True Detective

Original O P E N S U B T I T L E S.org Release

På den tida fikk jeg ikke sove. Jeg lå og tenkte på kvinner.

Dattera mi, kona mi.

Det er som... Enkelte er ikke til å skille fra en selv, som ei kule...

...eller en spiker på veien.

Unnskyld, jeg kom med tåkeprat.

Jeg gjør det av og til etter noen sånne.

Det er derfor jeg drikker alene. En av grunnene...

Angående den skulpturgjenstanden...

Det er ganske merkelig at den dukker opp så lenge etterpå.

Ingen visste hvorfor den var i lekestua.

Tanta trodde vel at hun hadde lagd den på skolen.

For meg føltes det som om noen ville si noe.

Jentas skole ble nedlagt i 1992 etter orkanen Andrew.

Sier det deg noe?

Vi varslet avdødes mor.

Husker du siste gang du så din datter Dora?

Det er så forferdelig.

Vi så det på TV.

Hva er det som har rammet oss nå? Jeg ba...

Jeg ba for kvinnens familie, og så er det meg.

Det er meg...

Mrs. Kelly. Hva med hennes far?

Hadde de kontakt?

-Hvordan det? Hva har dere hørt? -Jeg hørte at han har gått bort.

Hvorfor skulle ikke en far bade sitt eget barn?

-Vi spurte bare om forholdet deres. -Han døde i en trafikkulykke.

Han kjørte lastebil og tok en avkjøring for fort.

Han veltet utenfor Rowan i Oklahoma.

Den 11. mai 1984.

-Når snakket du med henne sist? -Hun har alltid hatt det vanskelig.

Jeg trodde det skulle bli bedre da hun slapp unna Charlie.

Hun var her ganske nylig, kanskje en måned siden.

Hun snakket ikke om faren sin. Hun hadde gått i kirken, sa hun.

Husker du hvor den kirken lå?

-Mrs. Kelly? -Nei...

"Vær hilset, Maria, full av nåde, Herren er med deg. Vær hilset..."

-Mrs. Kelly... -Jeg får sånn hodepine.

Det er som stormer.

Jeg har jobbet på renseri i 20 år.

Kjemikaliene. Det er derfor neglene ser sånn ut.

For ei skrulle. Moren min var rene Donna Reed-typen.

Hun pakket matpakker, leste godnatteventyr.

-Er moren din fortsatt i live? -Kanskje.

-Snakket Cohle om foreldrene sine? -Nei. Lite grann.

Om faren sin. Alaska, Vietnam.

Faren min... Jeg var omtrent 15 cm høyere enn ham.

Likevel tror jeg at han hadde vunnet over meg helt fram til det siste.

Marinekorpset i Korea. Han snakket aldri om det.

Det var i en tid da menn ikke trengte å lufte alle problemene sine.

Det var ikke en del av jobben deres.

Familien...

Jeg tror at en del av Rusts problem-

-var at han trengte ting som han ikke ville erkjenne.

Vi snakket med offerets venn etterpå, så vidt jeg husker.

-Miss Carla. -Hun hadde jo alltids morens hus.

Jeg trodde kanskje at hun hadde blitt innblandet i noe.

Hun trakk vel på gata igjen. Hun hadde det tøft.

Hva snakket dere om? Hvordan virket hun?

Tynn. Sløv, ruset, liksom.

Hun gikk på noe. Hun sa at hun hadde gått i kirka...

Øynene hennes. Det var noe galt med dem.

-Husker du hvor kirken lå? -Nei.

Hvor kan hun ha bodd?

-Hun flyttet visst ut i sommer. -Vi sluttet å ses så mye da.

Hun sa noe om et sted sørpå.

Det var noe ved Spanish Lake. Et herberge.

Jenter fikk bo der, eller noe sånt. Det var alt hun sa.

Hun virker trist, Marty.

En opprevet person i ferd med å gå under.

Hun var en lett skyteskive for ham.

Hva vet vi om ham? Han dreper horer på en kunstnerisk, religiøs måte.

Alle menneskene her er religiøse på noe vis, bortsett fra deg.

Hvor mange døde kropper har horn?

-Øyebind, symboler på ryggen? -Du vet hva narkiser kan finne på.

En fyr i New Orleans hakket opp jenta si og prøvde å lime henne sammen.

Det er bare dopvanvidd. Dette har et annet omfang.

Hun uttrykte en visjon. Visjoner har en betydning.

En betydning bærer på en historie.

Hun var rene rovdyrbyttet.

Dager uten innhold.

Sånn er det å etterforske forbrytelser.

Dager som bortkomne hunder...

Det fortsetter sånn inntil man kan jobben.

Man leter etter en historie.

Man forhører vitnene, ufullstendige bevis...

...fastslår en tidslinje...

...og bygger opp en bakgrunn. Dag for dag.

Kvelden da du var hjemme på middag... Hvorfor gikk du ikke da Chris ringte?

Jeg hadde vel blitt litt mer edru.

Det var ikke like ille som fryktet.

Hjemme hos familien din. Jeg likte å snakke med dem.

Ille? Hvorfor trodde du det?

Jeg var gift i tre år, Marty.

Vi fikk ei datter. Hun døde.

Bilulykke. Hun var to år.

-Ekteskapet tålte ikke det. -Døde barnet ditt?

Det...var veldig leit.

Det var veldig leit. Jeg visste ikke...

Det var ikke på grunn av dere, men meg.

Jeg var redd for å være med i en sånn sammenheng.

Du har vært gift én gang. Bare én gang?

Det var nære ved å bli en gang til. Laurie.

Maggie presenterte oss.

Vi gjorde det slutt. Det var like greit. Jeg ga henne en grunn.

Jeg kan være vanskelig å leve sammen med.

Det er ikke med vilje, men jeg kan være kritiserende.

Jeg er neppe bra for folk.

Det er ikke bra for dem å være i nærheten av meg.

Jeg sliter dem ut.

De... De blir ulykkelige.

Jobben gjør det med mange. Den forandrer en.

-Enkelte legger merke til det. -Jeg kan ikke skylde på jobben.

Det er heller sånn at min personlighet passer til jobben.

Jeg pleide å tenke mer på det før...

Når man når en viss alder, innser man hvem man er.

Nå bor jeg på et lite rom ute på landet bak en bar.

Jeg jobber fire kvelder i uka og super innimellom. Ingen hindrer meg.

Jeg vet hvem jeg er.

Etter alle disse årene er det en seier.

Tredje dag på jobb. Jeg stopper ei rype for råkjøring.

52 minutter senere er vi på hybelen hennes.

Jeg har uniformen rundt knærne...

Jeg er fullt opptatt, så jeg hører ingenting.

Jeg vet ikke at romkameraten har kommet hjem og sneket seg bak oss.

Hvordan innså jeg at hun var der? Hun kjørte fingeren opp i ræva mi!

Hun ødela meg.

Man savner visse ting på jobb. Dere vet hva jeg mener.

Man må lette på trykket før man kan dra hjem og være familiefar.

Det man kommer ut for på jobb, må man beskytte barna mot.

Iblant må man få orden på tankene.

-Kan jeg komme innom? -Jeg vet ikke. Hvor er du?

-Du er vel full. -Nei, det er jeg ikke.

-Jeg har knapt drukket noe overhodet. -Det har du aldri.

-Jeg har en overraskelse til deg. -Jaså?

-Var det et ja? -Jeg tenkte å være oppe uansett.

Det er for ens kone og barn også.

Man må se å få utløp når man får sjansen, eller muligheten.

I siste instans handler det om familiens beste.

-Hva er det der? -Jeg har med meg en gave.

-Ikke rør en muskel. -Jeg skal ikke det, bare fingrene.

Fingermusklene.

Slutt.

-Du er veldig uskikkelig. -Ja.

Du har rett til å tie.

Alt du sier kan bli brukt mot deg i en rettssak.

Du har rett til advokathjelp.

Hvis du ikke har råd til en advokat, vil det bli oppnevnt en for deg.

-Forstår du disse rettighetene? -Du ville passe i politiet.

Jeg hadde tenkte å sette dem på deg.

Vil du ha det her? Hva?

-Vil du ha det? -Ja.

Hva mener du egentlig med disse synene du snakket om?

Jeg trodde at du visste det. Jeg fortalte Marty om dem.

Jeg får kjemiske flashbacks. Nerveskader.

Det er fra min tid i HIDTA.

Høyintensiv dopsmuglingsområde.

Jeg jobbet undercover i fire år. Vet dere hva det innebærer?

Det er derfra FBI-ryktene kommer.

Kjente dere ikke til dem?

Er de mappene fortsatt hemmelig- stemplet? Det var som pokker...

Hva har dere hørt om meg egentlig?

-Ville du ha blå? -Quaaludes.

-Beroligende? -Den sterke typen.

-Hva er prisen? -Blå koster tre dollar stykket.

Vi kan vel si 200 for hele krukka.

Jeg trodde at du bare skulle ta dem.

Eller at du ville ha noe annet.

En annen slags greie...

Nei.

Så kom jeg på at du er pen. Du trenger ikke å tvinge deg til noe.

Hørt noe om voldsomheter? Skumle typer? Dere jenter prater.

Enten er det harde tak eller slappe whiskypinner.

Det er mange som er følsomme. Blir de opprørte, er de som smågutter.

Folk forsvinner fort.

Hvor skal jeg lete? Jeg ser etter en prostituert som kjente blondinen.

Om hun trakk på sørsida? Jeg har hørt om stedet.

En husvognplass. Jenter jobber og bor der. Kaller det Ranchen.

-Hvor ligger det? -Sør for Spanish Lake, sies det.

Kjenner du til stedet?

-Hva er greia med deg? -Jeg har ingen greie.

Hva er det du gjør?

Glem det. Jeg trodde at du skulle arrestere meg.

-Jeg er ikke interessert i det. -Ja, jeg vet det.

Du er litt rar. Kanskje du er farlig.

Selvsagt er jeg farlig. Jeg er politimann.

Jeg kan gjøre forferdelige ting mot mennesker uten å bli straffet.

Hva gjorde du i går kveld? Jeg ringte hit sent.

-Hva gjorde du? -Jobbet. Jeg tenkte å stikke innom.

-Hvor var du? -Jeg var ute med venninnene mine.

-Er du sjalu? -Ikke vær tåpelig.

Jeg mener bare at det går en galning løs.

Han dreper kvinner.

Mener du den jenta? Den satanistgreia?

Alle snakker fortsatt om det i rettsbygningen.

Det er ikke bare henne. Det er mer enn det.

-Er det mer? Er det sant? -Vi sier ingenting til pressen...

...men vi tror at han har vært i gang en stund.

Så det er ikke nødvendig å gå ut. Du kan ta en drink her hjemme.

Jeg treffer ingen hyggelige menn hjemme.