Preacher

JESSE CUSTER

Jesse, du har større ting i vente. Større ting enn dette.

Så du må være en av de snille. For det er altfor mange slemme.

- Lover du meg det? - Jeg lover, pappa.

Slutt med det. Vi i Custer-familien gråter ikke. Vi kjemper.

Jeg gjorde dette, pappa! Jeg ba om det. Det er min feil.

Nei, vær så snill! Vær så snill!

Slipp meg ut! Vær så snill! Slipp meg ut!

Jeg lette ikke etter Gud. Jeg er jo ikke en galning.

Jeg spiser ristet brød på søndager.

Iblant rundstykker, men oftest brød.

Jeg skulle til å ta på syltetøy da jeg så ansiktet hans...

i skorpen, og så slo det meg. Det er Guds ansikt!

- Kunne ikke Dork Docs hjelpe? - Niks.

Mye bra her. Kanskje.

Jeg ba til Gud hver eneste dag-

- og håpet og så etter et tegn. - Denis føler seg bedre.

- Denis? - Ja, Denis.

Rødfargen er tilbake i kinnene.

- Jeg tror han er på bedringens vei. - Det er godt å høre, Cass.

Vi trengte ikke hjelpen din likevel.

Leter vi etter Gud på YouTube nå? Virkelig?

Gud er forsvunnet, Cass. Det er viktig.

Uten Gud, har vi ingen struktur, ingen orden.

Uten noen bak rattet, blir det kaos. Noen må være i ledelsen.

Uten Gud, har vi...

Uten Gud, har vi...

Det nærmer seg.

- Hvorfor... - Ikke si noe, Jesse.

Ikke si noe.

- Kan jeg låne en sånn? - Ja visst.

Tre kuler fra en kaliber 44.

Men jeg begynner å få dreis på det.

- Kanskje du burde holde deg unna. - Jeg fikser det. Alt er bra.

Hører du det? Han fikser det. Alt er bra.

Og hva holder dere på med?

Jeg vet du ikke vil høre dette...

- men du burde virkelig... - Jeg akter ikke å sove, ok?!

Du...

Du. Sov.

- Hun var trøtt. - Ja.

- Sov. - Der, sir. Ser du?

Det er kraften jeg pratet om. Han sier "sov", og hun sovner.

Folk gjør alt han sier. Hva syns du?

Jeg kjeder meg.

Hva slags verden er det når mannlig dominans anses som en superevne?

Jeg har et stevnemøte. Drep alle sammen.

Fader vår, jeg ber deg styrke oss, lyse vei gjennom mørket-

- og beskytte oss under dette hellige oppdrag.

Glad i deg, mann.

Vi nærmer oss målet. Lad våpnene.

Hjelmene på.

Ingen prating.

Vi er framme. Nattsyn.

Sett i gang. Kom igjen!

Porten er låst. Jeg skyter den opp.

Området klarert.

Gangstier klarerte.

Nærmer oss inngangen. Fortsetter til andre etasje.

Pokker! Ingen fare. Vent!

- Er kysten klar? - Ja, kysten er klar.

Det er Custer! Kom igjen!

- Få ham bort fra meg! - Mann skadet!

- Få ham bort fra meg! - Han bet meg!

- Ned med våpenet! - Ikke gjør det der!

Den gamle mannen er eliminert.

Jeg ser kvinnen.

Ta ham!

Drep vennene dine!

- Hallo. - Vent, vent!

- Hva gjør du, Phil? - Unnskyld.

Menn i hvitt.

Slipp den. Kom hit.

Først må du besvare noen spørsmål...

Vent!

Dette er hyggelig. Og de åpnet bare for din skyld.

Faren min sa at du er veldig viktig.

- Stemmer det? - Hva da?

- At du er viktig. Jobben din. - Ja, jeg antar det.

Er du ikke tilfreds?

Jeg jobber for verdens mektigste organisasjon.

Agenter i 113 land som lystrer mine ordre på et øyeblikks varsel.

Imponerende. Og likevel...?

Og likevel...

Og likevel har jeg følt meg noe...

skuffet i det siste.

Jeg var som deg en gang og søkte hensikt og mening.

På overflaten hadde jeg alt, men...

livet mitt var som et puslespill som manglet én vital brikke.

Jeg reiste, gjorde veldedig arbeid.

En kveld, på et sykehus inne i byen, kom Stephen inn i livet mitt.

Han var åtte år gammel med tårer i øynene.

Moren hans var rusmisbruker og faren en slask.

Og han var utviklingshemmet.

I flere måneder så jeg bare tårene.

Men en dag åpnet jeg veska mi-

- og ga ham en sjokolade. Bare en sjokolade. Og da hendte det.

Han smilte. For første gang.

En god gjerning hadde forandret livet hans, -

- og smilet var den manglende puslespillbrikken.

Smilet til en fattig tomsing?

Var det din savnede brikke? Du vet at de smiler bestandig, hva?

- Faren din er Louisianas guvernør? - Ja.

Har han noen gang vært i Angola?

- Landet eller fengselet? - Hvilket som helst.

Reis deg opp.

Ta av deg på overkroppen.

Hold smøret i hånden din.

Ikke brettet. Smøret. Hold det i hånden din.

Plasser det under haken din. Under haken din.

Hør nøye etter. Generelt sett, hvor lenge kan du holde pusten?

Glem det.

- Jeg elsker deg. - Hold munn, Hoover.

Jeg skulle til Ulaanbaatar i morgen, men grunnet deres inkompetanse...

- Hvem er først? - Jeg.

På plasten.

Vi fortjener å bli drept, sir.

Det har vært en ære å tjene organisasjonen.

- Pokker. - Glocker kiler seg ofte fast.

- Du akter vel å drepe Custer igjen? - Umiddelbart.

- Hvilken metode? - Gass, komfyr, rusmisbrukere.

Custer eliminerte nettopp seks Samson-agenter, lett.

Har du fått lest mappen hans?

Han utgjør en direkte trussel mot Det hellige barnet.

- Hva foreslår du? - Vi burde aktivere B.R.A.D.

Er ikke det overdrevet?

Det er akkurat passe.

- Hva heter du? - Featherstone, sir.

Vi måttes på konferansen i Paris og våpenleksjonen i Budapest.

Det tar tid å aktivere B.R.A.D.

I mellomtiden har jeg en voldtektsfantasi.

Absolutt, sir. Jeg tar på miniskjørt og leppestift...

Ikke du. Jeg vil ha en profesjonell.

Noe røft, klart, ondt.

Et "nei betyr ja" -tilfelle? Vi fikser det. Jeg kontakter B.R.A.D.

Hoover skaffer den profesjonelle. Takk, sir.

Jeg lar plasten ligge ute.

Mislykkes dere igjen, venter den.

Det gir ingen mening.

Hvordan er det mulig?

Fins ikke fingeravtrykkene i systemet?

Ingen avtrykk, ID-er eller noe?

Hold meg oppdatert. Fjern likene. Dere setter opp en forsvarslinje.

- Hva foregår her? - Vi jobber for ham nå.

- Dere jobber for meg nå. - Ja, sir.

Gi meg den. Bli med meg. Et øyeblikk.

- Få dette rengjort. - Ja, sir. Jeg tilkaller rengjøreren.

- Hva hendte? - De kom for å drepe oss.

De akter ikke å gi opp. Snart kommer flere.

Men denne gangen er vi forberedt. God morgen.

God morgen.

Post én, alt klart.

- Post to, alt klart. - Post tre, alt klart.

Post fire, alt klart.

Fem, alt klart. Ingen tegn til noen ennå.

Vær på vakt.

- B.R.A.D. er på vei, sir. - Og den andre saken?

- Hoover vurderer profesjonelle nå. - Bra.

Kanskje du foretrekker flere prostituerte?

- Ja, det går fint. - Bra. "Nei betyr ja" i flertall.

Katter? Nei. Nei.

Nei. Nei! Nei, nei.

Vi trengte ikke hjelpen din likevel.

Leter vi etter Gud på YouTube nå?

Virkelig?

Gud er forsvunnet, Cass. Det er viktig.

Uten Gud, har vi ingen struktur, ingen orden.