett at den har grenseløse ambisjoner.

De tror at det er deres forfedres land.

De kommer til Palestina fra alle hold. Fra Europa, Sør-Amerika, Asia.

De er som en sverm gresshopper. Hvorfor skal de ta over landet

fra araberne som har levd der i århundrer?

Utlendinger som koloniserer vårt hellige land og jager bort brødrene våre.

Se her, på den fredelige landsbyen Hamama, på veien fra Gaza til Jaffa og Tel Aviv.

De svina bygde bosetningen Nitzanim.

Det var der, i Nitzanim,

der kvinnen med det gåtefulle smilet levde, fikk jeg vite senere.

Jeg hadde aldri hørt om stedet.

Den kvelden ble jeg fascinert av lidenskapen

og den ideologiske gløden hos de unge frivillige som jeg fulgte...

...for å kunne sende nyhetsfilmer fra slagmarken

som skulle vises før kinofilmene.

I begynnelsen var det skremmende å dra til en krigssone,

men det var en mulighet til å filme, min største lidenskap.

Som Tolstoj skrev, så er kjærlighet og frykt uatskillelige.

Hold ham om han begynner å løpe før lastebilen stopper. Det er farlig.

Hør etter! Jeg forventer at dere oppfører dere som soldater og ikke pøbler.

Vi kappløper, Danny!

La se hvem som får gaven først.

Det er vanskelig å si hvem er mest barnslig...

Et barn skal være barnslig. En barnslig mor er farlig.

Pappa!

Hvem har savnet pappa mest?

Hvem av dere damer vil tilbake til fengselet?

Hvem kaller han damer?

Elyakim! Fant du noe om Holstein-kyr?

Det gjorde jeg.

Ha alltid våpnene nær dere. Vi skal beskytte denne bosetningen.

Romek!

Hvorfor har de sendt ubrukelige soldater rett fra fengselet?

-Burde vi klage? -Det er bedre enn ingen soldater.

Naomi, ordne madrasser til soldatene.

Hør etter om dere vil sove i kveld!

-Ta en sekk og fyll den med høy... -Takk.

...og lag madrassen din.

Knytt den godt sammen så den ikke går opp midt på natten

for da får dere alt mulig

under pysjen...

Jeg skulle gjerne hatt greien min under hennes pysj.

Har du noensinne vært med en rødhåret, Jamus? De er selvlysende der nede.

-Rødhårete eller ildfluer? -Unnskyld.

Jeg spilte fiolin så jeg har perfekt hørsel, akkurat som en hund.

-Og hun bjeffer som en hund. -Nå holder det!

Sjøen er en kilometer unna.

Vil du svømme midt på vinteren? Er du gal?

Ikke svømme, fra kysten er det 50 kilometer til Tel Aviv.

-Vi ble tatt for desertering. -Var det ikke verdt det?

Mira, kan kommandanten prate med bataljonen?

Hvorfor fikk dere ingen radio?

-De kunne ikke avse en. -Jeg vil snakke med bataljonssjefen.

-Jeg må fikse en traktorforgasser. -Gjør det.

Hvorfor står du? Sett deg.

Jerngrind, Spurven her. Hører dere?

-Sønnen din er søt. -En stor gutt, selvstendig.

-Liker du henne? -Hva?

-Skuespilleren Marlene Dietrich. -Jeg går ikke så mye på kino.

-Har du en grammofon her? -I spisesalen.

Det gjør vondt. Hjelp meg, vær så snill. Møkkaaraber.

Jævla møkkaaraber!

Ikke rør dere! Vi tiltrekker oss ilden.

Fyr!

Angrip!

-Det er over her! -Jeg også!

Habani, si til dem at de kan evakuere den sårede.

Sykestua er i andre etasjen.

Skal vi binde drittsekken til et tre? For å skremme andre mordere.

Han er ingen morder. Han er bare et barn.

Noen av mennene kan håndtere våpen, men vi er ikke mange nok.

Dette er bare begynnelsen. Nå er det arabiske bønder, men det kan bli verre.

Jeg vil gi mat til vaktpostene. Kan du fylle matboksene?

Jeg gjør det.

-De kan vel sende flere våpen? -Det er mangel på dem.

Åtte melkekyr gir 160 liter per dag. 30 til oss og vi selger 130.

Vi trenger 380 liter for å gå med overskudd.

Det er ikke fornuftig å ha barn på et sted der folk skyter og skades...

Et sted uten barn er livløst.

Legen.

-Han klarer seg. -Takk og lov.

Du er faktisk forbauset over at han ikke døde.

Selv en blind høne finner et maiskorn iblant.

Bravo, doktor! Godt jobbet!

I morges da jeg våknet

O bella ciao, bella ciao bella ciao, ciao, ciao

I morges da jeg våknet oppdaget jeg fienden

Ziggy! Spill som du gjorde i Berlin. Spill med dem.

-Jeg vil ikke forstyrre. -Forstyrre? Du ville jo spille piano.

Spill med. Men spill moderne.

Ziggy, mer moderne, gjør det mer moderne...

Dekadent musikk her? Unnskyld! Dette er ingen nattklubb.

Unnskyld oss du. Musikk er musikk. Vi er ikke puritanere. Ikke noe er forbudt her.

-Jeg sier bare at det ikke er vår stil. -Det begynner å bli utdebattert.

-Men det er fremdeles viktig. -Vil du danse, señorita?

Skal vi? Jeg er en sann gentleman. Jeg lover.

-Kilometer, la meg ta en svingom. -La meg danse litt.

-Kaller de deg Kilometer? Hvorfor? -Han veier en kilo og er en meter høy.

Kilometer.

-Danser du ikke, Ben Gigi? -Sersjant Ben Gigi.

Vi er fra samme nabolag, men her kaller du meg sersjant,

Sersjant Ben Gigi eller sir. Men ikke Ben Gigi. Er det oppfattet?

-Vil du danse? -Tøyser du? Jeg danser ikke med dyr.

-Dyr? -Dyr... Du heter vel Jamus?

-Hva så? -Det betyr vel okse på arabisk?

Da er du jo et dyr, ikke sant?

-Tiden er inne. -Til hva?

Å gå til sengs...

-Gå til Hadassa og be om en dans. -Nei, hun danser med soldaten.

-Hva så? -Du er trøbbel, Mira. Bare trøbbel.

Du hører på radio Alexandria, 82 MHz.

Sigarett?

-Takk, herr Hassanin. -Hassanin går bra.

Youssef, har du sett dokumentarserien "Why We Fight" av Frank Capra?

Jeg jobber hele dagen. Jeg må slite for maten.

Vi burde la oss inspirere av Capra.

Rørende historier om vanlige folk i en moralsk og rettferdig krig.

Vi lager nyhetsfilmer,

men det fins ingen grunn til at det ikke kan være kunst,

og virkelig si noe om menneskeheten.

Er du ikke enig?

Store drømmer...

Vi kjørte bare om natten så ingen skulle se oss.

Planen var å dele på oss og at hver styrke skulle angripe en bosetning.

God morgen.

Beklager at jeg vekker deg...

...men jeg skal dra til byen og er tilbake i morgen.

-Om du vil ha noe derfra... -Ha en fin reise.

-Mira? Mira... -Vær så snill, Elyakim...

Jeg vil bare at du holder om meg hardt som du gjorde før vi...

Elyakim... Du vet at vi ikke lenger...

Vil du at jeg skal late som? Ikke være ærlig?

Jeg er virkelig lei for det. Jeg ville sagt det om jeg følte annerledes.

-Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. -Ikke jeg heller.

Du ba meg ikke gjøre noe drastisk og å oppføre meg som om alt er som det skal.

Men hva... Hva er problemet? Hva?

Jeg vil ikke gi deg skyldfølelse...

-Hva har forandret seg? Og hvorfor? -Jeg vet ikke.

Jeg er lei for det. Du vet at du er viktig for meg.

Størrelsen på angriperen spiller ingen rolle.

Slutt å spøke, Habani.

Forstått? Skal jeg vise igjen? Det er lett, for jeg prøver ikke å slå deg.

-Ok, prøv å slå meg. -På ordentlig?

Bruk motstanderens impuls for å få ham ned.

Igjen. Langsommere denne gangen.

-Har du fått opp øynene for noen? -Jeg tror ikke det.