Journey to the Center of the Earth

-Gratulerer. -Vi er så fornøyde.

En flott artikkel i avisen om deg, sir Oliver. Den er flott, sir.

God morgen professor, eller burde jeg si sir Oliver.

-Lang artikkel om Dem. -Jaså?

Jeg tror de tok feil av Deres alder.

ADELSTITTEL FOR VITENSKAPSMANN I EDINBURGH

Avis!

Avis!

Det er en slik ære for Edinburgh. De trenger ikke betale.

Gratulerer, professor.

Til ære for professor i geologi

Mester i naturhistorie

Heldig er han, heldige er vi

Med viten om noe så rart

Unnskyld meg.

Sir Oliver, da De er blitt slått til adelsmann,-

-har jeg gitt Deres studenter fri, en edel adelsdag.

Først har vi en presentasjon. Kan godseieren av Glendarick komme fram?

Sir Oliver.

På alle studenters vegne, er vi takknemlige...

-...for all kunnskap De har gitt oss... -Det holder med gravsteinsprosa.

Et blekkhus, antar jeg.

En svært vakkert ting.

Et helvete å tørke støv av.

Jeg takker dere fra bunnen av mitt hjerte.

Ut på banen med dere, alle sammen.

Det kostet 4 pund 17 shilling. Jeg var med å samle inn pengene.

Takk for alt, McEwan.

Vi samlet fem pund, tre shilling til overs.

Du skal vel ikke gi meg vekslepengene?

Jeg brukte det på denne. Noe jeg tenkte at du skulle verdsette.

Under påskehelgen så jeg den i et vindu i Glasgow, i en antikvitetsbutikk.

Den virket å hviske: "Kjøp meg for professor Lindenbrook".

Hva svarte du?

Jeg sa: "Kun om du kan kjøpes for tre shilling".

-Jeg kjøpslo hele langfredag. -Det er lava, tydeligvis.

Imidlertid virkelig tung. Kan brukes som brevpresse.

-Liker De den, professor? -Det er noe for en forsker.

Hva skal du ha til teen?

Siden det er tirsdag, så spiser jeg ikke.

Jeg anser det å være sunt å kun spise annenhver kveld.

Vær hjemme hos meg kl. 20.00. Jeg har invitert over fakultetet.

-Jeg tror ikke jeg kan. -Hva er det som skjer?

Du pleide å hilse på regelmessig. Skammer du deg over de slitte mansjettene?

Jeg kan ikke hente min andre skjorte fra vasken, før fredag.

Presis kl. 20.00. Vi er vitenskapsmenn, ikke sant?

Et selskap der slitte mansjetter er uviktig. Vi har alle hatt sånt.

Ja, sir Oliver. Kl. 20.00.

Lava.

Det finnes noe inni.

-Onkel er her, Kirsty. -Det var på tide.

Jeg trodde det var onkel Oliver.

Du må forstå at ikke en eneste søm jeg bærer på, tilhører meg.

-God kveld, Miss Jenny. -God kveld, Alec McEwan.

-Jeg ankommer ikke for tidlig, håper jeg. -Jeg visste ikke at du skulle komme.

Deres onkel, sir Oliver, inviterte meg.

Hvor er han? Han har aldri vært sein.

Jeg vet ikke, men tilbake til min klesdrakt...

Den tilhører min klassekamerat, den unge godseieren av Glendarick.

"Du kan ikke gå ut på middag kledd sånn" sa han.

"Professoren vet hvordan jeg kler meg," svarte jeg, og tok et bad.

Da jeg kom tilbake, hadde han konfiskert mine klær og erstattet dem med disse.

Jeg vil klargjøre at jeg ikke eier det skotskrutete utstyret.

Du har forklart din praktfullhet.

Kirsty!

Vi har enda en gjest.

-Du får sitte mellom dekanen og rektoren. -Får jeg sitte ved siden av deg?

Absolutt ikke.

Unnskyld at jeg er personlig, men jeg merker at du har en hard holdning mot meg.

Hva forventer du deg-

-nåt min onkel må gi deg ordre om å komme på besøk?

Hvorfor skal jeg torturere meg selv, til ingen nytte?

Jeg må studere i to år til, for min master-eksamen.

Så fire år til, som labassistent.

Deretter må jeg betale mine slektninger. De betaler for utdannelsen min.

Du er veldig logisk, Mr. McEwan.

-Den tomme lommebokens logikk. -Så skotsk av deg.

Jeg er skotsk.

Jeg kjenner noen hvis lommebok ikke var tom. Han eide ingen lommebok.

Han het Robert Burns. Vet du hva han sa?

Miss Jenny, poesiens tid er over.

Hvis det er sant, Alec McEwan, hva gjør da hånden din på kneet mitt?

Miss Jenny.

Nå får du vente der inne.

Kirsty, jeg dekker ekstraplassen.

Trenger du noe?

-En tangent sitter fast. -Det er umulig.

Det ble stemt forrige måned.

Hvilken da?

-Denne. Merker du ikke? -Nei, det gjør jeg ikke.

Du merker i hvert fall hvor ulykkelig jeg er.

Du vet hva jeg føler, helt siden den første dagen da-

-du hadde med deg galosjene onkelen din hadde glemt.

Du så ut som våren selv.

Kjærligheten min er lik en rød, rød rose

Som er nyutslagen i juni

Kjærligheten min er lik en melodi

Som søtt spilles i harmoni

Jeg trodde du skulle dekke bordet.

En tangent sitter fast. Mr. McEwan fikser det.

Så fin du er, min søte pike

Så dypt forelsket, er jeg

At jeg skal elske deg, min kjære

Inntil alle hav tørker

Inntil alle hav tørker, min elskede

Og stener smelter i solen

Og jeg skal elske deg, min kjære

Mens livets sand renner

Vi tar farvel, min eneste avholdte

Farvel for en stund

Jeg kommer atter til deg, min elskede

Selv om det er tusen mil

-Miss Jenny, du gråter. -Jeg har laget gåsen, dampen.

-God kveld, Miss Jenny. -God kveld, mine herrer.

Vi bekymret oss for professor Lindenbrook.

Ja, det gjorde vi. Er han sammen med dere?

Er han ikke her?

-Forsiktig, så det ikke stiger. -Det har nådd grensen, sir Oliver.

Besøkende har ingen adgang. Å, det er deg, McEwan.

-Du kan hjelpe Paisley. -Onkel, dine gjester venter.

Kommer du ikke nå, blir gåsen...

-Å, gåsen! -Si noe, Alec.

Lavasteinen du ga meg er en på millionen. Jeg har jobbet hele dagen.

-Uten noen lunsj eller te. -Du har studert petrologi i tre semestre.

Fra hvilken vulkan kan denne steinen ha kommet fra?

Fujiyama?

-Etna? -Middelhavet.

De Lipariske øyene ved Italias kyst.

-Men dens lava er veldig lys. -Det forvirret meg også.

Inni ligger noe, som er som den tyngste steinen som eksisterer.

-Det er islandsk peridotitt. -Nettopp.

-En bit har blitt avhugget. -Av meg.

-Hva er inni? -Islandsk peridotitt.

Da jeg så dette, sluttet jeg hugge.

Det finnes merker på overflaten. Ser ut som en bokstav eller hakk.

Tre hakk lagd av et menneske.

Hvordan kan en stein fra Island-

-hoppe ut av en vulkan på den andre siden av jorden? Hva er din konklusjon?

Vitenskap tar ingen forhastede slutninger. Det er ingen gjettelek.

Vi skal smelte bort skorpen.

Mr. Paisley.

Legg til ti enheter kongesvann.

Ikke for raskt.

Jeg skal skrive til professor Goetaborg fra Stockholm om dette.

Han er ekspert på vulkaner.

Hvor lang tid tar dette?

Typisk kvinnelig spørsmål. Å smelte lava tar den tid det tar å smelte lava.

Kanskje to timer, kanskje fire timer.

Kanskje hele natta. Hvem bryr seg?

Går det bra?

Det var helt min feil. Jeg vet ikke hvorfor det skjedde.

Ditt tabber har bidratt med noe uvurderlig til vitenskapen.

Ser du dette? Hva ville du kalle det?

Som du sa, er det et laget objekt.

Det ser ut som en kork. En landmålers verktøy. Et blylodd.

Det er virkelig en blylodd.

-Der finnes bokstaver. -Det er en innskrift. En beskjed, kanskje.

Ser du hva det står, professor?

Det er et nordisk språk.

Den som skrev det, ristet. Kanskje det var en døende hånd.

Jeg lurer på hva som ble brukt. Maling? Blekk?

-Kanskje blod. -Muligens.

Se på denne siden, sir. En signatur.

"Arne Saknus..."

Arne Saknussem.

Håper det ikke er for mye forlangt å be om skyss hjem nå, onkel.

Eller må jeg dra alene?

Alene. Utrolig, men sant.

En mann tok noen verktøy, og gikk dit ingen andre har gått før.

Alene. Inn i jorden, alene.

-Hva snakker han om? -Den islandske vitenskapsmannen.

Den beste i sin tid.

Han ble latterliggjort da han påsto at det fantes en verden inni jorda.

Man sluttet å le, da han forsvant, og aldri kom tilbake.

Inntil i kveld.

Ut herfra, kvinne. Jeg ba ikke om te.

Jeg vil ikke ha te. Jeg vil bare ha min post.

Ingen vits å rope til meg, sir Oliver. Jeg kan rope like høyt som deg.

I to uker har du ikke spist noe eller sovet.

Ut, kvinne.

Her er posten, onkel Oliver.

Enda en dag og ikke noe svar. Skjønner du? Ikke svar.

-Hvor er Alec McEwan? -På universitetet, og leter etter brev.

Hvor lang tid tar det for et brev til å ankomme fra Stockholm?

-Lukk opp. -Ringte det?

Vi må snakke med sir Oliver. Og ikke si at han er opptatt.

Besøkende. Det er alt jeg trenger.

Oliver, vi kjenner alle til din utrivelige holdning.

Men du er også en plikttro mann.

Imidlertid har du droppet hver forelesning i to uker.

-Jeg er innblandet i noe viktig. -Viktigere enn vårt universitet?

Noe som alle universiteter skulle misunne oss for.

Hva innebærer navnet Arne Saknussem for dere, mine herrer?

Var ikke han den eneste som skrev om den forsvunne byen Atlantis?

Det var tidlig i karrieren hans. Han er mest kjent for sine studier av vulkaner.

Ut av en vulkan, kom denne meldingen fra ham.

Ubemerket i 100 år, sikkert plukket opp av en bonde,-

-og samlet på seg støv i en antikvitetsbutikk, før den havnet hos meg.

Her er en oversettelse av ordene.

"Jeg er døende, men mitt livs arbeid får ikke mistes.