Take Back the Night

Alle offisielle svar må være ja eller nei.

Ok, jeg forstår.

Er spørsmålet uklart er det ditt ansvar å be utspørreren om å tydeliggjøre.

Greit, toppen. La oss sette i gang.

Testen har begynt.

Angående hendelsen 8. juli i år,

har du til hensikt å besvare alle spørsmål sannferdig?

Ja.

Finner intervjuet sted på politistasjonen på East 6th Avenue i Los Angeles?

Ja.

-Er fornavnet ditt Jane? -Ja.

Vet du at med forsett å fabrikkere et overfall for politipersonale

kan føre til tiltale og opp til fem års fengsel?

Ja.

Har du tilbakeholdt opplysninger om det påståtte overfallet 8. juli?

Nei.

Har du noensinne blitt dømt for en forbrytelse?

Ja.

Er noen av skadene oppgitt å være fra overfallet selvpåført?

Hva?! Nei!

Nei, mener jeg.

Forsørger du deg som billedkunstner?

Ja.

Er navnet ditt på Instagram "@JaneDoeDoes"?

Ja.

Toget mot Pershing Square ankommer. Ta et skritt tilbake på perrongen.

Da du villedet etterforskeren om detaljene for det påståtte overfallet,

var det da din hensikt å få publisitet?

Hva faen? Hvorfor sier du "påståtte"?

Husk å begrense svarene til ja eller nei.

Har jeg ikke noe ansvar om å tydeliggjøre dette tullespørsmålet?

Vi begynner fra begynnelsen.

Var du på vernissasjen din kvelden 8. juli?

Ja.

MIN FØRSTE GALLERIUTSTILLING!

Alle sammen! Jeg vil at dere skåler for Jane.

Gratulerer med hennes første utstilling.

Jeg beklager til alle som gikk glipp av sjansen, for alle bilder er alt solgt.

Så kan vi bare kutte ut denne kjedelige dritten

og virkelig feste?

Du må drikke hele.

Jeg vil ikke bli for full før søsteren min kommer.

-Hun kommer for en gangs skyld. -Hvorfor har jeg aldri møtt søsteren din?

Jeg vet ikke. Hun går sjelden ut.

JEG KAN IKKE KOMME LIKEVEL

SÅ LEI FOR DET!

INGEN FARE

Vet du hva...?

Sånn ja, det er jenta jeg kjenner!

DJ-en, skru opp!

JANEDOEDOES, 1T SETT AV 500.132

JANEDOEDOES 54M SETT AV 427.814

JANEDOEDOES 45M SETT AV 398.972

-Hva er det? -Spiller det noen rolle?

Oi... Hei!

-Unnskyld, jeg... -Det er...

-Det er "badekargin". Forstår du? -Ja.

Som i hjemmebrent... Vil du ha?

Unnskyld!

Hallo?

Herregud! Hvordan får man seg en drink her omkring?

Ja, virkelig.

Ja, er du her? Den røde døren. En ordentlig industridør.

Ja, vi kommer ned. Vi er der om et sekund.

Jeg venter bare på at mannen min skal komme fra toalettet.

Kan jeg få to?

Takk.

Vær så god.

Du, er det JaneDoeDoes fra Instagram?

-Ja. -Herregud!

JaneDoeDoes, det er meg, Alitosh63.

-Du har malt alle bildene, hva? -Ja, det stemmer.

-Eieren liker sakene mine, så... -Wow, det er fantastisk!

Ja, for faen. Skål for deg, jente!

Ok...

Skål!

-Føler du deg bra? -Ja.

-Sikkert? -Ja.

Unnskyld, men du må gå. Ut herfra med det samme!

Jeg fikser det.

Dra til helvete, din tispe!

Hvor lærte du å male? Sakene dine er så fine.

-Takk. -Altså, mammaen min...

-Vær forsiktig... -Dette er helt utrolig.

Jeg trodde at vi skulle treffes en gang, og så ble det i kveld.

-Du er mye tyngre enn du ser ut. -Ja.

Du er den perfekte høyden for å være bestevennen min.

-Og nå kjører vi ned. -Ja, da kjører vi ned.

-Hvordan føler du deg? -Bra.

-Ja... -Å... Ok.

Sånn ja. Se, vi er framme.

-Hei! -Hei...

Vi er framme, kom!

Kom an...

Der... Veldig hyggelig å treffe deg.

-Blir du med? -Dessverre, jeg skal andre retningen.

-Blir du ikke med? -Ok, god bedring. Pass føttene.

Ok.

Herregud.

Å nei...

Nei.

Hallo?

Hei! Hei, vent!

Hallo... Hva faen, ikke lås inn meg! Slipp meg ut.

-Hvem er du? -Herregud, lås opp porten!

-Hva tjener jeg på det? -Det... Det er ingen fare.

Ha en hyggelig kveld. Håper du finner kjæresten din.

Jævla idiot.

Fordelen med å ta opp intervjuet er at dokumentasjonen blir pålitelig.

Det kan redusere antallet intervjuer.

Et opptak inneholder også mer informasjon enn det skrevne ord.

Så går det bra at jeg tar opp intervjuet vårt?

Jane?

-Jane? -Hva?

Går det bra at jeg tar opp intervjuet vårt?

Ja.

Ok...

Kjente du igjen angriperen? Var det noen du kjente,

en du har møtt eller kanskje bare sett på festen?

Nei, nei...

Jeg rakk ikke å se ordentlig, men det var som et...

Det var... Jeg vet ikke...

Ingen fare. Ta den tiden du trenger. Prøv å huske.

Det luktet, og der var fluer...

Jeg husker ikke riktig.

Det er veldig vanlig i sånne tilfeller

at det er litt utydelig i begynnelsen, og det er i orden.

Kroppene våre lagrer minner på ulike steder i hjernen

når man opplever traumer.

Så det kan føles litt usortert eller komme tilbake langsomt.

Bare gjør ditt beste for å huske det du kan.

Jeg lover at jeg skal gjøre mitt beste for å ta ham.

Det dyttet meg over ende, og jeg prøvde å dytte det bort.

Og så...

Det stakk inn noe klebrig og varmt.

Og så...

Og så var det noe som brente håndleddet mitt.

Jeg kunne ikke røre beina. Hele kroppen ble paralysert.

Så skrek jeg.

Jeg tror at jeg skrek.

Jeg prøvde, men det kom ingen lyd, som når man er fanget i en drøm...

Det går kjempebra, Jane. Trenger du å stoppe opp litt eller kan du fortsette?

Bare fortsett.

Kan du forsøke å beskrive den som overfalt deg litt nærmere?

Det laget liksom flenger i kjolen min, og jeg bare lå der.

Hvorfor lå jeg bare der? Det skulle helt klart drepe meg.

Jeg tenkte: "Det er sånn jeg dør."

Så kom det et lys, et sterkt lysskinn som skremte det.

Som skremte det bort.

Hvorfor bruker du ordet "det" for å beskrive angriperen?

Det er ok.

-Ikke si noe før vi skaffer en advokat. -Unnskyld, det er et lukket intervju.

-Absolutt ikke. -Det er søsteren min...

Jeg er søsteren hennes, og du får ikke avhøre henne når hun har bedt om advokat.

Det trengs ikke, for hun avhøres ikke.

Søsteren din har blitt utsatt for et overfall.

Jeg har det bra. Jeg har tenkt å fortsette å prate med detektiven.

-Det er ingen fare. -Ok.

Jeg skal oppdatere deg om noe skjer i etterforskningen,

men om du kommer på noe eller om hun husker noe,

ikke nøl med å kontakte meg.

En ting til...

Har Jane vært i noe slags trøbbel? Du var ivrig etter å skaffe en advokat.

Hun har bare vært gjennom mye.

FORNAVN

HVIT - KJØNN: KVINNE FØDELAND: USA

HYACINTH HOUSE - FRIVILLIG INNLAGT

NASKING - NARKOTIKAINNEHAV - FYLL

-Helvete, du skremte meg! -Unnskyld!

-Unnskyld! -Jeg skal hoppe i dusjen.

-Skal jeg skysse deg på vei til jobben? -Det er snilt.

-Gjerne det, konstabel. -Detektiv.

HYACINTH HOUSE - FRIVILLIG INNLAGT

ET PSYKIATRISK SYKEHUS FOR KVINNER...

-Hva driver du med? -Unnskyld.

Ikke snok i sakene mine.

Jeg tar jobb hjem iblant, og om det er for fristende bør du kanskje ikke bo her.

Nei! Det er bare at du hadde en sak i går

og kom hjem helt oppjaget. Det er skummelt. Stakkars jente!

Det er første gangen jeg får lede en stor sak som denne,

og jeg må virkelig imponere dem.

Jeg vil ikke at du bekymrer deg. Det kommer til å ordne seg.

Bare ha litt tiltro til meg, ok?

Det er nok for sent å avlyse visningen.

Jeg er bare redd for å miste klienter.

Jeg kommer rett etter jobben, men først handler jeg for deg,

så du kan hvile. Akkurat nå hadde nok søvn vært det beste for deg.

-Ja. -Vil du virkelig ikke at jeg blir?

Nei, det er ok.

Du trenger mat.

Jeg glemte at du ikke har kjøleskap.

Ok...

Så...

Legen sa at du skulle ta disse om du har vanskelig for å sove.

-Flytte til sengen? -Nei.

Ærlig talt, søs, det er ok.

-Jane, jeg er så lei for at dette skjedde. -Jeg har det bra!

Nei. Du har det ikke bra, og det er ok.

Ok, hør her...

Jeg setter virkelig pris på at du kom til sykehuset.