She Will

Det er blitt ritualet mitt.

Først har jeg på lagene.

Hver maske har sin funksjon.

Øynene.

Kinnene.

Leppene.

Denne masken handler om å bevare.

Det er en solo-retreat. Ikke en rave.

Jeg antar at kostnadene går på sykeforsikringen

og at dere gir meg annenrangs pleie.

Er hun kvalifisert?

Blir jeg funnet død i sengen, vet dere hvem som har skylden.

Seriøst? For ei dame.

Jeg er heller i kalde Skottland enn i sladrebladenes London.

- Mrs. Ghent? - Hva er det?

Hvordan føler du deg?

Hallo? Hallo?

Helvete.

Har du spist? Du må spise før du tar medisinen.

Jeg hopper over maten.

Kan du slutte å fortelle meg hva jeg skal gjøre?

Tramadol. Frokost for filmstjerner. De glemte, åpenbart.

Ingen fare.

Det er ingen fare, Veronica.

Au.

Forsiktig.

Unnskyld.

Det er for tidlig med implantater.

Hva vet vel du om det?

- Er det et hotell? - Nei, en retreat. En solo-retreat.

- Solo, som i alene? - Det er slik det defineres.

- Du bør hvile hjemme. - Jeg har underskrevet en fraskrivelse.

Du havner ikke i knipa.

- Hvorfor skal vi så langt bort? - Fordi det ligger så langt borte.

Jeg liker å være i fred.

- Si ifra om du har smerter eller ubehag. - Ser jeg ut som et småbarn?

- Du har nettopp hatt... - En mastektomi. Ikke en lobotomi.

Du skal skifte bandasjer og hjelpe meg å bade iblant.

- Forstått? - Selvsagt.

Velkommen.

Omvisningen er over. Vi har champagne. De andre gjestene er i galleriet.

- Andre gjester? Jeg omgås ikke grupper. - Solo-retreaten er bare om sommeren.

De alternerer med stille yoga.

- Aha! - Herregud!

Venner, venner, venner. La oss ønske La Dama velkommen.

- Er det en skuespillerinne? - Sist, men ikke minst.

"Navajo Frontier".

- Og hvem er du? - Dette er Tirador. Kunstneren.

Jeg er Arturo Tirador. Jeg foretrekker å se på meg som lærer.

- Homøopaten kalte det en kvinne-retreat. - Ikke la deg lure av blomstene.

Jeg er feminist.

Til hjemmesiden.

Kunsten renser sjelen.

- Den frigjør kroppen, ikke bare sinnet. - Det er en ære å møte deg.

- "Navajo Frontier" var... - Jeg prøvde å huske det.

Autentisiteten, patosen...

- Jeg har så mange spørsmål. - Herregud. Dette er et mareritt.

Hold disse menneskene unna meg.

- Vær så snill, Mrs. Ghent har hodepine. - Hun kan likevel utvise manerer.

Si til sjåføren at vi drar.

"NAVAJO FRONTIER" -STJERNEN VERONICA GHENT - DA OG NÅ

Filmlegenden Eric Hathbourne skal slås til ridder for sitt arbeid.

Han kommenterer: "Jeg ser alltid framover."

"Det som teller nå, er nyinnspillingen av 'Navajo Frontier'."

I filmen fra 1969 spilte den knapt 13 år gamle Veronica Ghent.

Den pensjonerte og kontroversielle stjernen

som nylig ble operert med hell, var ikke tilgjengelig for en kommentar.

En kilde nær henne indikerer at hun skal tilbringe tid på en ukjent retreat.

Spørsmålet er hvem som kan ta over etter henne.

Man har begynt å lete etter skuespillere mellom 10 og 14 år.

Hundrevis av håpefulle står i kø utenfor studioet.

Datteren min kunne lett spilt den rollen.

Flere nyheter på torsdag med Podrick Lochran.

Dette er en svart flekk.

Ledningen til fasttelefonen er blåst ned. Problemer?

Jeg må... Vi må dra herfra.

Pasienten min, Mrs. Ghent, har det ikke så bra.

Hun føler seg nok bedre i morgen.

Pyramiden er liv. Vi begynner på alle fire og reiser oss mot ett punkt.

Jeg tar imot energien i meg selv.

Jeg gir den til deg.

Alle veier er oversvømt. Vi kan ikke reise ennå.

- Vi får se på formen din i morgen. - Herregud.

Hva driver de med?

Dere har kanskje merket at det regner. Dere trenger støvler.

Har dere ikke det, står det støvler ved ytterdøra. Dette er høylandet.

Dere kan vandre alene i fjellene på egen risiko.

Det er et mørkt felt. Vannet kommer fra en kilde. Det kan være torv i det.

Dere kommer til å drikke det uansett. Kos dere.

Herlig. Vi mangler bare hungersnød og pest. Vi har vår egen apokalypse.

- Sa hun "mørkt felt"? - Venner, venner, venner...

Gudene beærer oss med en storm man ikke har opplevd maken til på hundre år.

Stjernene står på linje.

Gie dreich. Styrtregnet har gitt seg.

- Bor alle i hovedhuset? - Ja, det er bare dere her ute.

- Hva er det der? - Nighean's Wall.

Til minne om dem som ble brent.

Det var rundt 3000 som ble stilt for retten i disse traktene.

- Nifst. - Det er absolutt ikke nifst.

Det er tragisk.

Det var året man brente den siste. To menneskeetende kvinner bodde her.

Mor og datter.

Veldig koselig.

Vær så god. God natt.

Sjarmerende.

En speiderleir.

Med et hint av Guantánamo.

LANDETS MAKT

Det er ingen vits. Det er et mørkt felt.

- Vi er virkelig midt i ingensteds. - Som begynnelsen på en skrekkfilm.

Den naive ungpiken føres til et avsides sted for å bli ofret på fryktelig vis...

for å redde en aldrende sekt fra å dø ut.

Det låter som sykehuset på en mandag.

- Kan jeg hjelpe deg? - Nei.

- Sikker? Jeg er her for å hjelpe deg. - La meg være...

alene.

OK. Rop hvis det er noe.

Og ikke gjør bandasjen våt.

Ville du gjort hva som helst?

Nica?

- Nå skremte du meg virkelig. - Jeg ble overrumplet av følelser.

Jeg er bare glad du er uskadd.

Jeg henter medisinveska.

Ekkelt.

Faen.

Det kan ikke være sant.

Ja!

Hvordan føler du deg?

Det var leire overalt da jeg våknet i morges.

Jeg hadde en merkelig drøm.

Den var så virkelig.

- Tok du sovepilla? - Nei, den trengtes ikke.

Det er vanlig at man har angst rundt søvnen under rekonvalesensen.

- Vil du fortelle om drømmen? - Jeg tar heller en kopp kaffe.

Skal jeg hjelpe deg med håret?

- Jeg liker halskjedet ditt. - Det var min mors.

Det står maling på programmet. "I frisk luft."

"Teknikken ble anbefalt av de franske impresjonistene."

Frisk luft vil gjøre deg godt.

- Kanskje det blir morsomt. - Det blir ikke det minste morsomt.

Hvordan vil du ha den?

Én sukkerbit.

Du bør gå dit. Vi har jo kommet helt hit.

- Herregud. - Hva skal du ellers gjøre?

Jeg blir ikke med på deres stakkarslige gruppeaktiviteter.

Hva kalles den frisyren? Anarkist med 08-til-16-jobb?

Dette er neppe en 08-til-16-jobb.

Dette stedet virker kjent.

Som om jeg kjenner det igjen.

Som om jeg vært her før.

Jeg sa jo at det ville gjøre deg godt.

Hva synger du?

- Jeg vet ikke. Den bare dukket opp. - Du er svært begavet.

Det er jeg ikke.

- Du kan gjøre noe ut av det. - Nei, det kan jeg ikke.

Se på deg selv. Du kan bli hva du vil.

Nei, det kan jeg ikke.

- Buenos días! - God morgen.

Kan du hente brillene mine? Jeg ser ikke hva jeg maler.

Husk at dere ikke skal male landskapet.

La landskapet male dere.

Ild, fuego. Ilden er jordas blod.

Og denne... Denne kullstiften...

kommer fra jorda her. Bruk den.

Kjenn utsikten med hjertet, med hele kroppen.

Kjenn jordas energi passere gjennom føttene,

tærne, beina, genitaliene. Alt den bagasjen kan dere kaste.

Det skingrende paringsropet til en nyskilt

som gjennomborer en fredelig utsikt.

Freden er en illusjon, min kjære.

For 100 år siden myldret det med industri her.

Kullmiler på hver haug.

- Røyk, svette og ild. - Man forstår ikke at det kan være så...

- Levende. - Jeg hadde tenkt å si fredelig.

Og så var det kvinner som kom hit i terapeutisk øyemed.

Hvorfor det?

Jorda ble sagt å ha legende krefter som den hadde fått

fra all den menneskelig asken etter kvinnene som ble brent som hekser.

Kremerte rester er tydeligvis ikke helt næringsfattige.

Kalsiumfosfat, natrium, kaliumnitrat, kull.

- Kroppen er bygd opp av dette. - Kan vi slutte å snakke om dette?

Det fremmer ikke kreativiteten.

- Er alt i orden? - Slutter hun aldri å snakke?

Aha.

- Jobber du her? - Ja. Hva gjør du her?

- Du burde ha banket på. - Beklager.

Hvordan liker du hytta? Det er ikke mange som bruker den.

Jeg forstår at den ikke er populær. Det lekker inn leire.

Ja, sammen med alt annet.

- Hva da? - Du vet...

- Ryktene. Gammel overtro. - Jeg elsker sånt.

Jeg vet at det er et latterlig våpen.

- Jeg heter Owen. - Ja visst. Desi.

- Kom til puben senere. Jeg spanderer. - Hvilken pub?

Hvilken pub? Den var god.

Vi ses.

Det er viktig å sette spor etter seg på bakken.

Her er brillene.

- Vet ikke hva jeg skal synes om det. - Det er annerledes.

Unnskyld. På tide å gå.