The Longest Week

Det er nok noe galt med meg.

De jentene jeg liker som personer er jeg ikke seksuelt tiltrukket av, -

- og de jeg blir tiltrukket av liker jeg ikke som personer.

Når noen passer i begge kategorier har de en kjæreste eller en mann.

Jeg har nok av den dårlige karma til et helt liv.

Det er klassiske, freudianske symptomer, Conrad.

Har du aldri lest om forsvarsmekanismer?

Jeg er nærmere jungianer.

- Telefonen ringer igjen. - Slutt å snakke.

- Slutt selv. - Greit.

God morgen.

God ettermiddag.

Ja, det er Conrad Valmont.

Hva? Men jeg har bodd her siden jeg ble født.

PROLOG

Dette er Conrad Valmont.

Sønn av en parisisk forretningsmann og en kaledonsk rikmannsdatter.

Hans far, Jean-Louis Valmont, eide Hotel Valmont-

- akkurat som hans far og hans far før ham.

Deres landsted i Great Neck var selskapslivets panteon.

Før farens 51-års-fødselsdag dro Conrads foreldre til Sør-Frankrike-

- på en helgetur, som siden utviklet seg-

- til en endeløs reise jorda rundt som varte nesten tre årtier.

Conrad ble oppdratt av personalet på Valmont.

Sjåføren, Bernard, tok ham med på bordell på hans 13-års-fødselsdag-

- som et slags innvielsesritual til de finere kretser.

Det var en familietradisjon.

For øyeblikket arbeidet han på sitt hovedverk.

En New Yorker-roman i stil med Fitzgerald og Edith Wharton.

Det ble spekulert i hvor langt han var kommet.

Når han ble spurt, svarte han: Jeg driver med research.

Conrad hadde drevet med research i flere år nå.

Sist torsdag strandet Conrads foreldre på ei øy i Middelhavet.

Etter flere dager sammen uten rikdommens distraksjoner, -

- hadde det gått opp for dem at de ikke likte hverandre.

Conrads foreldre ble skilt, -

- og ingen av dem ville fortsatt å betale for Conrads dyre livsstil.

Så Valmonts styre hadde bedt hotellets vakter-

- å eskortere Conrad fra stedet innen kl 14.

- Vær til nytte og hent sigaretter. - Hva?

- Hva er det? - Jeg er sulten.

Jeg kommer.

Vil de ikke betale? Har du sagt at det er Conrad Valmont?

Hallo?

Hva smiler du av?

Kom, Bunny. Bernard, kjør oss til Belville Café.

Jeg beklager, men jeg kan ikke.

- Jeg skal få orden på dette. - Det går ikke. Det er sjefens ordre.

- Jeg beklager, Connie. - Vil du gjøre meg en tjeneste?

- Vil du passe Napoleon? - Selvfølgelig.

Dette er håpløst. Jeg går.

Nei, Bunny. Vent litt, da.

Hør her. Kan jeg låne penger til en taxi?

Ikke det?

Du hører fra meg.

MANDAG

Conrad tok t-banen, noe han sjelden gjorde, -

- da han lærte å praie en taxi som sjuåring.

Men det var der han første gang så Beatrice.

Hennes skjønnhet gjorde inntrykk, og da han kikket ned, -

- la han merke til at hun leste "Fornuft og følelse".

Conrad konkluderte straks at hun høyst var 19-

- og lett kunne formes til ei jente etter hans hode.

Det kunne også hende at hun bare var fan av Jane Austen, -

- men det var en følelse Conrad raskt avviste.

Det evige spørsmålet er: "Er det en handlelapp...

eller telefonnummeret hennes?"

I det øyeblikket gikk det opp for Conrad-

- at han ville få se henne naken.

Jeg tror jeg er forelsket.

- Conrad, du har akkurat møtt henne. - Jeg vet det.

- Er hun tiltrekkende? - Ja.

Du har en usunn besettelse av kvinnelig skjønnhet.

- Jeg bryr meg ikke. - Prøv vanlige kvinner.

- Det tror jeg ikke. - Jeg har vært gift i 25 år, Conrad.

Indre skjønnhet eldes ikke.

Det sier du bare fordi din kone ikke er tiltrekkende.

Conrad, hva vil du gjøre? Du har ikke noe sted å bo.

- Flytte inn hos Dylan. - Hva med penger?

Jeg kunne godt trenge noen, takk.

Conrad, jeg er ikke din revisor, men din psykolog.

Jeg vil ikke jobbe ti timer om dagen i de beste 20 år av mitt liv -

- med en kjedelig, fantasiløs jobb, som er uegennyttig.

En kollega gjorde en interessant undersøkelse for et par år siden -

- av en ung tysk kvinne som hadde en hjernesvulst.

Den gjorde henne vittig, sjarmerende og ganske tiltalende.

Vil du spleise meg?

Selv om hun besatte disse egenskaper, var livet hennes helt kunstig.

Hun hadde ingen meninger, følelser eller bekymringer.

Hun virket lykksalig, men hennes familie og venner var bekymret.

Tyske nevrologer kalte det "Witzelsucht", spøkefuglssyke.

Til slutt ble hun desillusjonert, -

og hennes liv forble tomt.

Mener du at jeg har en hjernesvulst?

Conrads psykolog hadde lånt Conrad 217,33 dollar til lav rente.

Det var alt han hadde i lommeboka.

Conrads ego ville ikke innse realitetene ved hans fattigdom.

Derfor hadde han bestemt seg for ikke å fortelle Dylan-

- eller noen andre om sine pengesorger.

- Bonjour, kamerat. - Dette er Dylan Tate.

Dylan var en antisosial sosialist, skapsdebatør og nevrotiker.

Da han hadde talent for kunst, hadde Dylan fått mulighet til-

- å reise verden rundt og leve godt på sin egen regning.

Det visste ikke Conrad noe om.

Dylan Tate var den eneste av Conrads bekjente han beundret.

Og som han, i større grad enn han ville innrømme, misunte.

- Hvordan var det i Helles? - Bhutan.

- Det er ordkløveri. - Jeg kom hjem for noen dager siden.

- Kan jeg bo hos deg en stund? - Ja, kom inn.

- Hva har skjedd? - Vi bygger om på Valmont igjen.

- Hvor er Jocelyn? - Jeg vet ikke.

Det er et par uker siden. Det jeg oppfattet som søtt, -

var faktisk ganske utmattende.

Hennes hysteri, misnøye og pragmatisme.

Dere kranglet alltid og blir sammen igjen.

- Jeg kjøpte en Volvo til henne. - Hvorfor kjøper du alltid en Volvo?

Det er en fribillett til å slå opp.

Hvordan kan jeg føle meg skyldig da? Jeg kjøpte en Volvo til henne.

Det som irriterer meg mest er at jeg finansierte kolleksjonen hennes.

Nå som alle syns det er moderne får jeg sparken.

- Var det ikke du som slo opp? - Jo, men likevel.

Henri fra galleriet arrangerte en date for meg i forrige uke.

- Var det så ille? - Det viser hva folk synes om en.

Er det feil å bli opphisset av 17-åringer i knestrømper?

Det er opp til den enkelte, men det er klart.

- Conrad trenger en kjæreste. - Nei, det er ikke tid for kjærester.

Det er tid for å lese og skrive og ha avvikende sex med horer.

Sier en som er seriemonogam. Du har aldri prøvd ei hore.

Bær over med meg. Det har vært et tøft brudd.

Jeg trenger å tro på ungkarslivet.

- Vær klar. Trenger dere en keeper? - Ingen øyekontakt.

- Få igjen ballen. - Det er upassende.

- Jeg kan godt spille. - Vi må videre.

Som lammekjøtt.

Jeg traff ei for et par uker siden som jeg ikke får ut av hodet.

- Hva med ungkarslivet? - Det er kjedelig og foruroligende.

- Fortell meg om henne. - Hun er som en ingenue.

En overromantisk, dydig type. Svært hemmet og drikker ikke.

Hadde først sex som 21-åring og har lest alle viktorianske klassikere.

- Hun høres alle tiders ut. - Det er hun. Jeg er på dypt vann.

- Er hun tiltrekkende? - Hun er modell.

Hvis jeg mistet formuen min og ble gjort arveløs, -

- kunne du så forestille deg meg som en bohem-kunstner rent hypotetisk?

Vil du være med på veldedighetsfesten på Woodruff Modern i kveld?

Nei. Jeg liker ikke sånt.

Det blir morsomt. Så kan du møte ingenuen.

- Er det en date? - Ikke akkurat.

Vi går ikke ut sammen, men avtaler å være på samme sted, -

- og så støter vi tilfeldigvis på hverandre. Det blir mindre press.

- Blir du med på cocktailpartyet? - Da må jeg ha en cocktail først.

- Har du parfyme på deg? - Nei, det er en ny eau de cologne.

- Hva syns du? - Det lukter som parfyme.

Selgeren sa den var unisex.

Vil du gjerne lukte seksuelt tvetydig?

God kveld og velkommen til kveldens veldedighetsfest.

Det er en glede å se så mange kjente ansikter.

Nyt hors d'oeuvrene og champagnen og husk å gi et bidrag.

Skål!

Dette er Beatrice Fairbanks.

Beatrice hadde tatt et kurs i takt og tone-

- som hadde gitt Beatrice en viktoriansk overjordiskhet.

Et dydsmønster.

Beatrice ble som barn tvunget til å lære verker av Bach og Chopin.

Men hun hadde alltid drømt om å spille jazz.

Merkelig nok hadde Beatrice valgt å bli modell.

En jobb som bare forsterket hennes usikkerhet.

En, to, tre. Sånn ja. Flott.

Beatrice trodde fullt og fast på klarsynthet og det okkulte-

- i motsetning til normen for psykoanalyse blant rikmannsdøtre.

Hva betyr det?

Hva syns du om min eau de cologne?

- Å, er det deg? - Du fikk nok ikke helt...

- Den er litt feminin. - Selgeren sa den var unisex.

Hei. Hun løy tydeligvis. Han lukter søtt, ikke sant?

Beatrice, dette er min venn Conrad. Conrad, dette er Beatrice.

Vi har møtt hverandre før på t-banen.

- Jeg ga ham mitt... - Skjerf. Det var kaldt.

- Jeg vil ha det igjen. - Du skal nok få det.

Du kan bare gi meg det.

Det er visst foie gras. Vil dere ha litt and?

Nei. Ta tiden du trenger. Det var veldig snilt av deg.

Jeg har en målskive på ryggen uten at jeg ante det.

Og min elskerinne vil ikke ha sex. Hun er redd for å bli gravid.

Vi har sjelden samleie, så det ville være den ubesmittede unnfangelse.

- Tar hun ikke p-piller? - Jo, men det er én prosent sjanse.

Hun vil gjerne droppe dem. Hun får humørsvinginger av dem.

Du har allerede en kone som ikke vil ligge med deg.

Godt sagt igjen. Skatt, har du møtt...

Er ikke de viktorianske forfatteres dydige idealer urealistiske?

Nei, slett ikke, og med tiden ble genren langt mer kompleks.

Viktoriansk litteratur strekker seg fra Brontë-søstrene til Kipling.

- Ja. - Har du lest noen av bøkene deres?

Nei, men jeg... vurderer det sterkt.

Hun ville ikke gått uten å si farvel.

Det har hun.

- Hei. - Hei.

- Hvor skal du nå? - Hjem. Jeg skal på jobb i morgen.

- Det skal jeg også. - Hva jobber du med for tiden?

- Ikke noe spesielt. - Du høres veldig ambisiøs ut.

Jeg holder på å gjøre research til en roman.