The Broken Circle Breakdown

Ghent, Juni 2006

Rundt armen din.

Se på mamma.

Det vil føles litt stramt.

Ligg stille, lille venn.

Ikke gråt.

Ferdig.

Ikke gjør det, vi er ferdige nå.

Fint. Legen kommer.

- Og jeg blir hos den lille damen. - Vær flink nå, hva?

Hei, lille dame.

- Hva er dette? - Sekken min.

- Nei det er en stor hunnfugl. - Det er en sekk.

En stor hunnfugl!

- God dag, doktor - Kom inn.

Kan du se litt alene? Mamma og pappa er kommet.

Det er ei flink jente.

Kan vi bli enige om en ting?

Vi gråter hjemme. Når vi er her, er vi positive, OK?

OK.

Kom igjen.

Se på henne.

- Hun er så fin. - Ja...

Er hun ikke?

Vi skal drepe den i morgen.

- Hva skal vi? - Skyte kreften helt død.

- Ja! - Ja!

Skalle!

- Sov nå, lille sosekopp. - Det skal jeg.

SJU ÅR TIDLIGERE

- Er alt dette ditt? - Ja.

- Å så flott! - Men det må gjøres mye med det.

- Likevel... - Så inntil videre sover jeg.... der.

I den campingvogna?

- Så du er en ekte cowboy likevel? - Jeg gjør så godt jeg kan..

- Er det din hest? - Ja, det er Earl.

Høner!

- Har han dårlig gemytt? - Nei, han er veldig snill.

J.D. Crowe og The New South. Deretter Tony Rice Unit.

Manzanita er helt klart min favoritt-CD.

Han hadde en fantastisk stemme.

Man han mistet den. Utrolig synd.

Jeg vet ikke hvordan. Etter sykdom eller noe. Kanskje for mye whisky.

Hvorfor spiller du banjo?

Jeg er for dum til å spille gitar og har ikke vett nok til å spille mandolin.

Nei, nei, jeg var en punk-rocker -

- og banjoen snerrer litt og minner meg om punk rock.

Jeg elsker det.

Hvorfor har du så mange tatoveringer?

Elise?

Hei, cowboy.

Ønsker ikke du deg en?

Liker du det?

Ja.

- God ettermiddag. - Hysj, hysj..

Her kommer vi med lunsj.

- Hun har akkurat sovnet. - Sykehuset har sine faste tider.

- Maybelle er syk. - Kjære...

- Syk! - Kjære..

- Du kan jo si noe også, Didier. - Si noe? Hva? Hva da?

Beklager.

Beklager.

Hei, Maybelle.

Beklager, lille venn. Mamma burde ikke skrike slik, hva?

Beklager.

- Beklager. - Det er ok.

Nå skal vi forsøke å sitte helt stille. Du vil kjenne et lite stikk.

Bra gjort.

OK, klar?

Det er vondt.

- Du visste? Hvem ga den til meg? - Mammaen din.

Før det tilhørte den mormor.

Og før det mormors mor.

Og nå får du den.

Fordi jeg er mammaen din.

Når du blir voksen, kan du gi den til din lille pike.

Men nå vil jeg du skal holde den hardt inntil deg når du er trist -

eller redd, eller føler deg ensom.

Så kan du lukke øynene og tenke på noe hyggelig.

Skal vi prøve?

Lutfattige lykkejegere fra hele verden -

kom dit til Appalach-fjellene -

- til de fjellsidene som det var så vanskelig å grave i.

Spanjolen hadde gitar, italieneren hadde mandolin -

jøden fiolin og afrikaneren en banjar -

som banjoen stammer fra.

For å lette strevet og sulten, begynte de å synge sanger -

om sine drømmer om det lovede land.

Ofte om sin frykt for å dø -

om sitt håp om et bedre liv -

og sine sorger og harde liv.

Didier?

Didier?

Elise, kan du komme og hjelpe meg?

Hvor er du?

Didier?

Hva?

Hva er det?

Er det bra med deg, kjære?

Jeg er gravid.

Tre måneder.

Hva?

Kanskje jeg ikke vil det.

Hvordan skjedde det? Hva i all...?

Jeg har alltid vært så uregelmessig.

Hva tror du?

At jeg visste det? At jeg har lurt deg inn i dette?

Kanskje jeg ikke vil ta avgjørelser om andres liv.

Jeg visste det ikke.

Mener du vi skal bo i vogna med en baby?

- Hei, Maybelle. - Hei, doktor.

Jeg liker ansiktet ditt.

- I morgen kan du dra hjem. - Ja!

Flott, hva? Men du må komme tilbake om noen uker.

- Slik jeg fortalte, hva? - Ja.

Da får vi se om Kaptein Kjemi vant slaget.

Takk, doktor.

- Hva er du? - En tiger.

En tiger.

- Og hva er mamma? - En sommerfugl.

Hva gjør tigre?

Hva er det?

Hører du det jeg hører? Det er noen i huset vårt.

Tør du gå og se? Jeg tør det ikke. Gå og se.

Skal du gå og se?

Ser du noe?

De er morsomme, ikke sant?

- Jeg er så glad for at du er tilbake. - Velkommen hjem.

Det er så fint!

- Liker du det? - Ja.

- Fortsett. - Hva?

Fortsett.

- Kjæreste? - Ja?

Hva med å bygge en veranda på fronten av huset?

En hva? En veranda?

Det finnes ikke noe mer unyttig enn en veranda.

En sitter aldri der. Du kjøpte tartar-stek?

- Men det ville blitt fint, hva? - En veranda er kjempefint.

Å, kom igjen kjære. Du går ut om sommeren når det er varmt.

Og om vinteren sitter du inne ved ovnen.

Men vi bor i Belgia, og det er for kaldt til å sitte ute -

og for varmt til å sitte inne.

Kjøpte du virkelig tartar?

- Det er ikke tartar! - Det er vegetar. Deilig, ikke sant?

I svarte! Kom igjen!

Jeg liker ikke å sitte i vinden, og det gjør ikke babyen heller.

Men da er det bestemt, du trenger en veranda.

Javel, du får verandaen din, men det er siste gangen med det argumentet.

- Takk. - Hva? Det er bare en veranda.

- Javel. Vet du hva det er enda? - Det er vel en baby, regner jeg med.

Men en kan aldri være sikker. Med Didier som hingst, kan det jo være et føll.

Faen.

Det kommer. Vannet gikk.

- Ta det med ro. Sitt ned. - Nei.

Ta det med ro, ta det med ro.

Elise har fått babyen, det er ei jente.

Ja, virkelig....

Maybelle. Maybelle.

Ja, som Maybelle Carter.

Du vet ikke noe om navn.

Nei, nei, ned med hendene.

Hva er det?

Hva?

- Det er ikke en veranda, kjære-. - Nei, nei... det er en "terranda".

Den perfekte kombinasjon av terrasse og veranda.

Den er flott, nydelig! Tusen takk!

Slik ja, slik!

Sånn ja.

Se. Pass på...

Det er det verste terrorangrepet som har rammet USA...

Se, se.

Godt nyttår!

- Skal du bli en cowgirl også? - Ja.

Pappa!

Legg den ned, Maybelle. Gi den til meg, lille venn.

Ikke gråt Gi den til meg, du.

Hvorfor er fuglen død, pappa?

Vel, lille venn... Fuglen fløy inn i vinduet...

Fugler vet ikke hva vinduer er.

De tror at når de ser gjennom det, -

- kan de også fly gjennom. De er ikke så lure, hva?

Hvor blir det av fuglene når de dør?

Vi... vi må bare legge den bort nå. Ikke sant, Maybelle?

Vi kan ikke legge den i komposten. Den er som en kylling, -

som har bein i seg.

Vi kaster den i søppelkassen. Kom.

Nei, pappa.

Den er skitten, gi den til meg, kjære.

Jeg kan kaste den for deg, OK?

Skal du kaste den?

Gi den til meg, da.

Kom igjen, gi den til meg. Gi den til meg.

Nei!

Maybelle!

Kjemiterapien virker ikke.

Beinmargen produserer unormalt mange hvite blodlegemer igjen.

Og det er nok ikke gode nyheter, dessverre.

Men som vi har snakket om, så gir vi ikke opp enda.

Vi går bare videre til neste steg i behandlingen -

en stamcelletransplantasjon.