نخستین 200 خط.
Programmet viser Oklahoma City-bombingen-
- og inneholder sterke bilder. Følsomme seere advares.
19. APRIL 1995
President Clinton er på en pressekonferanse-
for å diskutere terrortrusselen
Menneskerettighetene trues mest av reaksjonen på terror.
Det er noe vi må tenke på,-
- enten det er en bilbombe som går av i Midtøsten-
eller en religiøs fanatiker.
Vi skal snakke om det.
Statsministeren har sikkert noen gode ideer.
Når han finner ut at USA har blitt angrepet...
Takk, Mikey.
En bombe har gått av i Oklahoma City
Jeg ville rope. Jeg sa: "Nei, det går ikke. Du kan ikke rope."
Flytt på dem!
- Løp! - Kom igjen!
Dette er historien om det som skjedde den dagen
Kom igjen! Løp!
Det dødeligste hjemlige terrorangrepet i USAs historie
Hvordan kan folk gjøre dette? Hvordan?
Det haster med å redde overlevende
Mange mennesker er fanget i denne bygningen.
Kom igjen.
En menneskejakt for å finne bomberen
Han er USAs mest ettersøkte mann-
- og den mest ettersøkte mannen i verden.
En amerikansk terrorist
Amerikanere angriper amerikanere. Det er utrolig.
Dette var et angrep på USA, livsstilen vår og alt vi tror på.
Og de utrolige historiene fra de som var der
Folket i Oklahoma
Den dagen var det beste og verste som har skjedd meg.
Som brannmann vil jeg ikke at noens hus skal brenne ned.
Men hvis det skjer, vil jeg være der.
Våkne, Oklahoma City.
Det er en nydelig morgen, onsdag 19. april.
Oklahoma ligger i midten av sentrale USA.
Vi kalles "bibelbeltets beltespenne".
Oklahomas innbyggere ble ansett som landsens folk.
Du ser TV-serier der de gjør narr av den landlige aksenten vår-
og sånne ting.
Vi liker fotballen vår, familiene våre og troen vår.
Oklahoma City 89ers hadde planlagt en kamp mot Omaha i kveld.
Spencer kommer med værmeldingen.
Chase og Colton var ganske enkle barn.
Jeg var nok verst om morgenen, for jeg ville ikke stå opp.
Jeg foretrakk å sove hele dagen da jeg var 22.
Hver morgen på vei til barnehagen, som vi kalte skolen, sang vi.
Hei, pønkeren. Er vi på vei til skolen?
Syng sangen om kjærlighet som mamma lærte deg.
Den morgenen leverte jeg Chase og Colton-
i barnehagen i Murrah-bygningen.
KL. 08.30
Jeg kom ofte litt tidlig på jobben-
fordi jeg ville treffe alle.
Jeg ville bare snakke med folk.
Murrah-bygningen var en smeltedigel.
Det var mange politimyndigheter, som Secret Service,-
ATF, militæret.
Det fantes alle slags folk.
Det var et tverrsnitt av USA.
Credit Union var annerledes, for vi var ikke et føderalt byrå.
- Hei. - Vår revisor, Alan.
Jeg er nabolagets revisor. Jeg er her for å granske Kim.
Nei!
Vi var liksom navet i hele bygget.
Hei.
Nei, fiks bildene dine.
Dette er Colleen. Hun er lånekonsulent.
Jeg er også her, din dust.
Hun har allerede filmet meg.
Dette er skrankekøen.
Alle slags mennesker kom til Credit Union-
- for å gjøre transaksjoner. Noen av dem var ATF-agenter.
De skapte oppstyr fordi alle vi jentene-
- syntes de var søte. De kom for å få lunsjpenger,-
- og vi håpet alltid at de ville komme til skranken vår.
- Kan du åpne den for meg? - Hvis du fjerner den.
For sent.
Jeg strevde med å finne meg selv.
Jeg hadde dårlig selvtillit og hadde lagt på meg.
Men jeg likte arbeidsplassen min.
Det var vennegruppen min. Det var min emosjonelle støtte.
Det var mye mer enn bare en jobb.
Den morgenen satte jeg meg ved skrivebordet, seks meter unna-
- de fremre glassvinduene i Murrah-bygningen.
Men så... forandret alt seg.
Vet vi noe ennå? Ok.
Takk. Ha det.
- Ok. 9160. - Kan du snakke med oss på lufta?
Si hva som skjedde og hva du hørte.
- Be dem vente. - Ok.
TV-stasjonen vår ligger omtrent 16 km fra sentrum,-
og bygningen vår ristet.
Jeg hadde vært der i en uke. Jeg kjente ikke så mange-
i redaksjonen jeg jobbet med da.
Tumultene og kaoset virket bare...
Jeg måtte skaffe så mye informasjon som mulig.
Joyce, vi vil at et øyenvitne skal snakke med Tammy.
Ja. Send det til 9160.
Nyhetssjefen vår, Joyce Reed, begynte straks å få alle på plass.
"Tammy, gå på lufta."
Det var: "Én, to, tre, fire, kjør."
Dette er Tammy Payne fra TV9. Hvis du er i sentrum,-
- har du nok hørt og kjent det. En slags eksplosjon i sentrum.
Det er skadde i tinghuset.
En eksplosjon i den føderale bygningen.
Tinghuset og den føderale bygningen.
- Mange skader. - Mange skader.
- Takk for at du ringte. - Ok.
Joyce sa: "Hvis du har informasjon, gi den til Tammy."
Jeg husker at jeg løp bort og tenkte:
"Skal jeg avbryte henne?" Jeg gjorde det.
En eksplosjon i tinghuset i sentrum.
Det var der det skjedde. Det er en rekke skader...
Man kjente det i Newcon. De evakuerer flere bygg i sentrum.
Evakueringen skjer også i sentrum.
TV9.
Vi prøvde å finne ut hva som hadde skjedd.
Vi trodde det var en gasseksplosjon.
5th og Broadway. Hvem er du med?
Du ba meg dra, og jeg dro.
Ja, noen...
Så sa Joyce: "Ta helikopteret til sentrum av Oklahoma City."
Vi måtte finne ut av det.
Hadde jeg fulgt min vanlige rutine, ville jeg kl. 09.02-
- vært på kontoret mitt i den føderale bygningen.
Men jeg stoppet for en kaffe,-
- satte meg i min statlige bil og kjørte til Oklahoma City.
Jeg kjører sørover, og plutselig begynner radioen å sprake.
Man hører et utydelig-
- "Kan noen høre meg?" Jeg visste straks at det var Luke.
Jeg møtte Luke Franey da han begynte i 1988.
Han var en ung agent som var full av glød.
Vi ble raskt venner.
Vi likte begge å jakte.
Han lærte meg å jakte på hjort, and og gås.
Vi ble raskt venner, og til slutt ble vi som brødre.
Jeg tok opp radioen og sa: "Vær så god, Luke."
Han sa: "Det--- kontoret ble sprengt."
Han sa: "Jeg vet ikke om det var en gasseksplosjon eller noe.
DEA, Secret Service og det meste av lokalene våre er borte."
Han forteller meg det. Jeg prøver å forstå hva han sier.
Og etter hvert kommer jeg til en bakkekam.
Man ser Oklahoma City. Så kjører man nedover.
Jeg kom opp og så røyk fra sentrum av Oklahoma City.
Det var mye røyk.
Jeg kunne ikke forstå hva det var jeg så.
Det var da jeg innså at Luke var fanget i bygningen.
Jeg ga gass og kjørte mot Oklahoma City.
Er du klar, Bob? Ok.
Jeg kunne ikke tro det jeg så.
Jeg visste bare at det var forferdelig.
Alle hadde en forbindelse til noen-
- i den føderale bygningen i sentrum av Oklahoma City.
Ok, jeg er klar.
Her er direktebilder fra Ranger 9.
I35/I40 der borte. Føderal bygning. Jesse Gary er i helikopter 9.
Jesse, fortell hva du ser fra luften.
Tammy, man ser tykk, svart, bølgende røyk-
- fra tinghuset i sentrum, og det finnes vrakrester,-
- glass og deler av bygningen over flere kvartaler i sentrum.
Vi ser glass fra andre kontorbygninger i sentrum,-
omtrent fem kvartaler unna.
Det ser ut som en del av bygget har blitt sprengt bort.
Vi må gå rundt så jeg kan se det bedre.
Kanal 5 her på Broadway-forlengelsen. Helikopteret er klart.
Eller så spredte det seg fra noe.
Fortsett, Ranger 9.
Herregud. Jøss. Herregud.
Omtrent en tredel... Omtrent en tredel...
Omtrent en tredel av bygget er sprengt bort.
Jeg hørte en kvinne skrike i øret mitt:
"Jesus, hjelp meg!" Så innså jeg at det var meg.
Det var stemmen min. Jeg kjente ikke igjen min egen stemme.
Det var et fryktelig skrik.
Jeg husker at jeg slet med å puste.
Da jeg pustet inn, sved det hele veien ned.
Alt ble stille.
Det var mye støy, og plutselig var det ingenting.
Det var ingenting. Jeg innså at jeg ikke kunne bevege meg.
Alt var svart. Jeg tenkte: "Hvor er alle de andre?
Hvor er vennene mine?"
Så begynte jeg å bli bekymret for-
at jeg roper og ingen er her.
Kanskje jeg er den eneste i live.
Jeg husker at jeg løp ned gaten og stirret på bygningen.
Jeg løp til baksiden av bygget-
- og så Luke, som var fanget i niende etasje.
Jeg våget ikke å tenke på hvor forferdelig dette var.
Jeg ville gjøre alt for å hjelpe til.
Jeg lurte på hvordan han skulle komme seg ut, for bygningen var ustabil.
Det så ikke ut som den ville bli stående lenge.
De har sendt ambulanser.
MELISSA WEBSTER AMBULANSEARBEIDER
Da vi gikk mot røyken, visste vi at noen ville være skadet.
Det viste seg at mange var skadet.
Det var hundrevis av mennesker på vei mot oss. Alle blødde.
Han skal bli med en ambulanse.
No comments yet. Be the first to leave one.