Brother Bear

MIN BROR BJØRNEN

Dette er en historie fra for lenge siden,

da de store mammutene fremdeles streifet rundt.

Det er historien om meg og mine to brødre.

Da vi tre var unge,

lærte vi at verden var full av magi.

Kilden til denne magien er det stadig skiftende lyset

som danser over himmelen.

Sjamankvinnen i landsbyen vår

sa at disse lysene var sjelen til forgjengerne våre,

og at de kunne endre ting i verden.

Små ting blir store.

Vinter blir til vår.

En ting blir alltid til en annen.

Men den største forandringen jeg så

var min brors.

En gutt som desperat ville bli

en mann.

- Kom dere ned. - Hva?

Ned med dere.

Kenai.

Aldri prøv å melke et reinsdyr.

Nei, nei, ikke. Kom igjen, ikke gjør det.

Hei. Kan dere to kutte ut?

Det er i orden. Snart behandler han meg ikke slik mer.

Å, ja, manndomsseremonien.

Uansett hva åndene sier, vil du alltid være lillebroren vår.

- Vent til jeg får totemet min. - Lillebror.

Jeg ba dere kutte ut.

Jo raskere vi får fisken, jo raskere får vi seremonien.

Kan ikke alle bare komme overens i noen timer? OK, Denahi?

- Hvis du sier det. - OK, Ken...

Hva venter vi på?

Da Jorden var ung Og luften var søt

Og fjellene Kysset himmelen

I det store hinsidige

Med sine mange veier

Levde mennesket Side om side med naturen

I dette villniset Av fare og skjønnhet

Bodde tre brødre Bundet sammen av kjærlighet

Deres hjerter var fulle av glede

Nå ber de om råd

De strekker seg Mot himmelen over

Store ånder til alle som har levd

Ta våre hender og før oss

Fyll våre hjerter og sjeler Med alt det du vet

Vis oss at i dine øyne

Er alle like

Brødre for hverandre Vi forblir i denne verden

Sanne brødre er vi dog

Gi oss visdom Vi kan gi hverandre

Og gi oss styrke Så vi skjønner

At de tingene vi gjør

De valgene vi tar

Gir retning til livets planer

Å se og undre Over alt som er gitt

I en verden Som ikke alltid er slik den virker

Hvert hjørne vi runder

Bare fører til et annet

En reise slutter Men en annen begynner

Store ånder til alle som har levd

Ta våre hender og før oss

Fyll våre hjerter og sjeler Med alt det du vet

Vis oss at i dine øyne

Er alle like

Brødre for hverandre Vi forblir i denne verden

Sanne brødre er vi dog

- Kenai er tilbake. - Kenai.

Kenai, er du glad for å få åndesteinen din i dag?

Det er ikke en stein. Det blir mitt totem.

Jeg får sikkert en sabeltanntiger for heltemot,

eller styrke eller storhet.

- Noe som passer meg. - Hva med en mammut til treskallen din?

- Pass på at du binder opp den kurven. - Ikke vær redd.

Ingen dum bjørn vil nærme seg denne fisken.

Bare bind den opp.

Bare bind den opp.

- Hun er tilbake igjen. Tanana. - Kom igjen.

- Kom igjen, Kenai. Vi drar. - Kom igjen.

Tanana har steinen din. Kom igjen.

Store ånder til alle som har levd

Ta våre hender og før oss

Fyll våre hjerter og sjeler Med alt det du vet

Vis oss at i dine øyne

Er alle like

Brødre for hverandre Vi forblir i denne verden

Sanne brødre er vi dog

Brødre allikevel

Nana.

- Hei, Nana. - Hei, skatten.

For en stor jente.

Når alle blir voksne, skal de store åndene vise oss et totem

som vil guide oss gjennom livet.

Noen av oss bruker heltemot som guide.

Andre tålmodighet.

Og noen av oss skjønnhet.

Kenai.

- Er du nervøs? - Opprømt.

Det burde du være. Den er god.

Kenai, jeg har vært på fjellet der lyset berører bakken,

og de store åndene har vist meg ditt totem.

For å bli en mann må dine handlinger guides av én ting.

Ditt totem er

kjærlighet.

- Hva? - Ja, kjærlighet.

Kjærlighetens bjørn?

En kjærlighet som binder og samler alle levende ting.

- Hvem vil bytte? - Det blir ikke noe bytting.

Kenai, kjærlighet er det viktigste av totemer.

Den viser seg på uventede måter.

La kjærlighet vise vei for handlingene dine. Da blir du en mann en gang.

Da skal vi sette ditt merke ved siden av våre forfedres.

Der er han.

Kom bort her, skatten.

- La meg være. - Kenai, vent.

- Unnskyld. - Hva?

Totemet ditt er supert.

- Synes du? - Ja. Og jeg laget noe til deg.

Ja vel?

Når du hopper rundt og elsker alle nå,

vil du lukte så søtt.

Er det ikke fint? I stedet for å slåss gir de hverandre blomster.

Er det ikke nydelig? Han er i kontakt med totemet sitt allerede.

Hei, hundeånde. Ta deg av fiskene.

Klart det. Kenai elsker meg, elsker meg ikke.

- Kenai. - En dag skal jeg bare...

- Han er slik en... - Hei, treskalle.

Selv om totemet hans er visdom, betyr ikke det at han er vis.

- Se på ham. - Kenai elsker meg, elsker meg ikke.

- Hei, Denahi. - Å, hei.

Kom igjen.

Ja, åndene har gjort feil med begge våre totemer.

Jeg følte det også slik da Tanana ga meg mitt.

- Slutt å tulle. - Jeg mener det.

Jeg sa "Rettlederens ørn? Hva skal det bety?"

Men nå som jeg er eldre vet jeg at det dreier seg om å være leder

og å holde øye med dere to.

Jeg vil bare få håndavtrykket mitt på veggen.

Vær tålmodig, Kenai. Når du lever etter totemet, får du det.

- Er det sant? - Garantert.

Men kom igjen, kjærlighetens bjørn?

En bjørn elsker da ikke noen.

De tenker ikke. De føler ikke. De...

- De er tyver. - Du bandt det vel ikke opp?

- Du burde fått totemet for kortinger. - Kutt ut.

- Vi får bare lage en ny kurv. - Vi?

Nei da. Det tok meg to uker å lage den kurven.

Få skatten til å gjøre det. Det er alltid han som ødelegger.

- Typisk Kenai. - Greit, jeg skal hente kurven din.

Kenai, vent.

Hva?

Kenai.

Kenai.

- Hvor ble han av? - Har vi flaks, er han langt borte.

Kenai.

- Kenai. - Sitka, nei. Du må komme deg ut.

- Hva? - Bjørnen er bak deg.

Kom igjen, bjørn. Her borte.

Kom igjen, bjørn, denne veien.

Denahi.

- Vent. - Dra.

Sitka.

Sitka.

Kom igjen.

Sitka.

Sitka.

Sitka, hvor er du?

Kenai.

Nei.

Sitka.

Sitka.

Denahi, la oss finne ham.

Sitka.

Sitka, hvor er du?

- Er du klar? - Til hva?

Til å gå etter bjørnen.

Jeg vet hva du føler, men det er galt å drepe den bjørnen!

Broren vår er død på grunn av det uhyret.

Jeg klandrer ikke bjørnen, Kenai.

- Jeg skjønner. - Å drepe den gjør deg ikke til mann.

Nå prøver du å være vis.

Jeg prøver å følge mitt totem. Kan ikke du det også?

Tror du kjærlighet har noe med å være mann å gjøre?

En mann ville ikke sittet her uten å gjøre noe.

Kenai. Ikke gjør åndene sinte.

Åndene. Takk for visdommen din.

Jeg må stanse ham.

Du gikk for fort, Sitka.

Brødrene dine trenger rettledning.

Kenai.

Sitka.

Nei.

Jeg klandrer ikke bjørnen, Kenai.

En mann ville ikke sittet her uten å gjøre noe.

Så, Kenai, du har sluttet deg til de levende.

Det er litt av en pukkel du har.

Det må ha vært litt av en tur ned strykene.

Tanana?

Nana, du vil ikke tro dette.

Jeg var på toppen av en stein og plutselig...