The Space Between Us

"Jeg vil reise til Mars."

"Ikke bare på besøk, men for å bo der."

"For da kunne jeg være et bevis på at det går an å leve på Mars."

"Og på at menneskene kan begynne på nytt hvis det er nødvendig."

"Vi er i vansker, det er vår egen skyld og tiden er knapp."

"Moder Natur forhandler ikke."

"Vi kan ikke gi opp. Ikke nå."

"Mars er en planet som er klar for liv."

"Våre ressurser er nok uttømt, men én ressurs må vi ikke glemme."

"Den mest verdifulle. Den som ikke har en grense."

"Mot."

Dette skrev jeg...

Dette skrev jeg da jeg var 12 år.

Brev til Det hvite hus. Jeg kunne ikke ane-

- at presidenten ville lese det i sorg over en ny astronautbesetning.

Jeg kunne aldri drømt om å bli kalt "et bilde på sjelsstyrke".

"En ung mann med en enestående visjon."

Og resten er... Vel, ikke historie.

Det er bare begynnelsen.

Her er vi nå. Takket være Genesis Space Technologies-

- skal Magellan 61 innen 20 timer føre seks astronauter til Mars.

Ikke på besøk, men for å bo der! De første, ekte borgerne av Mars!

Fra barndomsvisjon til det største romeventyret noen gang:

Bosetningen Øst-Texas på Mars!

La oss si det sammen. "Bare tilsett vann!"

Uansett hva jeg selv er -

- så kan jeg absolutt ikke måle meg med disse seks heltene.

Levende eksempler på et mot uten grenser.

Dermed gir jeg ordet til den som har befalet-

på denne historiske ekspedisjonen.

Sjefastronaut Sarah Elliot.

Vi har dessverre bare tid til et par spørsmål.

Dere vet jo hvordan det er på kvelden før en reise.

Scott Hubbard fra Aerospace Times.

Hvordan føles det å ofre fire år av livet på Mars?

Det er ikke noe offer. Det er en mulighet.

Jeg er ydmyk og takknemlig for muligheten til å bli nybygger.

Miss Elliot. Er du ikke redd, med tanke på alle riskene?

Selvsagt.

Jeg er redd jeg ikke strekker til.

Jeg ble lært opp til å tro at de som tar risker uten frykt, er modige.

Men det er modigere å ta risker på tross av frykten.

"Mot er frykt når den har bedt en bønn."

Og der tar Magellan 61 av.

Avvent dokking med Mars-raketten.

Magellan har god hastighet. Pass på avdriften.

- Kontakt. - Vi er ikke i havn ennå!

Dokking fullført.

Vi skal til Mars! Vi skal til Mars!

TO MÅNEDER SENERE

- Går det bra? - Ja da.

- Kan vi prate litt, Sarah? - Hva er det?

Vis meg det.

De kan ikke snu, hva?

- Hvordan har hun det? - Ut over skammen?

Dette er en katastrofe. Hun vil føde like etter ankomsten.

Vi må være på forskudd.

NASA tar beslutningen så snart barnet er født.

- En beslutning om hva da? - Om når de skal hentes hjem.

Tom, da. Spørsmålet er større enn det.

Et foster som ikke opplever tyngdekraft i hele graviditeten...

Det er ukjent jord.

Ikke ett ord til pressen. Vi må ha mer informasjon først.

- Hva mener du? - Dr. Loh tar seg av fødselen på Mars.

Vi dysser det ned og venter.

Sarah var kanskje uansvarlig, -

- men hun er ikke bare astronaut. Det er ikke bare Genesis' beslutning.

Hun er -

mor nå.

Det er også hennes beslutning.

Pust dypt inn. Og press!

Pust dypt inn.

Press!

Fortsett å puste. Du er så flink.

En siste gang!

Har han det bra?

Han ser frisk ut.

Sarah?

- Pulsen synker. - Det er eklampsi. 2 mg lorazepam.

- Hun får kramper. - Ta barnet.

Gi to milligram til.

Oksygen.

- Ingen reaksjon. - Gi 20 milligram.

Fort! Hjertestans.

- Hvor lenge? - 30 minutter uten puls.

Slutt, slutt.

Hun er død. Hun er død.

Mr. Shepherd. Er du der?

Vi har mistet henne.

Greit. Dette er det vi vet:

Barnets organer endres i 2/3 av Jordens tyngdekraft.

Hjertet vil ikke bli sterkt nok til å pumpe blod i Jordens tyngdekraft.

- Knoklene blir skjøre og forstørret. - Barnet overlever aldri turen hit.

Men i verdens øyne er vel hele Øst-Texas et forsøk?

- Kan vi ikke bli tilgitt... - "Forsøk"? Tom!

Det er ikke ei mus eller en ape! Det er et menneske!

Oppdragets sjefastronaut ble ikke bare gravid, -

- men døde og dømte barnet sitt til tilværelse i rommet, uten mor!

Tenk deg det ramaskriket!

Øst-Texas drives av penger, forskning og velvilje.

Og framfor alt god PR.

Det er ikke bare hemmelig, men dysset ned.

Firmaet vil gå under.

- Hvis da ikke... - Hva da?

Vi dysser ikke ned noe, men tar fullt ansvar for det!

Tom.

- Jeg vil bli med på den neste ferden. - Som passasjer? Gi deg nå!

- Han viser virkelig støtte da. - Takk, Alice.

- Tenk dere moralen uten leder... - Det er uaktuelt, Nathaniel.

- Hva er det jeg ikke vet her? - Fortell det til Alice, doktor.

Hydrocefalus. Mr. Shepherd har en medfødt feil i hjernen.

- Den er godartet. - Hvis man ikke drar ut i rommet, ja.

- Hva om jeg vil ta risken, da? - Det er utelukket.

Så barnet blir på Mars?

Jeg har ikke...

Vi har ikke noe valg.

Vi kan miste finansieringen hvis vi går ut med dette.

Hvis vi gir opp alt vi kjempet for...

Hvis vi tar det med hjem, så overlever ikke barnet hjemturen.

Vi redder firmaet hvis vi holder det hemmelig.

Det redder bosetningen, og det redder barnet.

Så barnet forblir hemmeligstemplet?

Ja.

Dessverre, men ja.

Skal jeg hente bilen din?

Vi går nå inn i stratosfæren.

Vi går nå inn i stratosfæren.

Vi går nå inn i eksosfæren.

Maksimalhøyde oppnådd.

Det ytre rommet er nær.

Reduser hastigheten. Fare!

Reduser hastigheten. Fare!

FARTØYET ØDELAGT ALLE OMKOMMET

"Alle omkommet."

16 ÅR SENERE

Der er du jo!

- Kan du lage et kart, Centaur? - Over hva da, Gardner Elliot?

En vei gjennom ventilasjonssystemet fra rommet mitt til lagerlokalene.

- Av hvilken årsak? - Det har du ikke noe med.

Jo da. Jeg er din bestevenn.

Nei, du er en maskin med enkel AI. Og jeg hjalp til med å bygge deg.

- Nå ble jeg såret. - Du har ikke følelser.

Jo, jeg er din bestevenn, lærer og kompis. Gi meg en klem.

- Gi meg et kart over ventilasjonen. - Hemmeligstemplet. Beklager!

Nei. Det er jeg som beklager.

Hemmeligstemplet informasjon. Ikke gjør det, Gardner. Jeg er din venn.

En gang i 60-målsskogen-

- satt ugla på froskens trapp. Oversvømmelsen hadde ødelagt...

Se hvem som nettopp omgikk Øst-Texas-brannmuren.

"Oppdragsnummer."

Tiden er knapp.

"Moder Jord forhandler ikke."

Brev til Det hvite hus, 12 år gammel, bla, bla...

Hei, mamma.

HVOR ER DU?

Fortsettelse følger.

Kolonimedlem 52B, kom til luftslusen.

Du er sen.

Hei, Kendra! Åssen går'e?

Har du sett dette?

- Så stilig! - Det funker bedre påslått.

Vanningsrøret på 23 er blokkert.

Jeg får ikke kontakt med Centaur. Hva har du gjort nå?

- Holder du øye med meg? - Nei, jeg holder øye med Centaur.

Som holder øye med meg.

Du lurer ikke meg, Gardner Elliot.

Nå bør 23 fungere.

Er det sant?

- Mange takk. - Her.

Ta nummer 17 nå. Vi kan fremdeles gjøre deg uunnværlig.

- Hva er det? - "Uunnværlig"? Ingen vet at jeg fins.

VENTILASJONSSYSTEM

DU TRENGER BARE BRUKE MUSKLENE DU VIL BEHOLDE

Lukk opp.

Spill av.

Virtuelt besøk.

Vil du ha den? Kom, da!

Kom og ta den!

Løp og hent den!

Hva skulle du gjort uten meg?

Jeg kommer til å savne deg.

Og jeg deg.

Spill det av igjen.

MEMO

Memo?

Et minne. Et hus. Det venter på deg. Og det gjør jeg også.

Skriv ut.

- Kan jeg få være i fred, Centaur? - Det er alt du ber om nå.

Jeg husker da du og jeg var...

Hvor er koden?

Hei, Tulsa.

Ååå! Du kan også sukke. Felles skjebne er felles trøst.

- Hvorfor trenger du trøst? - På grunn av folkene på skolen.

Det er ingen som er ekte.

- Selv ikke bestevennen min er det. - Og det snakker du om.

Jeg drar så fort jeg fyller 18. Frihet...

"Frihet, bevegelighet, musikk."

- Tuller du med meg, Gardner? - Nei. Jeg skulle gjerne vært med.

- Du har sagt det, og det kan du. - Nei, det kan jeg ikke.

- Nei, du får jo ikke forlate huset. - En takleilighet i Park Avenue.